Ski e opptenningsved!

Så har æ sagt i årevis.
Ski e opptenningsved!
Og tru mæ, æ har meint det!
Ski e nåkka verdens-eliten går fort på, det e nåkka som e arti å se andre bruke...
Den seinere tia så har æ sett litt på sport, på VM, og jada, æ har heia, blitt litt skuffa, og æ har blitt inderlig førrbanna!
Det blir liksom ikke heilt det store å høre at en norsk skiløper har fått gull, når han bruke det førr å slenge med leppa og være en arrogant oppblåst skjitstøvel etterpå!

Med fare førr å være litt "gammel", så huske æ førr nån år siden når de norske skiløperan va litt ydmyk, de fant sæ ikke ett land å "mobbe" under mesterskapan.
De som gikk ut på ett løp førr å gjøre sitt beste, førr å kanskje klare ett gull, og som gratulerte vinneran om de ikke klarte det sjøl!
Ja, æ snakke om han Petter Northug!
Han e begynt å irritere mæ, tell den grad at æ blir ikke lei mæ om han ikke klare gull!
Nei, det har ingenting med at æ har en svensk kjæreste å gjøre, sånn bare førr å få det helt klart!
Æ irritere mæ over arroganse i idrett, æ irritere mæ over at det skal slenges skjit til motstanderan.
De siste dagan så har æ fått med mæ endel intervju og kommentara på svensk tv, og det e sjelden å høre at det slenges skjit om de norske løperan!
Svært sjelden!!!!
Tvert imot, de skryt, de glede sæ med de norske løperan, og de e flink å sende intervju med de norske løperan..

I særdeleshet så e de svenske skijentan flotte representanta førr sporten.
I motsetning tell...
Jaja, æ får ikke gjort nåkka me hverken det ene eller det andre, men helt ærlig:
æ kommer ikke tell å gråte når han "Petter`n" legg opp!

Livet e..
med og uten ski!!!

Joda, det kan man si!

Og det kan æ si...
At æ har det bra!
Tura i skogen, dog kun tråkk i ei scooterløypa i skogen.
MEN, takket være det samme sporet så kom vi oss opp tell det tårnet som  fikk besøk i høst.

Uten å klatre opp denne gangen..
Stigetrinnan va i glatteste laget førr mæ, så æ feiga ut.
Likevel, brunost-mat og te med honning smakte både folk og hund.
Og godt e det, at man klare å komme sæ ut i marka..
Kiloan e kommet på, og det skal være ett slit å få dem av igjen e æ stygt redd førr!

No e det heldigvis vårstemning i bakkan i disse dager, snyen tine, det e blitt plussgrader og sol.
Æ e på tur å bli vår-yr... trur æ.... muligens e æ bare yr?
Uansett, så lenge sola varme så kan æ også stråle litt!
Livet e..
scooter-spor og ekstra kilo!

Februar-torsdag med fred

Det e torsdag, snart kveld og ei snill stund.
Middagen får godgjøre sæ i kroppen, torsk i form med potetogbroccoli-mos. :)
Smaskens mat!
No e det ei stille stund, lett underholdning på tv, og en og anna samtale med ungan på nettet.

I dag har æ vært inne på mi egen side på facebook og kikka flere ganga på ugla æ fikk bruke som forside-bilde.
Tenk at æ e så heldig å ha ei så kreativ svigerdatter... som har mala ei så fin ugle med kaffe!!
Jo mer æ ser på bildet, jo mer imponert blir æ.
Kaffe???
KAFFE??????????
Sukk....

Det hende det e enkelte små humpa på livsveien tell mæ og mine, men i dag så e æ faktisk nokså lykkelig!
Ikke sånn dyptenkanes overlykkelig, men sånn stille god hverdagsglede, sånn som gjør at man legge sæ om kveldan med en god følelse i magen.

Livet e..
kaffe i kopp, eller kaffe på papir?

Vold eller ikke??

