Mandag med tyngde..

En mandag som andre..
Men likevel ikke en mandag som andre.
Sjøl om den ene dagen ligne den forrige, så e dæm ganske så forskjellig.
Nye tanka, nye idea, nye erfaringa gjør at ingen daga blir lik, sjøl om det ser sån ut på utsia.
Æ har før irritert mæ over alskens slankereklama, slanke-produkta, slankekura, og slankeprogram..
Og æ har gitt ettertrykkelig beskjed: ligg unna kiloan mine!
Det e mine kilo, mi vekt, min kropp!
Grunn te at æ tar opp det her no e at æ har sett på slanke-krigen på tv, og ja, æ skal være den første te å innrømme at æ syns de har vært flink, som klare å gå så mye ned i vekt, folk har mista over 50% av kroppsvekta si..
Klart dem e flink!
Men æ såg jo ka dem veide før de begynte på slankekrigen!
Det e menneska som trenge det her som melde sæ på sånne program, ikke vi som har nån få kilo for mye..
Og dessuten, kem e det som bestemme at vi har nå kilo for mye??
Reklamen? den spyr æ av..
Æ e ei stor dama, og etter alle målestokka altførr tung..
Æ e like høy no som æ va i 7-klasse, 178 cm, og æ veie kun 8 kilo mer..
men når æ ser på bilda fra da æ veide rundt 70 kilo så ser æ ei tynn jenta, ikke mager, men tynn.
I følge de som har peiling så skal æ veie rundt 65 kilo.
YEAH,  RIGHT!!
Sorry, æ like mæ sjøl bedre sånn som æ e no..
Æ har litt ansikt, æ har litt på fronten, æ har midje, æ har hofta, æ har rumpe og lår, og fryktelig lange bein..
Men det harmonere da??
Den tia æ va tynn såg æ ut som en 4toms-8.... ca to meter lang..
Nei, æ vil heller se ut som æ gjør.
Æ kunne garantert ha vært i bedre form, og vi vet alle at muskla veie mer enn fett, så uansett ville æ ha logge på samme vekta om æ sku slanke mæ og bli oversprek..
Så da blir det hipp som happ.
Æ forlange å få lov å ete den skiva med meierismør, æ kreve å få spise den biffen med saus, Ingen skal få nekte mæ den biten sjokolade når æ har lyst på den.
Æ spis sjelden godteri, lite sjokolade, nesten aldri potetgull, men æ kan gjøre det hvis æ vil!
Det e skremmanes når unge jenta skal slanke sæ fordi dæm klare å få litt hud mellom fingran når dæm klip sæ sjøl i sia, når de skal ned i vekt fordi nån veie mindre enn dem!
Kjære vene, æ vet om folk som e blytung og syltynn!
Det handle om så mye meir enn andel muskla mot fett, eller kor trent man e.. det handle også om tung beinbygning.
Æ blir aldri lett, æ har beinbygning av betong!
Og la en ting være helt klart..  det e mulig moteklær ser bedre ut på ett beinrangel, men einaste grunn te at man snur sæ etter ett beinrangel e for att man e i sjokk over det man ser.
Folk som e naturlig tynn, særlig jentan, vil stort sett alltid ha forma!
Og det e lett å glømme oppi alt av slankehysteri og vektfokusering!
Man må faktisk spise førr å leve, kroppen treng brensel.
Selvfølgelig kan man bli tynn og mager av forskjellige årsaka, men det skal ikke være førr at nån andre syns man e feit at man ska ned i vekt.
Søstra mi sleit i årevis med at ho syns ho va førr tynn, og ho sukka tungt, kikka på mæ og sa: æ vil ha sånn kropp som du...
Æ ville ha hennes kropp... ironisk??
Æ har aldri vært smelldiger, æ har heller ikke vært radmager..
Men æ har hatt for mange kilo, og æ har hatt førr få.. men æ akte ikke å la en reklame fortelle mæ at æ må slanke mæ, eller at æ e førr tung!
Det e det kun en lege som skal få fortelle mæ, og da skal det ha med helsa mi å gjøre.
Man skal unne sæ en godbit i ny og ne, man treng ikke å fråtse hver dag.
Godbitan smake så mye bedre når de ikke blir dagligdags.
Så inntell det blir på moten å se normal ut, så frese æ av reklaman, kjøpe klær i str 44, eller ekstra large, æ spis en godbit i ny og ne, og hånflire av slankeprodukta.
Str på klær og antall kilo e bare tall..
Men æ klare å glede mæ på vegne av de som slit med helsa si, og som klare å gå ned nån kilo..
La det bare ikke bli førr mange kilo, bare nok til at helsa blir bra.
Man blir ikke mer lykkelig av å være en str 36 enn man e som en str 44... det handle om proposjonan.
Fornøyd med sæ sjøl trur æ aldri man blir uansett.

Æ lure på ka æ skal lage te middag....