Tankeflukt eller flukt fra tankan

En sånn dag.
Det e ikke mulig å unngå det..
Når det skjer ei sånn ulykke som å miste ett digert fly rett inn i ett fjell så blir vi berørt, hver på vårres måte.
Det e dessverre litt førr mange av oss som har fått føle nåkka liknanes nært innpå.
Æ blei satt tebake tell når æ mista sjef og arbeidskolleger i fjellet Torghatten.
Så man følge med på nyheta, ser litt tv, og æ føle på det som har vært begravd så lenge.
Fremdeles e det sårt.
Å se bildan på tv e sårt.
Da e det greit å gå vekk fra tv ei stund, sette på sæ headset og flykte inn i musikken.
Likevel, det ligg bak.

Ingen av oss e født med nån garanti førr å gå gjennom livet uten å oppleve ulykka, uansett ka slags type.
Etter å ha fått smake på den mørke sia som livet byr på, så rives skorpan fort av.
Og midt oppi det hele, en stille glede.
Over at flyet blei funne.
En stille glede over at været blei bra ei stund.
Lettføtt og flyktig glede..

I dag e ikke dagen førr å trampe framover, idag trår man forsiktig.
Dette e en dag førr å rusle i fjæra, en dag førr å se have vaske mot land, uforstyrra, uforgjengelig..
En dag førr å krype sammen på ett svaberg, og ta en solid "time-out" fra verden.
Tankeflukt kan være mer enn å flykte fra tankan sine trur æ.
Muligens e det ikke så dumt å la tanka og det indre få litt vinga av og tell?
Takk og pris, æ e ikke nåkka ekspert på hverken det ene eller det andre, så det får være opp tell hver og en å finne sin måte å handtere livet på..