Og ute sang småfuglan..

Den natta sov æ ikke mye..
Mesteparten av den blei brukt til å la en finger, eller hele handa få se.
Du pusta ved siden av mæ.
Kom med små lyda, og æ undra mæ på korr du va.
Muligens tenkte æ å ikke forstyrre dæ, førr æ prøvde å flytte mæ litt unna.
Du bare stramma litt på musklan, og holdte mæ fast, i søvne..
Æ huske det va lyst hele natta.
Vi la oss, og blei ligganes å prate.
Avslappa, med en lun varme i praten.
Lun varme under dyna..
Lunk i rommet..
Sommarnatts-stemning, likevel va det ikke helt lyst ute, eller va det gardinan som stengte lyset ute..
Æ e ikke sikker..

Æ låg på sia huske æ..
og du døsa bort, pusten blei dypere, roligere..
Æ hadde ei arm å ligge på, varmen fra dæ.
Handa som hadde strøke mæ på ryggen blei ligganes rolig.
Og den handa mi som va laus brukte æ tell å stryke over hud med.
Lot en finger få følge konturan av ansiktet, handflata fikk stryke forsiktig over hud og muskla.
Ikke sånn at det kila, bare sånn at det va fred.
I det øyeblikket så blei alle spørsmålstegnan til punktum, du va ett landskap æ måtte trekke opp i minnet.
Kartet og terrenget passa ilag..
Du sov..
Hjerteslagan dine va rolig, kroppen va avslappa..
Likevel, sjøl om du va langt borte så holdt du fast.
Ett svakt smil, og ett lite sukk når æ forsøkte å trekke mæ litt unna.
Ei arm som stramma grepet igjen, sjøl dypt inni søvn.
Stillheta rundt, og varmen va bare behagelig.
Det va så enkelt å bare bli ligganes sånn.
Ikke helt lysvåken, men ikke trøtt.
Du fylte synsranda mi, du fylte ut livet med varme.
Og ute sang småfuglan...

Det tok lang tid før æ sovna.