Den store klassefesten e over.
Jubileum med innlagte testa på korr vi sto på altzheimer-stigen, samt form og kreativitet.
Vi hadde alle en S.
På turen opp tell idrettsbana så gikk æ og tenkte på korrdan det ville bli, om klassekjemien enno va der,
om man kom tell å kjenne igjen gjengen, og æ følte på det å glede sæ stort.
Æ blei ikke skuffa.
I enden av banen sto det mye folk, og gleden og varmen slo imot mæ.
Nån har æ møtt av og tell opp igjennom åran, nån har æ ikke sett siden vi forlot skola førr 30 år sia.
Men varmen fra gamle klassekamerata va nesten ubeskrivelig.
Heldigvis så blei det sånn at den gamle A og B klassen va samla, det va ikke så nøye ka slags klasse vi hadde gått i, det blei ett salig gjensyn uansett.
Komiteen som hadde laga tell treffet har min dypeste respekt!
Æ vet korr mye jobb som ligge bak.
No va det ikke sånn at alle kom, det va endel av folket som mangla, men dem va ikke glemt av den grunn.
Æ trur faktisk alle va nevnt med navn, uten at det e helt sikkert.
Men en ting e sikkert, vi nevnte læreran vårres!
Opptell fleire ganga..
Nån blei huska med mer varme enn andre, og nån lærera fikk nok peppar tell opptell fleire store
helstekte grisa.
Dog, de har satt spor hos oss elevan, hver på sin måte, det skal dem ha.
Aktivitetan som vi sku ha va lagt opp tell formen vårres, eller den antatte formen.
Antagelig så hadde beboeran på nærmeste gamlehjem tatt rotta på oss i så måte. :)
Vi gikk på med dødsforakt!
Eller nåkka som ligna..
Vi satt samla, vi spiste, vi kosa oss med god drikke, vi flira, det va som å gå 30 år tilbake i tid.
Kjemien va definitivt tilstede, alt låg tilrette førr en perfekt dag.
Det blei den.
Vi fikk også nevnt den ene av oss som e gått bort, uten at det blei feil på nåkka måte.
No, i dag, kjenne æ på den varme gleden som har satt sæ dypt i magen, en sånn som blir væranes lenge.
Gleden over alle klemman, de goe samtalan, humoren, galskapen og samværet.
Så inderlig godt e det, å få være en del av, få lov å bry sæ om, få lov å være gla i..
Livet e..
Livet e avogtell litt ekstra takket være andre.
Æ takke førr hver og en av de som va der, og også de som ikke va der.
Og takk til dæ Eva for at du kom og at du va dæ sjøl i lag med oss alle andre som også kom og va oss sjøl. Her va vi ilag med menneska som har kjent oss lenge( i alle fall har vi blitt kjent med de på ny). Vi i komiteen e veldig takknemlig for alle de varme ordan vi fikk, da kan vi kanskje vær komite seinar også! Stor klæm tel dæ fra ho Sigrid!
SvarSlettDiger klem fra hjertet tell komiteeen! :)
SvarSlett