Dagen e temmelig full av temperament!
Det koke under topplokket...
På tross av at flere tima e brukt tell å prøve å tenke rasjonelt, tenke for og imot, så e sinnet fremdeles der..
Æ har lest artikkel netter artikkel, æ har sett video, æ har prøvd å være rasjonell..
Men ikke!!!
Ikke snakk om at æ klare å hoste opp nåkka form førr sinne mot de to som gjorde jobben sin, i staten sin uniform!!
Okei, muligens e æ på grensa tell kynisk her, og kanskje burde æ ha tenkt at: "ka om det va æ som fikk juling"?
Altså, en uskyldig mann e det ikke nødvendig å legge i bakken!
Han legg sæ frivillig!
Og nei, æ syns ikke synd i han!

En kommentar om at det kunne være feil mann, og uskyldig inntell bevist skyldig funka dårlig her.
Bikkja snusa neppe opp feil mann, såpass tru har æ på hundan sin nese-kapasitet.
Og ja, æ hadde sloppe bikkja laus på fyren!
Hylekoret kommer sikkert no om politi-vold, unødvendig maktbruk, og hele den leksa der!
Æ stille mæ på den andre sia og hyle om at ENDELIG fikk politiet tak i fanskapet som overfalle og voldtar, ENDELIG en mindre på gatan av sånt oppsop som voldtar, ENDELIG en som blei tatt!!!
Ka trur dokker ho tenke, ho som blei overfalt??
Trur dokker HO kommer tell å klage på politi-brutalitet??
Eller familien hennes?
Æ har kommentert det før her inne på bloggen, mannfolk som voldtar sku ha vært gjelda!
Muligens kommer æ tell å erte på mæ en haug med menneska no, men æ står førr det æ mene!
Det gjorde ikke saken bedre at det va en mann av utenlandsk opprinnelse som gjorde det her, det føye sæ inn i rekka av det som har skjedd siste året i Bodø, av voldekta.

Hvis det fins nåkka form førr rettferdighet tell, så blir han straffa.. KRAFTIG!!
Neste gang kan det være en av mine nærmeste som blir overfalt.. eller en av dine!
Æ håpe hylekoret rope like høgt om brutalitet når en av deres unga e voldtatt.

Livet e..
å gjøre jobben sin, også når du e politi!

Ett forhold uten forbehold

E det ikke det vi alle drømme om, og håpe på?
Og så få av oss som oppnår?
Æ har vært så utrulig heldig at æ har fått flere sånne.
Og æ har flere sånne.
Det som tåle alt, gir alt, overleve alt.
Det som tåle tid og avstand, det som e det som vare evig.
Æ snakke ikke om kjærlighetsforhold, ikke ett vanlig hvertfall.
Det æ snakke om her e de forholdan æ e i, med de menneskan æ e aller mest gla i, utenom familien, og kjæresten.

Æ snakke om å ha ett inderlig, varmt, nært og bunnsolid forhold tell en venn.
No skal æ ta førr mæ ei av dem.
Sannheta e at æ har flere sånne, men det e ei som skal dras frem i lyset no.
Ei som har ett stort hjerte, ei alltid åpen hand, ett åpent sinn, og en stor kjeft!
Ho e bunn ærlig, tell den grad at om man egentlig ikke vil vite sannheta så skal man ikke spørre ho.
Førr der får du den servert, direkte, usminka og ærlig!
Og det får ho blø førr.. gang etter gang!
Likevel så gir ho sæ ikke, ho e tru mot den ho e, ho e bunn ærlig!
Og DET, folkens, DET e en av grunnan tell at æ elske den dama!
Det e altførr sjelden æ ser ho no.. altførr sjeldent at æ får gitt ho en klem eller prata høl i hauet på ho, men det gjør ingenting!
Vi har det unike forholdet at vi kjenne hverandre, på godt og vondt!
Ett forhold som gjør mæ ydmyk, og takknemlig over at æ faktisk får lov å være en del av livet hennes.. ett forhold som tåle at vi e uenig, at vi ser forskjellig på ting, ett forhold som står fjellstøtt!

Ho sutre, ho syt, ho fleipe, ho spøke, ho leke, ho e fullstendig og total i det aller meste ho gjør.
Og ho e ei løvemor, tar vare på ungan sine, familien sin, uten forbehold.
Ja, ho e vakker..
Ho e lojal, på grensa tell det tåpelige lojal, og æ elske ho førr det!
En humor som e sinnsyk, ho e kreativ, og så "goofy" i perioda at æ lure på ka slags medisin ho bruke..
E det rart man elske en sånn person?
Ho e aldri mer enn en tanke unna, hver eneste dag.
Æ har ett forhold tell ei dame som æ e stolt av, og æ e stolt av at ho vil ha mæ som venn!
Takk, Aina, førr at du lar mæ få være det!
Livet e..
vennskap som tåle alt!

Mysigt kan det kalles også..

Ett  svensk ord som æ like, mysigt..
Som betyr  koselig sånn ca.
Æ like det ordet...
Og sånn e en typisk lørdagskveld.
Mysig...

Dagen har vært en fryd egentlig.
Igjen har det vært "utpåtur-ikkesur".
Snavvel og kaffe i sekken, og veia vi ikke har vært før.
Det eneste negative va temperaturen, det blei litt vel kaldt med 14 minus, og vind.
Landskapet i dag va nytt, faktisk litt sånn "heimekjent"..
Bakkat, kupert, små berg, og en vei som gikk i svinga og krappe kurva.
Det skal innrømmes at det va litt godt å se en skikkelig nedoverbakke, med svinga..

Likevel, uten de store fjellan som bakgrunnsteppe..
Det va blåne bak blåne, en vinterhimmel med skya, ett lappeteppe av blått, grått, litt av den blå og rosa himmeln som vintern kan oppdrive.
Og det va vakkert..

Jaja, det skal innrømmes at det va litt høyde på bergan, hvertfall nån av dem.

Og i bilen va det "mysigt"..
Jo, helgeturan e nåkka æ virkelig sett pris på, uten tvil.
Livet e..
og i dag har det vært mysigt..

Klump i halsen, snørr og tåra..

Gudbedre, at det går an..
Ett tv-program om barnefødsla..
Og æ tørka snørr og tåra!
Å se en barnefødsel på tv va altså nok tell å sette mæ helt ut.

No skal det sies at mine egne erfaringa i så måte gikk veldig enkelt og greit.
4 tima, 3 tima, og 6 tima...
Ikke akkurat nåkka å hyle om, kan man si.
Men likevel, æ kunne sette mæ inn i ka disse damene gikk gjennom, æ kunne føle vean, æ kunne kjenne igjen lettelsen når en ve ga sæ.
Og æ kjente igjen ansiktsuttrykkan tell ho som låg der og sku gå gjennom dettan.
Du verden, æ e gla æ e ferdig med sånt...
Likevel, æ huska godt den følelsen når babyen endelig kom, følelsen av å ha klart det, følelsen som tar helt over!
Det fins ingenting som kan måle sæ med akurat det.
Og det va det som fikk øyan mine tell å flyte over..

En universell følelse, en som bortimot hver eneste mor i verden kan nikke gjenkjennanes tell.
I ett og samme øyeblikk så e man like svak som en kattunge, og sterk som en tiger, klar tell å beskytte det lille livet mot alt og alle!
Og man blir overvelda av følelsa, og tåran trilla..
Jo, det e nåkka som blir væranes resten av livet.
Så her satt æ da, kikka på tv, tørka snørr og tåra, og va egentlig glad førr at æ va aleina her.
Egentlig så må æ flire litt av mæ sjøl, voksne dama, som sip førr en fødsel på tv..
Men det va røranes!

Livet e..
en fødsel minne oss på akkurat det!

Verdien av livet

I flere daga har æ gått og grubla på akkurat det der.
No kunne æ ha skrevet endel om det siste som skjer i politikken, men æ velge bevisst å ikke gi mæ ut på en politisk diskusjon her.
Det e nok av blogga som tar den, nok av sinte opprop om det som skjer, nok av kloke menneska som si nåkka godt gjennomtenkt og dypsindig om det som skjer.
Og da mene æ faktisk både de som e for og de som e mot...

Æ velge å tenke over ka som gir verdi i livet hos de som e mine nærmeste heller!
Og så kan æ prøve å sørge førr å gi litt av det heller.
Det e midt i vintern, det e snø, grått, det e kaldt, det e snart velsigna vår.

Ei stille stund gir så mange slags tanka, om den store verden, om den lille verden rundt mæ, og om dagliglivets små og store gleda.
Og mens kroppen roa sæ ned etter vask og rydding, lukta av vaskemiddel kile i nesen, ja da kan en kopp med kaffe få lage ei snill stund.
Resten av verden kan få seile sin egen sjø i nån minutta trur æ.
Verdien av å kunne glede sæ over små ting e lar sæ ikke måle.
Ikke skal den måles heller.. ikke av andre enn den som glede sæ.
og sånn skal det få bli i dag.

No altså, e det min tur å sutre!

Det e nemlig en sånn dag der æ føle kun førr å sutre.
Æ har ondt i ryggen.. og da sutra æ.
Antagelig så virke snart "dopet", og da slutta æ..
Men akkurat no, da e det sutring som gjelde.

Aubert, aubert, aubert...
Tur i skogen blir det heller ikke, både ryggen og været slo sæ på vranga i dag.
Det har snødd, og det har snødd mye!
Takk og pris at æ slippe snømåking i dag si æ bare..
Skyan heng lavt, det snør tett i perioda, og finværet kan man bare drømme om.
På toppen av det hele så har æ lagt på mæ, æ har en hårsveis som ikke ligne grisen,
og ellers så ser man ut som ett middels takras akkurat no..
Jadda, det går så bra så..

Sånn, no trur æ det e over..
Hvertfall så gidd æ ikke å surke meir!
Livet e..
Også litt sutring!

Og vi dit!

Ut på tur, aldri sur!
Det va gårdagens motto.
I ett nydelig vær, med kaffe i sekken, litt å bite i, og en laus plan om korr veien sku gå..
Og vi dit!
Det skal sies at på turen så gjorde æ som æ pleie, æ les skilt.
Og flire!
Enkelte ord og enkelte navn får mæ fremdeles tell å knekke sammen av latter, men det får bli ett seinere innlegg.
Vi sku besøke nån brue i går..
Og vi dit!
Ei bru va i bruk, nabo-brua va stengt, (uten at det stoppa oss), og den tredje brua va forbeholdt toget.
Tre konstruksjona som va verdt turen altså!
Juvet under de tre bruan va dypt, og elva der nede va frossen, alt vi såg va spor etter ski og en scooter.
Dog, ett flott syn!

Det gledes tell man kan dra tilbake førr å se elva i vårløsninga!
Brua som va i bruk såg så kjedelig ut... helt tell æ fikk se ho på avstand!
Det e høyt her altså... :)

Litt sånn "broene i Bjurholm County". :)

Kremt, altså, den porten kan vi late som om e åpen... :)

Og laaaaaaaaaaangt der nede hadde nån gått sæ en tur på elve-isen...

Æ hadde mæ en samtale med denne karen... han sa ikke stort altså! 

Togan fikk ha si bru i fred, æ tassa ikke ut på den brua nei! Men, æ syns det va litt arti at de hadde malt den lyseblå. :)

Kafferast-plassen.. etter å ha kjørt litt sånn i hytt og pine og søkk og panel, så endte vi endelig opp en plass vi visste korr va hen! Ett nydelig sted! 

Jo, det fins plassa her som gir mæ klump i halsen.. 

Og det fins plassa som gjør at vi ser på hverandre og si: "og vi dit" :)

Livet e.. en lørdag!