Forandring fryder?

Stort sett så gjør den det..
Hvertfall de forandringan man ordne sjøl.
Enkelte forandringa fryde mer enn andre, heldigvis!
Æ kjenne at det e ting som endre sæ førr tia, fokuset skifta, fra inngrodd vane tell forventninga om framtia.
Enkelte ting nekte æ å slippe taket i, enkelte menneska nekte æ å slippe fra mæ, andre igjen ser æ liksom bare sakte på en måte blir tåkat og borte.
Snodig..
Mens det e menneska som blir mer og mer tydelig, menneska som får mer og mer plass i tankan igjen.
Fokuset e i endring..

Selvfølgelig e det ett naturlig resultat av at man skal røre på sæ, det e alltid sånn.
De som blir væranes e de som e i livet mitt førr at de vil være der, æ skjønne jo det.
Og selvfølgelig e det nån som har blitt borte etter eget valg, det e også endel av livet.
Heldigvis så kan æ sitte i ettertid og sette pris på de som va der.
På en måte så føles det litt som å kutte strenga, små tynne strenga som har holdt mæ her, de aller tynneste av dem.
Det e ikke alt man kan ta med sæ når man fløtte, menneska lar sæ sjelden fløtte på.
Og per i dag så e faktisk førrventningan om det som skal komme større enn skrekken førr det ukjente, større enn det vemodet æ vet vil komme.
Det e ikke første gangen æ fløtte på mæ.
Det e store forandringa i kroppen på mæ også kjenne æ, æ føle mæ helt utrulig bra, hvis æ ser bort fra den helsikas skuldra da.. :)

Humøret e på topp, og pågangsmotet upåklagelig.
De to siste dagan har vært ei vitamininnsprøytning av de sjeldne, godt vær gjør det med mæ.
Kanskje e det bare godværet, men du verden så deilig det e å ikkje ha tannpina i skuldra, eller i skrapjern-foten.
Æ nyt dagan, æ nyt livet, æ blåse sure folk en lang marsj, æ flire av de som tar sæ sjøl litt førr høytidelig, og æ glede mæ med de som har gode daga.

Ka dokker trur korr fredelig det blir i Troms om ett par mnd??
Og ka dokker trur korr de blir å sutre nede i Nordland da?? :))
Den seinere tia har æ faktisk mentalt snudd litt på tankemønstret, æ har gått fra at æ må, og bør, tell at æ kan, og tørr!
Det va kanskje på tide..
Still gjerna krav te mæ, men vær forberedt på å få kravan mine i retur..
Like førr like. :)

Der e en kropp eller to der nede i Bodøtraktan æ nesten ikke kan vente med å få knorva tak i og klemt nesten skinnflat, Æ gleda mæ sånn tell å få knusklemt de at du verden!
Stine og Simen, be very afraid.... :))
Ja ja, der e endel andre kroppa æ skal knusklemme også, endel familie og goe venna ligg tynt an i så måte.. :)

I dag, i dag skal æ på jobb, gjøre jobben min som vanlig, kjøre hjem som vanlig, og krysse av på kalendern.. En dag nærmere.
Men i mellomtia så kosa æ mæ veldig med godt vær, æ fryde mæ over alle forandringan ute, fryde mæ over livet generelt.
Hm... skal tru om ikke en solid massasje hadde vært på sin plass snart??
Det trur æ, ja.
:))