Det går te H.......!! Igjen...

Nei, ikke med mæ.
Førr de som måtte håpe på det, beklager..
Og førr de som holde på å svelge tunga no, slapp av.
Æ har det uforskamma bra.

Det å være ett medmenneske som har en stygg tendens te å betrakte andre, innebære også å erkjenne at man kan kjenne sæ igjen også.
I min forholdsvis store omgangskrets e det endel menneska.. oppegåanes folk med hauet skrudd på rett vei.
Og så e det nån som i likhet med mæ tydeligvis treng samme leksa opptell fleire ganga før de lære på enkelte områda, sjøl om vi har haue skrudd rett på vi også.

Vi e nån som klare å gjøre samme tabben opptell flere ganga, ikke førr at vi syns det e så arti å stå der med salaten te knean, vi e bare litt flink å glømme kofførr det gikk te helsikes sist.
Æ ser andre tabbe sæ ut, og hjertet mitt blør førr dem, særlig når det tabba æ har gjort sjøl.
Det kan virke som om det e en iboanes evne tell å satse på de feile tingan, eller, kanskje ikke de feile tingan, bare feile ting på feil tidspunkt.

Så sitt man i etterkanten og slikke såran, mens man lure på ka som gikk galt.
merkelige greier...
Man labba gjennom livet med store sko, tråkke på nån tær i ny og ne..
Av og tell bør man be ydmykt om unnskyldning, andre ganga kan man be folk fløtte sæ vekk fra undersia av skoen.
Storparten av oss e laga sånn at vi får oss en trøkk i livet, vi ser over skadan, og så røyse vi oss opp igjen og går videre.
Heldigvis har de fleste av oss litt hjelp på veien.
Egentlig så trur æ faktisk at det e vi som tabba oss ut med jevne mellomrom som ende opp som vinneran, vi har lært mye på veien. :)

Det e oftest i forhold tell andre menneska man gjør brølera, det e hvertfall lettest å ta feil der.
Vi hoppe utti det med dødsførrakt, og så glømme vi av og tell at det e flere faktora som sku ha vært tatt i betraktning  på veien.
Ups, i did it again...

Nån få av oss møte oss sjøl på den veien, ikke bokstavelig da, men vi e nån få som møte det man kalle sin andre halvdel.
Ikke sin bedre halvdel, men sin andre halvdel.
Æ har møtt min, æ vet kem som kjenne mæ totalt, fullstendig, kem som e speilbildet mitt.
Den som æ kjenne like godt som æ kjenne mæ sjøl, forskjellan e så små at de e kun ubetydelig.
Det fins nemlig sjelevenna...
Æ tar den handa og rusle ilag med en sånn venn.
Sjøl om det går te H... eventuelt igjen. :)