Hånd-arbeid..

Æ har en kjole..
En blå silkekjole..
Og den va kjøpt inn tell mamma sitt bryllup, så det si sæ sjøl at det e en sånn fin-fin kjole..
En sånn som man bruke tell bryllup, julebord, og sånne store anledninga, der det e naturlig å kle på sæ en galla-kjole..
No e saken den at det irriterte mæ at æ ikke fikk brukt den kjolen mer enn æ fikk, den låg der i skuffa, og blei aldri leita frem..
Så æ tenkte og grubla, og fant ut at det å få den sydd om tell en kjole man kunne bruke ellers, det måtte være tingen.

Æ e ikke flink å sy, og heldigvis dukka det opp ei dama på jobb som driv med søm.
Ikke bare rette sømma førr å sy gardina, men det æ kalle førr finsøm.
Og ho tok jobben.
Velsignade Randi, ho har hevve sæ over gallakjolen, og laga den om tell en kjole æ kan bruke tell det meste.
Det som gjorde at æ fikk trua på ho va så enkelt som at æ såg andre ting ho har sydd på, og tru mæ, ho e flink!
Det e ikke alt kem som helst kan gjøre, men ho har lært søm, og kan handtverket sitt.
Ho har sin egen lille bedrift oppe på olsborg, en liten butikk der ho tar imot klær du vil kvitte dæ med, klær som må repareres, og klær du vil ha sydd om...
Ikke flår ho dæ førr jobben, og du e garantert at det e gjort skikkelig.
Æ syns det va så arti at det fantes en sånn butikk med litt forskjellig i, sko, klær, hatta, lue, ytter og innertøy, ho har så mye gamle fine ting der..
Og ho e ei steikanes trivelig dame...
Men det beste e at ho kan faget sitt... tell fingerspissan.
Både på maskin og det å sy førr hand.


Det e mange sånne fag som e på tur å bli borte, dessverre.. og det e som regel de yrkan som innebære håndtverk som forsvinn.
I dag e klærne såpass billig at vi kjøpe nytt heller enn å sy litt om, vi kjøpe nye sko heller enn å legge på nye såla..
Og de gamle yrkan forsvinn sakte men sikkert.
Æ takke min skaper førr at det enda fins nån få som holde kunnskapen i livet, uten ho ville æ fortsatt hatt en kjole tell altførr mye penga ligganes i ei skuff, en kjole som blei brukt en gang anna hvert år sånn ca.
No har æ snart en kjole æ kan bruke ofte, den e kortere, tilpassa kroppen min, og sydd med omhu og kjærlighet tell søm-faget.
En kjole æ vet æ kommer tell å bruke, en som kom tell heder og verdighet igjen.
Da fikk den ny verdi, og æ lærte ei lekse om det å ta vare på verdien av kunnskap.
All kunnskap e god kunnskap, håndarbeid e god kunnskap.

Av og tell må det en avdanka kjole tell førr å lære sånt.
Og ett rødhåra fyrverkeri av ei dama i midt-troms..
Takk, Randi!