Onsdag me ønska..

Det e snart vår... det e mildt ute, og 5 plussgrader.
Vintern virke litt resignert i dag.. æ syns ikke synd på den.
Den har glefsa og bitt fra sæ sia i fjor høst, om han no innser at det e på tide å dra sin vei så akte ikke æ å gråte av den grunn. Tvert i mot!
Av en eller anna grunn så såg æ førr mæ en ospeskog i morrest, og æ kunne høre lyden av ospa.
I mine øya så fins det ikke finere trær enn osp, æ syns dem e fantastisk..
De e de siste som kommer med lauvet om våren, men de e også de siste som slæpp lauvet om høsten.
Og ingen av de andre trærne kan oppvise makan te fargeprakt om høsten, de ser ut som om de står i brann enkelte ganga.
Og ingen av de andre trærne lage en finere lyd..
Uansett kor lite vind det måtte være, om det så e bare en liten snik-trekk i lufta, så e det nok te at ospa rasle...
Man ser at bladverket vibrere, man høre raslinga, og man lure på koffør ikke det e lyd fra de andre trærne.. Æ vokste opp på landet, med gårdsdrift i familien, skoging, dyr og maskina..
Men når æ lukke auan og tenke tebake på oppveksten min, så e det ospa som står fremst..
Det va ospeskog rett bak huset vårres, og æ hadde soverom som vendte mot skogen.
Lyden av ospa e nåkka æ forbinde med trygghet, antagelig e det derfor æ e så glad i den.
På tross av at man e godt og vel halvveis i livet så ramla æ fortsatt i stava over fargeprakten i en ospeskog en høstdag.. så får det heller være at andre syns æ e litt rar.
Æ anbefale alle å gå sæ en tur i en ospeskog en varm sommerdag, om så bare førr å lytte te skogen..
Det e en opplevelse, og kan gi en ro i sjela som vare lenge.
Han pappa hadde ett tuntre som han planta førr mange år siden, ei poppel.
Og æ har en svakhet før de trærne også, men av en helt anna grunn.. Gå ut om sommern etter ett plutselig regnskyll, og lukt på ei poppel.. de lukte helt fantastisk!

En sommer førr nån år siden sto æ opp om morran, heiv mæ på sykkeln og kjørte inn te Bodø på jobb.
Ett lite stykke uttafør byen har de planta poppel langs trefelts-veien, og de trærne e blitt ganske stor.. 
Det hadde regna om natta, men sola va kommet fram, det va blitt varmt og godt i lufta, sjøl om klokka va knapt halv sju om morran.. Og i det æ hadde passert Stille dal, og nærma mæ byen så slo lukta av poppel imot mæ, det lukta enormt!
Æ løfta visiret på hjelmen og fikk nyte den gode lukta, det va stilt på veian så tidlig, og æ hadde det i grunn ikke så travelt med å komme mæ på jobb..
Da sendte æ en takknemlig tanke te han pappa, som lærte oss ungan å sette pris på lukta av ett tre..
Bodø kommune har planta poppel langs hele ruta æ hadde tel jobb, nesten helt utover tell flyplassen, så æ kjente lukta av poppel nesten helt fram tell jobb..
Det blei en flott dag den dagen..
Ho e kanskje ikke så mye å se på, popla, men du verden så godt den lukte..
Æ e kanskje en livsnyter, muligens vil nån riste på hodet av mine særegenheta, men det syns æ e greit!
Andre e muligens hoppanes uenig i mine synspunkta, og har goe argumenta på kofførr andre ting e finere og bedre.
Tell syvende og sist så handle det vel om smak og behag?

Det einaste som e sikkert e at livet mitt vil bli fattig hvis æ ikke sku få høre ospa rasle, eller hvis æ aldri meir sku få kjenne lukta av popla en tidlig sommar-morran..

Det e ofte de små tingan som bestemme korsn dagen blir, det handle vel om å få med sæ småtingan??
Ikke bare se, høre og registrere det som bråke mest, skjær mest i auan og det du ikke kjenne lukta av der og da.
Nåkka må du helt innpå førr å få me dæ.
.
Æ har på følelsen at no e det ikke lenge te vintern må gi tapt, men æ regne med han blir å glefse nån ganga tell før han gjer opp førr i år.
Tell da så skal æ glede mæ over minnet om en tur på arbeid en grytidlig morra.