Hurra førr søkkanes mai! Og hurra førr 17 mai. :)

Og hurra førr at dagen e godt og vel snart over.
Og hurra førr russen.
Blandt anna... :)
Det har vært en  måned med endel artige innslag, de fleste har ungdommen stått førr.
Optimistisk som æ da alltid e så trudde æ jo at det sku bli en sånn "fin kveld førr mæ sjøl" i går, på sjølvaste 16 mai..
Egentlig så va det jo det.. :)
Æ snakka med russepresten tidlig på kvelden, kjørte inn te finnsnes og sjekka formen på han.
Den va da på det "litt ufokusert blikk" stadiet, samt en og anna "jaddadooou".
Men gangfør.
Så bilen blei snudd heimover, og parkert i ei faderlig fart, og æ susa inn og bortimot voldtok kjøleskapet, og skynda mæ å åpne ei øl.
NO sku æ bærre kose mæ.. va tanken hvertfall.
Det fikk æ gjort også, æ kosa mæ veldig gjennom ei heil øl, æ åpna øl nr to, og da ringte telefon...
Prøv å gjett....
Joda, russepresten hadde klart å drekke sæ "prest" igjen.. IGJEN!!!!
Og ære være førr at han har veldig goe venna, som faktisk tok litt ansvar og gav beskjed tell de nærmaste tell å ta sæ av geleklumpen.
Og dennan gangen va det inga bønn, han blei heimkjørt!!
Og ausa inn i gjennom døran her.
Det va liksom ikke nå tvil om formen, og siden klokka va såvidt sein kveld, va det like greit at mora hadde reidd opp senga, funne fram ei bøtte, og ordna ett glass med brus klart.
Reservesøstra, ho "dadda" Iselin va ganske morsk, men blei litt bliar når ho fikk beskjed om korr "tanta" ho va.
Det e da ett nytt ord, en flytanes utgave av "fantastisk".

Han blei putta tell sengs, overlykkelig over å ha fått goe gena fra mamma 1 og mamma 2 og faren, så han slapp å bli dårlig dagen derpå.. hvertfall va det det han håpa på.
Og han fikk klar beskjed om at han kom tell å bli vekt i dag, førr å gå i toget.
Han va akkurat flytanes nok tell å syns at det va greit. :)

Syns han det va greit i morres??? Njææææhhhh... :)
Men han sto opp, uten protesta. Og vi kjørte inn tell Finnsnes, og jaggu fikk han med sæ toget også. ilag med en haug av sine med-russ\skyldige... stryk det som ikke passe. :)
Og så kjørte vi tell Sørreisa, der han og to tell gjorde ett tappert forsøk på å stoppe 17 mai toget, de sætt sæ midt i gata.
Og der satt de.
Og såg 17mai-toget i auan med dødsforakt. :)
Heldigvis, den seansen fikk æ på film!
Det va litt festlig at toget vika unna tre russekledde gærninga midt i gata.
Æ trur faktisk det va absolutt dagens "høydare", synet av ikke mindre enn TO korps som gikk rundt russen i gata. :)

No e heldigvis russetia stort sett over, og det e ikke tvil i mi sjel om at man har gjort nåkka rett når han snur sæ mot mor si og si: Æ har hatt det helt suverent i russetia!
Han har kosa sæ glugg, og æ har latt han få kose sæ.
Russetia kommer ikke tellbake, æ syns de skal få kose sæ med den mens de kan.
Striskjorta og havrelefsa kommer fort nok.

Og tell neste år e det jaggu påan igjen, da e den yngste russ.. ynk!
Men no har æ trening! :)

I år som alle andre år, det beste med dagen e å komme sæ hjem, få av sæ finklean, og sætte sæ med beina i en behagelig posisjon, kaffekoppen, og trekke pusten djupt igjen siden man har fått av alt som stramma.
Litt overskya og småkjølig ute i perioda, men heldigvis uten regn.

Alt i alt, en søkkanes fin 17 mai.

Gratulere med dagen. :)