Aromaterapien...

Aromaterapi..
Så har man prøvd det også.
Æ fikk ett gavekort i bursdagsgave, på aromaterapi.
Det har æ gått og gnudd på, og venta med, æ sku virkelig vente te æ "trengte" det før æ brukte det..
No hylte muskla og kroppen i kor i morges, og æ tenkte som så, "no ringe æ".
Som tenkt, så gjort..
Flaksen va jo at æ fikk time i dag allerede.

Så glad og lykkelig og ikke minst forventingsfull dro æ inn te Finnsnes, klar førr å virkelig slappe av og bli stelt med.
Va det etter forventningan?? Nnnnjjaaææææhhhh..
Himmeln veit ka æ egentlig hadde forventa mæ, men en time seinere så gikk æ ut derfra, ikke mer enn sånn passe avslappa, og lukta som ett mygg-lys..
Æ e evig takknemlig førr det gavekortet, og no har æ prøvd aromaterapi, men æ tvile på at æ kommer te å bestille nå time te mæ sjøl seinere.
Opplevelsen va behagelig nok, la det ikke være nån tvil om det.
Æ skreiv i bloggen førr ei ukes tid siden om det å sanse med huden, det å berøre ett menneske uten at det va nå baktanka med det, kun omtanke.
Etter dagens opplevelse så VET æ at æ har rett.

Mens æ låg der på magen så prøvde æ å la være å analysere ka ho gjorde, bare kjenne etter korrdan kroppen min reagerte på olja, og lav musikk og det å bli stelt med..
No e æ ett sånt menneske som blås i om folk ser mæ bortimot naken, æ e ikke så veldig blyg førr egen del, så den der "nesten-naken"biten blåste æ en lang marsj.
Det e heller ikke ett problem når folk tar på føttern mine, æ e ikke spesielt kilen.
Hverken på beina eller ellers.
Æ hadde heller ikke problema med massasje i området der ryggen skifta navn, eller lår eller ellers deromkring.
Men æ har oppdaga en sone på kroppen der æ ikke e vant te å bli berørt av andre enn mæ sjøl, nemlig ansiktet.
Det va e spesiell følelse, nesten på grensa tell intim.. Snodig.
Og æ påstår hardnakka at det å få eller gi en oljemassasje der den genuine omtanken e drivkrafta e mye bedre.
Muligens hadde æ følt mæ meir avslappa om ho hadde brukt ei anna olje, ei anna lukt, kanskje va det musikken som va feil, æ ane ikke..

Det einaste æ e helt sikker på e at sist æ blei knødd opp bakpå ryggen va det så vondt enkelte øyeblikk at æ peip og ynka mæ, og kaldsvetta.. men æ va saccosekk etterpå, avslappa, og æ visste at det va gjort av omtanke, og det va en god følelse.


Æ har lest og studert endel om urta, olje, naturmedisin og ka som kan brukes av det som fins ute i naturen.
Citronella-olja e ikke min favoritt.
Og muligens tenke æ feil, men æ hadde villa spurt om ka slags lukt kunden lika, og om det va nåkka allergia.. evnt  latt folk velge lukta si sjøl..
Det ligg vel litt i navnet, aroma-terapi, det skal vel appellere tel flere sansa enn bare det å bli massert?
No e det absolutt mulig at æ e bare tverr og vanskelig, at mine forvetninga va altfor høy, eller at æ blei litt satt ut av å lukte som ett mygg-lys etterpå..
Men hender som gjør en jobb, som e fullstendig upersonlig, e ikke goe hender..
Det e flinke hender, men ikke goe hender.

Æ vet hvertfall etter dagens opplevelse at æ e minst like flink å massere som enkelte massøra, og æ vet at det blir aldri ett yrke førr mæ.
Gi gjerna de rundt dokker en massasje, men gjør det av ett godt hjerte, ikke uten omtanke.

Da e det faktisk bedre å la det være.
No skal æ nyte at  dama klarte å knø opp de verste muskelknutan, det svir ikke lengre i nakken når æ snur på hodet, og det e jammen nåkka å være takknemlig førr!
Og æ kan si når æ kommer på gamlehjemmet:
Been there, done that.
Didnt get a t-shirt.. :))