Kong vinter ga mæ rosa..

Kanskje har han litt dårlig samvittighet..
Han har strødd sne og frost framførr føttern mine i hele vinter.
Iskalde daga, iskalde netter, han har ikke akkurat vært sparsom med snøen heller.
Joda, litt vakkert har har sendt, men jammen mæ ikke nok tell at det veide opp førr vintern..
Men så..
Heilt ut av det blå, totalt uventa så fikk æ servert blomster av han.
Presis sånne blomster som man ikke kan ta med sæ hjem, sånne som må nytes der de e..

Vi dro på isfiske.
Og etter å ha testa nån områda uten å bli heilt fornøyd, så fnt vi ett område med blank is.
Og æ såg en bukett med is-rose som æ neppe finn flere ganga.
Han strødde de foran beina på mæ..
Nede i isen.

Og den som gikk ned på kne, ja, det va æ..

Kongen av kulde og is lot mæ se at vinter e ikke bare vinter.
Han minna mæ på om at det fortsatt gjelde å se med hjertet, se med mer enn bare øyan.
De timan på isen va spesiell..
Æ rusla litt rundt i havkanten, og fikk servert de praktfulle vinterskulpturan i tur og orden, kreert av kongen sjøl..

Iskaldt blått, hvitt, der sola fikk gjøre sitt..
Dog e det ett par av de svart/hvite bildan som også beskrive synet..

Jo, vintern e vakker.. om man bare ikke ser sæ blind på temperaturen.

Livet e..
en rosebukett av is også.

Svensk kjemisk gerilja-føring?

Det va ei som påsto at det va akkurat det æ har spist.
Sånn som svenskan brukte førr å drive kjemisk krig.
Tatt i betraktning av ka stoffet lukta, så har æ tendensa tell å være enig!
Det e ikke rart at svenskan har rusta ned forsvaret sitt de seinere år, dem treng hverken raketta eller kanona!
De har surstrømming..
Egentlig så hadde æ tenkt å ta nån bilda av elendigheta, men heldigvis så tok akevitten over kontrollen.
Altså...
Etter å ha blånekta å være med på å åpne en boks med surstrømming, så kommer en åpna boks inn i stua, førrbi nesen min, men da va det ikke så ille.
La oss se sånn på det, det blei verre etter hvert!

Heldigvis så tok <3 sæ av å skjære ut filetan av silda, mens æ skrella potet!
De satt der tre menneska og ropa over sæ over at det va rogn i silda, og jubla..
Mens æ LYSTE av skepsis!
Vel.. man tar ett tynnbrød, har på godt med smør, krakka potet, mye løk, legg på små "durta" av surstrømming, legg på tomatskiva, og oppå der, rømme!
OG så trekke man pusten dypt, stålsette sæ, og smake...
Med store dosa akevitt så gikk det greit.. på en måte.
Og det e bare å komme med innrømmelsen med en gang, den rogna va faktisk god på smak.

Det som e litt arti her e at ho mor i huset hadde tent stearinlys i hele huset, førr å "ta bort den verste lukta" som ho sa. :)
Man kan fjerne mer enn fislukta tell hunda med tente lys!
Men lukta av surstrømming sleit de med...
Så tell slutt så henta ho boksen med luftfrisk ja!
Og da vi hadde tassa oss hjem, da forsvant klean i skittentøyskurven så snart vi hadde vrengt dem av oss..
De lukta altså hverken rosa eller fiola!
Meeeen, no har æ prøvd sorten, det skal æ ha!
Kommer æ tell å be om å få sånt en gang seinere?
NEPPE!!
Ja ja.. om ikke anna så smakte plutselig akevitten godt!
Livet e..
kjemisk krigføring på høyt nivå!

Ei stund i sofakroken.

Æ har ei snill stund.
I sofakroken.
Mens æ tenke litt over sånn dette og hint, litt fram og tellbake.
Det mest nødvendige av husarbeid e gjort, og æ trekke pusten litt, og får roa ned kropp og sinn.
Nykokt kaffe i koppen, lukta av kaffe rundt mæ, og no kjenne æ roen kommer sakte siganes.
Dagen har vært god..
Helt fra æ kom sakte flytanes tellbake fra drømmelandet har den vært god..
Det kan ikke bli anna enn en god dag når man våkna med ett par arma rundt sæ, en rolig pust mot hårfestet, og en stemme som mumla om at "vil ikke stå opp"..
Den goe varmen under dyna på morran, en nattevarm kropp som smyg sæ tett inntell, og ett par arma som hold fast..
Det e så enkelt å bare drive med, stryke en rygg, puste sammen.
Alt mens man prøve å unngå å puste førr mye i feil retning.. morraånde e og blir morraånde.
Ingen kan komme og si at det dufta lilja og roser av den ånden!

Og mens sekundan og minutta tikka ubønnhørlig mot det øyeblikket "nu må æ", så gjelde det å nyte hvert eneste lille sekund mens roen enno e der.
Man får en fin morran av sånt, og det har en tendens tell å forplante sæ tell hele dagen.
Sola titta inn ett vindu, det e lyst, det e tidlig ettermiddag, og det e fred.
Nån lys e tent, litt førr kosen sin del, og litt førr å varme litt ekstra i ett litt kjølig rom..
Det nytes ei snill stund, det nytes at æ ikke treng å lage mat i dag.
Likevel... æ kan ikke si at æ glede mæ førr mye tell middag i dag..
Surstrømming...
Altså, korr ille kan det være??
Æ har spist sei som e både 3 og 4 og flere år gammel..
Æ har spist rakfisk..
Gammelsei e snavvel, rakfisk va godt med løk og lefse, samt akevittgele..
Og når hjertet mitt si at surstrømming e godt, ja, da må æ nesten bare tru han?
Eller??
Æ akte å ta mæ nån solide dosa med akevitt.. som æ egentlig ikke e nå gla i.. men æ trur det gjelde å drekke sæ tell mot her!
Om det fins en gud så overleve æ det her...
Livet e..
med akevitt!
KLYNK!!!

Vakker, men lite hjerne..

I dag har æ kikka litt på nån sånne rosa blogga.
Egentlig førr å gjøre ei sammenligning..
Og æ fant den.
The missing link, på en måte.
Altså.. på mange av de såkalt rosa bloggan så handle det mye om utseende, mye om klær, og mye om ingenting..
Det æ si e at det fins mange der ute som skriv om totalt ingenting, godt kamuflert bak han "Krestian Diår", "meibelin", og "gutchi"..
Jada, æ har skreve det feil, og det med vilje! Førr gudbedre...
Platinablondt, eller hvitt, (fritt valg) hår, oransje hud, og store mengda spakkel.. innpakka i "pønt og stæsj", med nån intetsiganes setninga om tur på kafean, butikkan, og shopping, med ett lite "løfte" om at det skal skrives mer i morra..
Og ja, æ innrømme lett at endel av bloggeran e såkalt "pen", men hjelp...
Æ va på tur i helga, og møtte endel individa som minna mæ mye om endel bloggera..
Nydelige øya, og hjerne på str med ei valnøtt!

Bærre se sjøl..
Store øya, tell og med trutmunn..

Og fjær... lange tynne bein, og like mye fornuftig å få ut av dem!

Antagelig så e æ på grensa tell slem, men æ mene det faktisk.
Sånn går no dagan..
Mens livet e..
mer enn strutsefjær og store øya. ..

Gratulere med dagen.. søster

20 mars 2013.
Æ huske 20 mars 1973.
Da va æ plutselig storesøster.
Det e 40 år siden.
Og i dag vil æ bare kveles..
Æ kjenne på en klump i halsen som ligg der hele tia, æ kjente den begynte å forme sæ i går kveld, den e blitt større iløpet av natta.
Humøret e som en regnvåt junidag, småkald, søkkvåt og med skylaget henganes nede på nesen.
Nei, i dag får æ ikke gjort stort.
I dag klare æ ikke engang å leite etter de tingan som vanligvis får mæ i godt humør.
I dag forbeholde æ mæ retten tell å stenge verden ute og være i kjellern.

Æ e sliten i dag..
sliten av å ikke få puste dypt nok, sliten av å kjenne på det som gjør vondt.
Jada, æ vet..
Det e mange som har det sånn, det e mange som har det verre, det e mange som slit i dag også..
Og jada, æ vet at resten av verden tenke at: "skal ho aldri bli ferdig med den sutringa".
Nei, ho skal ikke det!
I dag skal ho ha lov tell å få kjenne på det som e grått og mørkt og tungt, nemlig!
Æ e bare ett menneske, ei lita sjel i en stor verden, ett lite atom i den enorme sammenhengen..
Og det lille atomet som hete Eva vil ikke leke med de andre atoman i dag.

Æ tenke på en bror æ har, som har det like førr jævlig i dag, ei mor som slit enda verre, en familie som også har det tungt.
Det suse i trærne her ute..
Ett mollstemt vindtrekk, som passe tell det lille som e av sol-lys her ute.
Ikke engang sola varme, eller skape lys.
Der det fins en skygge må det finnes lys..
Ikke i dag.
Æ står i den store skyggen, der det e mørkgrått, og kaldt.
Ikke finn æ poesien i en vår, ikke finn æ tonan i det æ ser, ikke orke æ leite etter det heller.
Gi meg handa di ven.. den surre i hodet mitt..
Gi meg handa di ven, når det mørknar..
Sliten..
Lita, sliten, og litt redd førr å stå i skyggen, i mørket.. barndommens mørkeredsel føltes sånn, huske æ.

Livet e..
også i kalde skygga og med korte pust.

Filosofering...

Altså...
Når hodet e dumt, får kroppen lide..
Dette e da ett uttrykk her i sverige tydeligvis.
Det va da snakk om smak, og smakssansen..
Og da kom det opp at siden æ har vært røyker så e smakssansen min nedsatt.. hvertfall tydeligvis.
Og da starta jo hodet mitt å spinne da..
Altså..
Når hodet e dumt?
Vil det si at æ e blitt mer intelligent no som æ har slutta å røyke?
Gikk æ opp nån poeng i uka, eller står æ og stampe på samme stedet?
Vil det si at man må være litt dum førr å ikke røyke?
Æ kjenne mange smarte menneska som røyke...
Og kroppen får lide?
E det ikke smakssansen og luktesansen som får svi først?
Og i følge det norske helsevesen så e ikke munnen en del av helsa vårres, ifm tannlege etc..
Og når man slutte å røyke, får man tellbake all smakssans, eller bare endel?
Når hodet e dumt... joda, æ e jo telldels enig i at det va tåpelig å begynne å røyke.
Så lura æ videre på, får hele kroppen lide?
Eller e det bare enkelte dela av fysikken som kan skylde på at hodet va dumt?
Æ har dårlig rygg... helsikes røyken..
ÅH, vondt i ett kne, det må være røyken..
Avslitte leddbånd, det va røyken sin skyld!
Det hadde ingenting med tresko, grusvei og overtråkk å gjøre! Det va røyken!

No har æ ikke røyka på så lenge at det e svært sjelden at æ har løst på en røyk, men likevel, æ like den tannkremen, sjøl om andre ikke gjør det..
Og æ like fortsatt ikke gin/tonic sjøl om æ ikke røyke..
Vil det si at æ ikke blei nåkka smartere?
Va æ smart nok, eller va æ dum nok?
Ja ja..
Æ får si som æ pleie, æ e blond!
Og her æ e no, så kan æ si at æ e blond, OG NORSK!
Fytterakkern, no kan æ slippe unna med mye altså.. om æ e litt smart.
Se der ja.. kanskje iq-en har steget litt likevel?

Livet e.. ei og anna filosofering..

Det søndages hos "søta bror"..

Det e søndags morran..
Og helt stille..
Det eneste æ høre e ei kaie som skrik ute, og ei sjur som skratta tellbake.
Det e grått og slufsat ute, med litt snø som ramle ned av og tell.
Så fikk æ rett i går, når æ hardnakka påsto at det lukta nedbør og snø.
Sant nok så trudde æ ett øyeblikk att det va tåka i går kveld æ hadde lukta, men æ va tvilanes..
Det lukta nedbør, ikke tåke.

Man vokse ikke opp i NordNorge uten å lære sæ å kjenne igjen den lukta, hvertfall ikke om man har litt kjærlighet tell naturen.
Æ va så heldig at æ hadde en bestefar som lærte mæ sånne ting, som å stole på nesen når det lukta nedbør.
Det blir nok ingen tur idag da...
Ja, ja....
Det kommer flere daga.

Det e helt stille..
Lukta av nykokt kaffe ligg over hele rommet, og æ søndage litt.
Ei stille stund med morrakaffen og data, mens æ titte på den siste galskapen  i avisan.
Og på tross av snøslapset som dale ned ute, på tross av en grå og kald morran så e det en fuggel ute som kvitre mot vår.
Den aller første sangen man legge merke til om våren, den som fylle lufta med løfte om varmere daga.
Snøslaps og tåke har pynta treet uttaførr med is og sne, de små greinan e som ett blondeteppe av is-rose og rim.
I det fjerne ser æ det lysne litt på himmeln, skylaget e ikke så grått, men får lysere nyansa.
Kanskje blir det en fin dag uansett ute?
Inne smyg kaffedufta sæ rundt i romman, like lydlaust som ei katta på jakt..
En liten fuggel kvitre om en vår som kommer..

Livet e..
også når man søndage..

Opp, opp i bergan!!

Og vi dit!!
Ett nydelig vær.. og da kan man ikke klage!

I dag har æ vært på tur på egen hand, så da blei det en liten tur litt lavere i terrenget.. men med sol og fuggelkvitter så va det greit!
Sånne småveia har sin egen sjarm.. om man bare går ut av bilen og oppleve dem!!

Og trean vokse sæ kjeeeempehøy!!!

Så der sto æ, ute i nomansland, og lytta på fuglekvitter, og fikk sol på nesen, og hadde ett streif av vår..

Også de store kjempan gir etter tell slutt.. men stubben sto der enno og vitna om det som va.

Og nede ved havet va alt frossent.. is og snø..

Trur nok de kosa sæ de som va på isfiske, sjøl om vinden beit i nesen..
Jo, det va en fin tur..
Livet e.. sjøl når havet e frossent!

Æ drar gjerne tellbake..

Æ drar så gjerne tellbake dit..
Tell en liten landsby på Gran Canariøya..
En liten plass på vestsia, en liten plass som ikke e ødelagt av hysteriske selgera enno..

Og tell ett hotell som va perfekt i mine øya..

Utsikta va vel ikke allverdens sånn sett, men æ syns det va greit å titte ut, og se rett i palma midt på vintern, og at det va rundt 20 varme grader...

Det ser kanskje ut som om at det e langt ned tell havet, men det tok kun 7 minutta å gå ned gata. :)

Æ va litt fascinert av flisan i gata.. Og som dokker ser så va det ett ganske stort hotell-kompleks. :)

Størrelsen på kaktusan va helt grei, eller??

 En av de små gatan i Mogan, og tell tross førr at det va vinter, så lukta det blomster overalt der nede..

Og det va sjeldent at det va trengsel i smågatan..
man fikk rusle rundt i fred og ro!

Stranda va ikke av de største, og det va aldri smekkfullt av menneska der..

Dessuten så va småbåthavna ett syn!!
Sukk... Den som kunne ha kjøpt sæ ett sommersted her...
Og la det være sagt: Æ bøye mæ i støvet førr busssjåføran på øya...
Gudhjelpe mæ førr nån veia..
Det står respekt av å rygge ned en bakke, med hårnålssvinga, og bila parkert på begge sian av veien..
Jo, hit drar æ gjerne flere ganga!!
Livet e..
også på ei øy i havet!!

Mobbing på ett lavt plan??

Hm...
Ja, korr starta æ??
Saken e den at det e ikke så mye som får mæ mer irritert enn en gjeng med oppblåste damer som trur de e bedre enn andre!
Og æ burde skrevet det der med store bokstava, "TRUR"!!!!
En flokk med damer, antallet e ikke så viktig, en flokk med høns som kakle og klukke og generellt bare lage støy!
Vel, æ har ett par ting å si tell den samme flokken med høns!!
Og æ kalle ikke damene førr høns førr å mobbe, æ bare trekke en parallell, tell det som ligne mest! e det laveste av det lave..

Da har æ ett par spørsmål tell den samme flokken: Ka i svartsvidde helsike e det som får dokker tell å tru at dokker e bedre enn andre?
Ka som får dokker tell å tru at det e greit å hakke på, eller å "mobbe" nån andre?
E dokker enno 12 år og småjente som trur at det e sånn det skal være?
At det e greit å herme etter, gjøre narr av og hakke på nån som ikke snakke eller oppføre sæ som dokker??
Den oppførseln ligne ikke grisen, det e sånn som grusomme idiotiske småjenta holde på med på barne og ungdomsskole!
Eller e saken den at dokker blei mobba sjøl som unge, og no tar igjen på nån andre??
Vel, æ har nyheter førr dokker..
Det stinke like mye når dokker drit, som det gjør av oss andre!
Og sjøl om ikke hele Norge snakke bokmål, eller har lurt en gubbe tell å forsørge oss dithen at vi kjøpe designerklea, så e dokker jaggu ikke bedre enn nån andre!
Voksen kvinnfolk, som ikke klare å oppføre sæ som det, e jaggu nåkka av det kjipeste som fins!
Ett råttent indre har en lei tendens tell å vises uttapå, og e lett å kjenne igjen..
Og kanskje e en eller to av flokken såkaldt "perfekt", men i hovedsak så e det høns som ikke klarte å beholde jobben, eller gubben, som har rynka, sår, arr, valka, grått hår, og e på tur å bli gammel!
Kanskje e ikke intelligensen så høy hos mæ, men man kjenne igjen jævelskapen når den kommer tytanes ut kjeften på ei halvgammel røy!
Neste gang dokker samla hauan i ei klynga førr å kakle, gjøre narr av andre, så håpe æ dokker skalla hauan såpass ihop at hjernemassen får sæ en karuselltur på samtlige!
Fei opp skjiten framførr dokkers egne dørrholl, og se godt og lenge i speilet på dokker sjøl framførr å mobbe andre!
Ja, æ e førrbanna..
Kvinnedag mæ i ræva..

Drømte du?

Stille pust..
Nattstille gate ute.
Mens æ venta på at æ skal få reise inn i søvnlandet, så ligg æ stille og lytta..
Lytta tell ett hjerte som slår rolig, høre på rytmisk pust.
Æ lot fingran få vandre over varm hud, kjente ei arm som va avslappa, ei hand som låg åpen mot mæ.
Og mens du reiste i ett land som va ukjent førr mæ, drømmelandet som va bare ditt, så kjente æ på at det va helt greit.

Ikke vet æ korr du va, ikke vet æ ka du fikk oppleve, men du såg så fornøyd ut..
Det hende at natta ikke bringe hverken hvile eller så mye søvn, men det gjør ikke så mye.
Å få krølle sæ inntell en varm kropp, få lytte tell pusten din, små lyda som kommer, veie opp førr akkurat det.
Og tankan mine får vinga i natta..
Tankan om det som va dagen, det som ska bli en dag, og det som e natt.
Tankan flyr høyt og langt, får mye luft under sæ, og æ kan se ned på ei jord som e mørk og stille.
Små lysglimt som kan være ka som helst..

Natta får vise veien med hjelp av stjernan..
Så underlig godt å la tankan fly i natta, ei mørk vinternatt uten å fryse..
Og mens det kommer ei forsiktig dirranes lysstripe der jorda kurve sæ, så kjenne æ at det e min tur å reise inn i søvnlandet..
Kanskje møtes vi der, kanskje ikke.
Varm pust og søvn e det som sende mæ på reisa mi..
Men æ kan ikke hjelpe førr at æ undres...
Drømte du?

Livet e..
også netter med lite søvn.

Æ e muligens rasist, eventuelt religionist!

Og æ står førr det!
Dagens "happening" som har trigga mæ, e ett stykke som dukka opp om islam, og det å være muslim i Norge.
Ei dame som kom tell landet i -88, og som har blitt norsk, som snakke perfekt norsk, som ser galskapen som e på tur tell å skje.
Grunntanken hennes e fantastisk, alle som kommer tell Norge skal oppføre sæ som om de vil være norsk!!!
Æ kommer til å legge inn linken tell stykket hennes på slutten...

Å si at æ e rasist e vel å ta hardt i, siden æ faktisk mene at alle rasa i bunn og grunn e like god.
MEN, og der e ett men, æ e bevisst på forskjellan i tankemønster og religion!

Og det e det som gjør at man fyre sæ opp over det som skjer i landet!
Tankemønster, religion, skikka, vana, alt det man reise ut av Norge førr å se!
Muligens e æ rasistisk, som ikke ønske midtøstens levesett her i landet.
Men æ mene, fra dypet av sjela, at om innvandreran ikke e fornøyd med dette lille landet vi har, så kan dem pelle sæ heim igjen!!
Det e ikke mange vi drar inn i landet etter håret, etter som æ veit!
En klok mann sa engang at religion e rota tell alt ondt!
Høres ganske så riktig ut, ikke sant?
Når islam blir snik-innført, det kommer stadig nye ting som ikke e norsk inn i styre og stell, ja da blir æ forbanna!!
Æ minne bare på om ka som ville ha skjedd om vi sku reise ned til midt-østen, eller ett hvilket som helst land, og krevd å få ha vårres skikka, skola, religion, alt det som e den norske frie grunntanken!
Kofførr i herrens navn skal vi godta at musliman tvinge gjennom sine skikka??
Skal vi begynne å steine de som ikke vil spise ribba???
Eller skal vi skyte den som nekte å ta ei dame i handa???

Vanligvis så har æ ett forholdsvis "laid-back" forhold tell det som skjer, men det va en ting ho skreiv som beit sæ fast: "korr skal æ flykte om 10-20 år når islam e blitt en grunnreligion i Norge?"
Det e ett godt spørsmål..
Ka skjer når vi jentan i Norge ikke skal få gå uten slør, førr det kan "støte" muslimske mannfolk??
Eller at vi ikke skal kunne få ha de jobban vi vil, førr at de e forbeholdt muslimske menn??
Antagelig e det nån som trekke på smilebåndet no og syns æ overdrive, men om man tenke sæ om, så e det faktisk ikke usannsynlig!!
Og mens man rope opp i resten av verden om korr human vi e i Norge, korr hensynsfull og raus vi e, så går vårres eget levesett sakte tell helsike, en bitteliten ting om gangen..
Først forsvinne de små rosa grisan på veggen i ei barneavdeling på sykehuset, så får vi ikke si nei til moskean, siden det e religionsfrihet i Norge..
Halal-ribbe blir vel det neste!!
Og julenissen får turban, mens ho askepott må knaske tre nøtter med sløret på.
Jau, mannskjit!!
Æ har jobba sammen med innvandrera, muslimske sådan, men det skal sies at det fins nån som faktisk bruke vettet av dem.
Muligens hadde æ bare flaks, men de æ har jobba sammen med va skikkelige folk!
Og tru mæ, hadde nån av dem avbrutt jobben førr å slenge ut ei bønnematta midt i stresset, så hadde de antagelig havna midtfjords, godt innrulla i den samme matta!

Æ håpe så mange som mulig les det dama skreiv, og tenke over hvilken vei vi e på..
Livet e..
med og uten religion!!

http://pluss.vg.no/2013/03/02/1139/yXVMnU

No e æ drit lei...

Altså, da mene æ dritlei!!
Møkkelei vinter, sny, kulde, is, vind. snykov og slaps..
Æ e så lei at æ vil kast opp!!

Så æ tar mæ sjøl i handa, lukke øyan, og tassa mæ en tur i fjæra mi.
Og det fine med ei mental fjæra e at den e fremdeles grønn, og varm!
Æ glede mæ tell det blir på ordentlig, og ikke bare en "mental-tur".
Æ vil sette kursen ned mot havet, æ vil kippe av mæ skoen og tusle langs en grusvei..
Kjenne småstein og grus under fotsålan, og gressstrå som kile på leggen i vegkanten...
Høre lyden av småfugla og insekta, og se måsen og terna fly lavt over havflata.

Æ glede mæ tell å tasse i knehøyt gress, finne en sti som nesten ikke vises, og kjenne havlukta fylle nesen og sjela!
Varm, dirranes varm sommardag..
Kjenne gresset e kjølig nede ved bakken, at fotbladet møte fuktig luft nede i gresset, fukt etter natteduggen.
La det gå automatikk i å unngå brenn-neslan, de svir fortsatt..
Æ vil høre bølgeskvulpan bli sterkere i lyden førr hver meter, høre terna skrike tell maken om småfisk, og høre suset i trærne.
Salige lyda, salig fred, salig årstid..
Ett lite brus hver gang bølgan trekke sæ tellbake mot havet, sand og skjell lage også sin lyd..
Æ vil kjenne solvarm skjellsand under føttern, ei tua med gress som stritte mot alt og alle, tang som sklir når æ trør på den..
Og æ vil kjenne lukta av solvarm tang, se en tarelegg som danse i havflata, se ørna fly høgt over ett lite stykke land, totalt uten å bry sæ..
Æ vil sitte på ett berg, høre nisa komme opp førr å blåse, se blomster som nikke i sommervind!

Æ vil, æ vil, æ vil....
Det skjære i hjertet at det e lenge tell den tid, men eneste trøsta e at det kommer..
Livet e..
å kunne rusle ei sommerfjære en vinterdag.

Vintern glefse!

Jammen fikk Kong Vinter siste ordet i dag!
For første gang siden æ tassa mæ over grensa så har vintern stoppa alle planan.
Det blås mer enn æ sett pris på, og snøen kove i alle retninga!
Med andre ord, det e ikke så forsvarlig å kjøre i dag.
Tatt i betraktning av at planan førr dagen gikk i vasken, så e det like greit at det e såpass ille som det e.
Men i morra e det atter en dag...
Det e ikke så kaldt at det e nåkka krise, men snøkov e ikke akkurat det artigste æ vet.

Vel, vi prøve i morra..
Æ vil tel Umeå, æ vil at vi skal på "Tropikhuset", æ vil se slanga, edderkoppa og øgla på nærmest mulig hold!
Men det e nån tima tell..
Så da gjelde det å finne de gyldne øyeblikkan i hverdagen heller enn så lenge.
Det e lørdag, det e fred, skiløp på tv, "hjertet" kose sæ med barnehelg, og æ kjenne på det å ha ei lita tulle
rundt mæ.
Kortspill, brettspill, "jenteting", det e gull i kantan på en sånn dag.

Jo, det kommer perla tell en livstråd også når vintern vise fram den sinte sida si, og i dag ser æ det e perlemor med gull i kantan.
En sofakrok, en kopp med kaffe, ei god stemning, og fred i huset..
Livet e..
i snøstorm og med gullkanta perla...