Fire føtter..

Førr de som ikke vet det, æ har hatt hund.
Ganske mange hunda opp igjønna åran førr å være ærlig.
I nesten alle størrelsa.
Æ har hatt grand Danois, Greyhound, Boxer, og Rottweiler i hus.
Æ har vært "barnevakt" førr alt fra Husky tell Dogo Canary, tell blanding av salamander og røyskatt.
Det har vært ett solid "hund-hus" i perioda.
Den første bikkja æ kjøpte mæ va en Grand Danois, ei tispa som fikk navnet Aiki.
Å du verden...
Æ huske første gangen æ sku te Ørnes å se på hvalpan, vi kom inn på gårdsplassen uttaførr huset og det første æ såg va ei "ruka" som hannbikkja hadde lagt fra sæ.
Æ sto lenge og såg på det her og tenkte: "ka i himmelens navn e det æ gjer mæ ut på?"
Tru mæ, den ruka va diger!
Og når æ da kom inn sto det to digre dyr og såg på mæ mens de logra forsiktig med halen, ei tispa på "bare" 65 kilo, og en hannhund på rundt 90 kilo...
"GULP" e vel ordet æ kom med da.
To tigerstripa hunda, side om side.
Æ bare visste der æ sto og såg på dem at det her va sånn hund æ ville ha, det va rasen førr mæ.
Æ hadde lest og studert alle de større rasan, og va bestemt på en sånn.
Vi va og såg på hvalpan, og æ plukka mæ den hvalpen æ følte va min, det blei ei tigra tispe.
Det første året etter at æ hadde henta dyret va ett slit..
Korr mange tima æ brukte på dressur, trening, og trim har æ førrtrengt, og æ kunne ha brukt tima på å førrtelle om  alle fantestreka ho fant på, korr frustrert æ va mange ganga, og turan vi va på..
Men æ kan fortelle en ting, det e en opplevelse når en hvalp på 45 kilo kommer og skal krype opp i fanget på dæog oppdaga at ho e blitt førr stor, så ho heng uttaførr fanget både foran og bak.
Makan te bebreidanes blikk har æ ikke fått hverken før eller seinar, ho trudde seriøst at det va min feil at fanget va førr lite. :)
nyfødt va ho en halv kilo, 8 uka seinar va ho 10 kilo, og 7 mnd gammel va ho 45 kilo.. dem væks fort!
At hundefolket holdt ut med mæ de første åran æ hadde hund e ett under, æ sporte og grov, masa og leste om hund og dressur, æ sku ha mest mulig kunnskap på kortast mulig tid..
Æ va som en svamp, æ saug te mæ den kunnskapen æ kunne få!
Men så blei bikkja bra tell slutt også da, så nåkka må æ ha gjort rett.
Turan på fjellet va mange, veldig mange.
Men vær klar over det, har du en grandis i huset og været e dårlig, så vær forberedt på en hund du må bokstavelig talt lempe ut førr å gjøre fra sæ.
De har en tendens tell å røyse sæ om morran, kikke ut ett vindu, og e været ufyselig så går de å legg sæ igjen.
Og der ligg de!
Prøv å løfte opp en Grandis på 70 kilo som ikke vil ut.. good luck!
Æ har hatt smarte hunda, og en grandis som ikke va spesielt smart..
Auan va åpen, men det va liksom ikke nån hjemme..
Ja ja, ho va no snill hvertfall.
Og med tell slutt 4 hunda i huset så kan æ love dokker at æ va i god form!
turan på utstilling rundt omkring va mange, man blei kjent med mykkje flotte menneska, og no, mange år seinar så huske æ særlig Boxer-folket med varme.
De e en egen rase menneska de med boxer. :)
Du har det aldri kjedelig i ett hus der det bor en boxer, dem e en gummiball med fire føtter som sprett rundt.
Og æ har tell gode å møte en sur boxer. :)
Den siste bikkja æ hadde i hus va en Rottweiler, og æ savne ho like mye som alle de andre hundan æ har hatt.
Ho hadde det mest fantastiske morratrynet æ nån gång har sett på en hund, der ho låg strødd på golvet om morran.
Æ savne enno lyden av halen hennes som dunka i gulvet når æ sto opp, ho orka ikke røyse sæ engang.
Så lenge ho fikk litt kos, så bærre låg ho der om morran.
Det gikk lang tid etter at ho va borte før æ slutta å høre lyden av halen..

I de seinere åran har æ ikke villa ha hund, æ har ikke tid, eller energi tell å begynne på nytt med alt det innebære med hundehold.
Æ passe heller andre sine hunda i perioda, og når "hund-sjuka" tar mæ fær æ te nån med hund.
En vakker dag skal æ kanskje ha mæ en egen hund igjen, men det blir nok lenge tell.
Kanskje æ sku gå førr den største mynden da, Irsk Ulvehund?
Det einaste som skille ulvehund fra grandisen e faktisk utseende, de e eller veldig lik i gemytt.
Æ må bare være smart nok te å holde mæ langt unna folk som har Rottweiler, de einaste hvalpan æ ikke klare å motstå e rottweiler-hvalpa..
Æ får heller dra en tur te brodern og lære bikkja hannes nån triks trur æ..
Sjøl om sjansen e stor førr at det blir æ som ende opp i hundgården etterpå, ikkje bikkja. :)
Den sjansen trur æ faktisk æ ska ta... :)