Æ va på jobb.
Sammen med ei som har tilknytning tell Forstranda.
Ei det e godt å jobbe sammen med, godt å bruke tid sammen med.
Og så kom det kunda,
ett eldre ektepar fra samme plassen, sjøl om dem va bare der om sommran.
Tilhørighet e så mangt..
E stund seinere kom det enno ei dama, en av de få som e igjen derfra av bestemor sin generasjon.
Ho e en av de som ser likens ut i dag som førr 30 år sia, ho blir liksom ikke gammel den dama.
Smilet e det samme, hjertevarmen e den samme, klemmen e den samme.
Æ vet, førr æ har sprunge ned dørstokkan hjemme hos dem som unge, under oppveksten, i ferian.
Og alltid va det ei brødskiva å få, eller ett glass saft, eller kaffe.
Ei seng om man ville ligge over va det bestandig der.
Korr mange tima æ har tilbragt på divan på kjøkkenet ane æ ikke, eller inne på verkstedet tell mann hennes.
Det lukta så godt der på verkstedet.
Treverk og flis..
Han bygde båta.
Modella av seilskip,motorbåta, æ huske ikke alt, ett pirkarbeid av de sjeldne..
Og æ huska at han alltid hadde tid, når æ banka på og ville se.
Ett fang å sitte i, ei tålmodighet av de sjeldne..
Han tok sæ tid tell å forklare, tell å vise, tell å la små fingra få prøve.
Og på kjøkkenet sto ho, alltid like blid.
Dem va gårdbrukera med båt, på gården uten veiforbindelse.
Ho bestemor blei alltid så gla når dem kom på besøk huske æ.
Skogsveien førr å hente posten endte stort sett alltid med en ekstrasving innom hos besteforeldran mine.
En kopp kaffe og litt å bite i va skikken. :)
Dem va venna førr livet.
Ei påske førr mange år siden sku æ gå på ski innover tell dem, og da kom dem i møte med mæ, begge to.
Det va en nydelig skitur, på tross av ett nesten-møte med 15 elga..
Det viste sæ at veivinga demmes oppe på toppen av den brattaste bakken, vel,den va ikke bare av glede over å se mæ.
De sku advare mæ om flokken med elg æ susa rett førrbi..
ja,ja.. det gikk bra.
No e han borte, det samme e besteforeldran mine, men ho leve enno..
Og enno klare æ å finne tellbake tell streif av barndommen bare ved å få en klem og ett smil.
Livet e..
Heldigvis e livet ofte fullt av goe minna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar