Det blå lyset

Det e blåtime i Nordmaling...
Det blå vinterlyset som får mæ tell å ramle i stava over vintern.
Og pussig nok, det e akkurat det samme blå lyset som æ såg i Troms, det blå lyset som låg over fjellan i Målselv.
Nydelig...
10 kalde blå grader ute og klar himmel, sola har streifa fram i dag, det e vakkert og kaldt.

Blåtimelyset gjør snøen vakker.
Blåtimelyset gjør vintern vakker!
Sånn e det bare..

Greinan på trærne har vinter-blonder, de e pynta førr dagen.
Alle som går forbi har kledd sæ etter vintern, her i sverige e moteplagget ei god og varm lue ser æ.
Det e bare å innrømme at vintern her e litt mer kald enn hjemme i Norge, den har flere kalde grader, og ett litt mer stabilt klima.
No har æ fått se området i høstfargan, og æ har fått se naturen her når den e i hvilemodus.
Kanskje får æ se den når Kong vinter drar sin vei, og det begynne å spire, når fuglan lage lyd igjen.
Kem som vet?

Rundt mæ har æ menneska som e tvers gjennom god, menneska som bryr sæ.
En pelskledd venn har æ også fått, en som møte mæ med stor entusiasme når vi kommer på besøk.
Hund e hund, uansett korr i verden.
Det e ikke så mye tvil om at man har havna i en nordisk smeltedigel, særlig når det gjelde maten.
Det går i norsk og svensk og litt finsk mat, siden det e tre land i en og samme familie.
Det blir mye ny mat av sånt!
Men god mat, ja det e det!

Dagan e fylt av varme, sjøl om det høres ut som ett paradoks.
I ti minus så skal det nåkka tell førr å kunne si akkurat det, ikke sant?
Men sånn e det..,.
Førr nån daga siden så fikk æ spørsmålet om æ hadde det bra?
Jo, det e bare å innrømme at æ har det, æ har det skammelig bra her.
En som bryr sæ, en som vise at han bryr sæ, en som e der uansett, det e det som gjør at man kjenne på at
det e godt å leve.
Livet e..
i nydelig blåtimelys også. <3