Det e godt å være ønska på en mandag

Det e utrulig godt å være ønska..
Når man kjenne at det e ekte og ærlig og genuint fra hjertet..
Det å kjenne på følelsen av å være ønska heim, at det sitt menneska og venta på at man skal komme hjem e bedre enn det meste.
Den følelsen e så stor, så varm, og fylt med så mye lys!
Det kjennes ifra innerst i kropp og sjel, og fylle alt.
Å få den hilsninga der det står: velkommen heim tel familien, og det e venna som sende det.
Blir man ikke ydmyk av sånt, så blir man det aldri.

Såpass ærlig skal man være at det va tatt med i betraktninga at nærmeste familien gleda sæ over heimkomsten.
Men den gleden man skjønne e ekte over at man kommer, den e ikke mulig å måle når det kommer fra andre enn familien.
Det e nåkka med det å komme hjem..
Om æ sku ha flytta tell ett anna sted ville det ha blitt ei helt anna historie, det e så mye som følge med det å komme tell en ny plass..
Ting tar sånn tid da.
Men siden det no e snakk om å komme hjem, da e det meste på plass allerede.
Selvfølgelig e det store forandringa også, folk har forandra sæ, fløtta, fått familie, anna jobba, andre menneska har kommet til, det e mange fjes æ skal bli kjent med på nytt, men basisen e der!

Børvasstindan ligg der, uførrandra!
Lyden av Saltstraumen forandre sæ ikke!
Ikke skrikan fra måsen heller..
Og en av de tingan æ har savna aller aller mest her oppe, lyden av ærfuglan...
Dokker kan trur mæ eller la det være, men en av de første dagan æ kommer nedover og det e godvær, da skal æ ned tel straumen, sette mæ på ett berg, lukke igjen auan, og bare lytte tell ærfuglan!
Lyden av måse og terna e det i Troms også, men det har vært svært lite lyd av ea...
Æ skal sette ræva godt ned og kle på mæ solbrillan, holde arman rundt knean, legge hodet på knean, og lytte... lenge...
Æ skal høre på lyden av hjemme..
Bruset av Staumen, støyen fra fly, bila, fugla, og det e ikke usannsynlig at æ kommer tell å gråte en skvett bak solbrillan.

Og æ skal ta mæ en tur på kirkegården førr å hilse på mine som e der, plante nån blomster, og nyte den freden æ vet æ finn der.
Og hvis æ e heldig, så skal æ være med nån goe venna en kveld i båt, trekke opp nån seipinna, og spise fersk straumsei og flatbrød om natta..
Ingen må fortelle mæ at ikke Nordland e vakkert..
Og gleden over å komme hjem e dobbel, siden man faktisk vet at man e ønska hjem.. tell familien som man har fått velge sjøl, og familien man va så heldig å få ved fødsel.
I dag e perlan æ trer på snora veldig stor, og dem stråle ekstra.
Og i dag e det lyset æ har i mæ sterkere enn vanlig, bare fordi man e ønska..

Det e godt.. det e veldig godt..