Ei stille stund igjen

Det e søndag, og kaffen sørge førr å få liv i kropp og hode.
Lyda fra naboen fortelle at han har barnehelg..
Typiske barnelyda, små føtter som spring, små stemma som snakke.
Ett og anna dunk..
Og her, her e det lukta av kaffe som får råde, og søndags-stillhet.
Om æ anstrenge mæ så høre æ en som ligg og søndage litt ekstra, stille pust fra soverommet..
Vel fortjent!
Det e stille, det e ro, det e godt..

Temperaturen e akkurat på grensa, men det blir nok tur i dag også!
Nye plassa å se, nye stia å gå, en anna plass å tenne bål.
Men siden sola titta fram, så får æ nok diamanta i dag også..
Og en ny runde med ei ellevill bikkje som vil være med!
Kaffe på termos, litt å bite i, litt søtt, og vann på ei flaske, det skal ikke så mye mer til førr
å lage litt himmel på jord.
Om det e akkurat himmel å kjenne at man e i dårlig form kan jo diskuteres, men den blir bedre førr hver tur.
Alt æ no ønske mæ e ett kamera..
Ett som klare å fange det æ ser, ett som klare å takle lys og skygga, og som kan zoome.
Ja ja, det som vente på nåkka godt, osv..

Hos naboen e det tv-tid, ute e det kirketid høre æ..
Kirkeklokkan har akkurat ringt først gang.
Når kaffen har fått virke ei stund tell så skal dagen få begynne, trur æ.
Men enn så lenge så nyt æ morrastunda, lyd fra nabo-ungan, kaffe og stille pust.
Livet e..
også når det e søndag.