Onsdagsøyeblikket

Dagen starta ikke heilt etter min smak.
Det silregna.
Men no iløpet av dagen har det letta opp, og e en anstendig temperatur.
Første dagen der æ hadde alt ansvaret på jobb med morrarutina gikk helt fint, takk og pris.
Og no e æ nåkka tryggere i jobben, det skal sies.
Men du verden det e mye å huske på.. og lære.

No når æ kom ned til casa del Knauz, så va det helt nydelig.
Heime e der skoen mine står, altså sjelden i ro...
I den bittelille bukta nedenfor her, e det ett yranes liv.
Det kryr av terna, og av lundefugl.
Havets papegøye..
Æ har før sett den fly med nebbet fullt av småfisk, no har æ fått oppleve å sitte
i fjærasteinan og se den i aksjon.

Lunde og terna laga sånn leven at måsen ga litt opp og bærre låg på vannflata og padla rundt.
Bukta kokte av fisk, det va nok nåkka stort som låg under og pressa opp småfisken.
Enkelte plassa vaka det av større fisk, og fuglan stupte som gal.
Her inne ved land ser man bare den minste fisken, men til gjengjeld e stiman så tett at de dekte over
ett tau ut tell ei bøya.
Nåkka si mæ at det e endel fuggel-unga som får bra med mat i dag.
Kor lundefuggeln har reir vet æ ikke.
Den e jo kjent førr å fly langt førr å skaffe mat, la oss no håpe den ikke må fly så altførr langt.

Æ ser ut, og ser stiman med fisk går frem og tilbake i bukta, det koke i vannflata.
Det høres når ett tredvetalls terna e på matauk.
Kanskje dukke selen opp seinere?
Og kanskje, bare kanskje får æ høre blåset fra ei nise..
Det e lov å håpe.
Akkurat no skal æ nyte synet av lundefuggeln.
Og nyte at det e ett stille onsdagsøyeblikk.