Stille og rolig? vel...

det e vel mulig å ha ei stille og rolig helg, æ bare lure på korrdan æ skal få det tell.. 

No si det sæ sjøl at det kan umulig bli ei heilt stille og rolig helg med han gjeldsarving heime, og besøk av ho mamma. 

men akkurat no, e det faktisk ei snill stund i heimen. 

Vi sitt på hver sin laptop, det spilles musikk, det blogges, det surfes på nett..

Og det e stille ellers i huset.

Æ førr min del sitt og fundere litt over livet generelt, både pluss og minus.

I natt va det ei som blei sendt tell sykehuset med helikopter, hjertet hennes hadde bare stoppa.

Ho va like gammel som mæ, født samme året. 

No fikk de det igang igjen, heldigvis. 

Det som faktisk skremme litt, e tanken på at det kan skje oss alle.

Heilt uten forvarsel.. 

Og æ e så gla førr at æ ikke veit ka morradagen bringe, eller natta førr den del.

Den store lærepengen det siste døgnet e hvertfall at man skal gripe alle muligheta tell å kose sæ, gripe sjansan tell å få nåkka ekstra ut av dagan, leve mens man kan.

Det ramla inn ei melding tell mæ på tlf i går kveld, den nevnte gjeldsarvingen va på tur ilag med klassen, og han sendte mæ ett bilde fra der han va.. ett skikkelig stemningsbilde av sol, himmel, vann, seint om kvelden.. det va så stemningsfylt at æ blei litt satt ut.

Og etter å ha sett lenge på bildet så slo det mæ at æ hadde fått en sønn som ikke bare sett pris på kveldstemninga, han har vilje tell å dele det med mora si.

Og mora blei lykkelig..

Det e håp førr en ungdom som ser skjønnheta i ei sein kveldsstund i slutten av mai.

Kanskje, bare kanskje har litt av mine evna tell å finne gleden over de små tingan smitta over tell han.

Det e hvertfall ikke den verste arven æ kunne ha gitt videre trur æ.

Livet e snilt med mæ førr tia, æ får så mye ut av dagan, æ glede mæ over alt som skjer, æ nyt livet.

Det e litt som å være 5 år i en godtebutikk, og få lov tell å smake på alt..

Det kommer garantert daga seinere der godteriet e både bittert og surt, men no førr tia så e smaken av livet de lyse lette smakan, de søte gode som man ikke blir lei. 

Søtt, salt og syrlig, men lett.

Æ høre dem fortell at det e visst dommedag i dag...

Tru mæ, panikken tar mæ ikke..

Æ har førr mye liv å leve tell at verden kan gå under de første 40 år.

Så her e det bare å lene sæ bakover, nyte livet, og så bare håpe at det neste døgnet blir rolig.

I morra skal æ på konsert også, så det si sæ sjøl at en dommedag har æ ikke tid tell. 

Det får heller bli ei helg man skal på jobb likevel. 

Enn så lenge e det hvertfall stille og rolig.. 

På overflata.

.