Amper-lørdag

I dag e æ grinat!!
Ikkje direkte førrbanna, eller sur, men gjennomført grinat!
Det kommer sikkert tell å gå over i løpet av dagen, men akkurat no e æ grinat. Storgrinat!
Æ har lagt inn klage te han Gammelfar om dårlige dela, no e det den svartans skuldra som plage livet av mæ!
Normalt så e det konstant verk, men no e det gått over te tannpina der.
Og da e lunta mi kort.
Verken har æ blitt vant med, den blir bare såvidt registrert.
Og jo meir tannpina oppi der, jo mer sprer skjiten sæ te resten av skroget.
Så no  e dokker advart.
Æ blir neppe å skjære skoltan av nån, men vær forberedt på glefsing!
I dag blir det ikke nån dypsindige formuleringa, eller vandringa i fjæra.
Æ trampe, og si akkurat det som æ meine.
Hvilket æ som regel gjør, sjøl om det e enkelte som ynde å legge ordan i munn på mæ, og synsa og trur og tar fullstendig feil!
Æ har faktisk lov å glefse, å være amper, og å vrenge ut av mæ det æ meine om dettan og hint uten at nån skal tolke mæ ihjel!

Førr de som ikke e klar over det, så blei æ faktisk født rødhåra, med temperament i massevis!
Hårtorva har lysna med åran, og æ har lært å kontrollere temperamentet, men tru mæ, det e der!!
Æ har også lært å være nokså rund i formuleringan, men i dag så kan formuleringan ta rennafart og sykle loddrett ned te han tyrrass, så kan han sette der å være rund!

Vanligvis så e man rimelig omgjengelig, og tar ting på strak arm.
Ikkje i dag!
Og e det nån som har ett problem med det, så sætt dokker på sykkeln!
Det e heller ikke forventa at nån skal forstå mæ ihjel heller, æ forvente ikke at nån skal komme springanes førr å gje mæ trøst og sympati!
Æ e ikke bare solskinnsdaga, æ e gråvær og kuling også! Med innlagte haggel-elinga.
På normale daga så e det ikkje ett problem å takle hverdagen, men æ har svart-skyen henganes over mæ akkurat no, og får bare ta det som kommer.
E det nån som lure på nåkka, så spør mæ, ikke naboen!
Korr vanskelig kan det være??
Hvis man lure på nåkka, så får man kun ett svar med å spørre!
Ikke tolk mæ hit eller dit, æ mene akkurat det æ si, særlig i dag!
Æ e ikke i humør te spissfindige kommentara, innpakka spørsmål, førrsektiga antydninga av nåkka slag.
E det nån så lure på nåkka, så spørr eller hold fred!
Æ e som de fleste andre, æ jobbe og slit, betale regninga, prøve å få regnskapan te å gå opp, kjøre hit og dit, æ prøve å få så mykkje tid æ makte sammen med de æ e glad i og bryr mæ om, uansett kor sliten æ e.
Æ hente mæ like mykkje inn på sofaen hennes Aina som sofaen her.
Der slæpp æ hvertfall å tenke på at æ må ta alt husarbeidet, eller matlaginga og klesvasken.
Det står ikke stempla hushjelp og servitør i panna mi når æ e hos ho.
Ikkje må æ være hyggelig mot noen der heller når æ egentlig har lyst te å glefse.
Æ har kun ett par plassa der æ kan slappe såpass av, når ho fløtte har æ kun en sånn plass igjen.
Tru mæ, æ vet å sette pris på det.
Æ va på vekta hos ho Aina i går, førr første gang siden før jul.
Og det vise sæ faktisk at æ har gått ned en 6-7 kilo.
Æ vil ha kiloan mine tebake!!
Men det blir vel sånn at man går ned i vekt når man spis litt førr lite.
Jo meir verk æ har, jo dårligere blir matlysten.

Man blir ikke feit av å ete paracet og ibux hvertfall.

Og æ får ikke mindre tannpine i skuldra av å glefse innpå her, men e det nån som ikke tåle at æ ikkje e bare solskinn og glede så e det bare å la være å lese!
Så får vi se utover dagen no da, om æ koke over, eller om det verste dampe bort.