La det være helt klart, æ vil ikke hjem enno..
En inderlig god dag har det vært, med utflukt tell enno ett fossefall, med tur, med kos, og med ett kaffebesøk hos det som e på tur til å bli familie..
En hund som vil kose, som tigge godbita, og litt godt å spise gjør godt det også.
No bare rase tankan, og det gjelde å finne det som e positivt, men likevel...
Det føles litt som om æ står klar litt ovenfor her, og e klar tell å kaste mæ med nedover:
Av og tell e livet også som ett sånt vannfall, ubønnhørlig, iskaldt og uten følelse førr ka man ønske sæ.
Jo, æ heng litt med geipen, men forsøke likevel å se det positive.
Æ nyt de siste timan..
Og æ huske smaken av en klase tyttebær..
Også når man vil at klokka skal stoppe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar