Janteloven og mammahjerta

Akkurat no har æ ei sånn litt sinte-rynka i panna.
Og siden æ hadde ett par paulie ord å bryte ut av mæ, så va det greit å ta det her.
Æ skal nemlig stramme opp ei æ e gla i, her inne!
Æ VET at ho pleie å lese det æ skriv nemlig, så får vi se da om rett dame tar tell sæ det æ har å si!

Altså, ho, og æ har gleden av å være mor.
Vi har voksne unga begge to, og vi e like gamle vi to.
Og i dag så la ho ut en link der en stemme fikk fylle både øran mine og sjela mi.
En ung stemme, med sjel...
Det som gjorde at æ no reagere e at ho på en måte sa unnskyld førr at ho la ut linken der hennes datter sang.
Man skal ikke beklage at man e stolt av ungan sine!
Man skal ikke si "beklage" førr å skryte av ungan sine!
Høre du, snuppa mi????
"sende ett litt sint blikk sørover"

Vi e så underlagt den der forbanna jante-loven at æ kjenne æ vil kaste opp!
Og æ utfordre dokker tell å si nå anna!

Denne dama som det e snakk om her va den som først strakte ut ei hand tell mæ førr mange år siden, ho va nemlig også ikke helt A4, ho va anderledes enn alle andre, og ho våga å si det!
Ho va min, om ikke partner in crime, så va ho den sjela som våga å være like uttaførr som æ.
Ho e, og har alltid vært ei vakker og fri sjel, og æ blir regelrett litt redd når æ ser at ho blir mer sånn som alle andre..

Vi e mødre!
Vi har lov å skryte av ungan vårres!
UHEMMA!!!!
Snøft!!!!
Høre du?????

Sånn, no har æ fått blåst ut av mæ litt..
Og æ våge å si det æ mene, æ våge å risikere at ho blir litt grinat, førrdi æ e gla i ho.. også etter så mange år.
Sånn e det bare.

Livet e..
også førr mødre med fantastiske unga.. <3