Langs veien

Der e mye skog langs veian.
Og mens granskogen står stille og taus og vokte det livet som e inne der, så står kjerr og selje ytterst, dekt med sne, og lage skjul..
Skogen står tett enkelte steda.
Så tett at sneen ikke får lagt sæ så dyp under greinan.
Og når man kjøre forbi, så e det så lett å se sæ lei på "den evige skogen" overalt.
Det e sjelden æ ser mæ lei.
Julekort-stemning, snøtunge grantrær, og iskrystalla som pynte opp gress, strå, og tynne greina..
Naturen har sin egen måte å pynte sæ på førr den som vil se.
Ei bua gardin av greina og sne, vakkert dandert langs veien, ikke får man se sånn pynt andre steda..

Ei heller får man se maken tell lyssetting som det en vinter klare å oppvise, uansett korr dyktig lysmestern e!

Lys, skygga, snøtung bjørk og ei stund ute, jo, det e sånn man får perla på livstråden av.

Man trår stille i sånn natur..
Og erkjenne at vintern e vakker.

Lyden av en vår som kommer

Det va den æ hørte i dag.
Lyden av fugla.
De siste dagan og ukan har det vært lite fugla å se, og enno mindre lyda av dem.
Men i dag så hørte æ de.
En av årsakan tell at det blei lagt merke til, e at to daga ute i skogen så hørte vi ingenting..
Det eneste vi såg va ei rypa som flaug, og mye spor etter tiur og rype.
Spor etter rein og elg, hare og rev, men det va merkelig stille i skogan.
Men i dag, når været e heller tvilsomt med sludd og nesten 0 grader, da fikk æ høre fugla.
En flokk med kaie e i området, og de lage lyd.
No e det ikke lenge tell det blir vår!
Sa ho, optimisten... :)

Det spørs om de e enig, de som ikke kommer sæ over fjellan som e stengt pga uvær..
Ja ja.. det går vel over denne gangen også.
Helga har vært nydelig...
Helt nydelig!
Og værmeldinga førr neste helg va enda bedre!
Da blir det mer tur!
Hvertfall om været holde..
Og det gledes...
Livet e...
med lyd fra en kaie-flokk!

Ei stille stund igjen

Det e søndag, og kaffen sørge førr å få liv i kropp og hode.
Lyda fra naboen fortelle at han har barnehelg..
Typiske barnelyda, små føtter som spring, små stemma som snakke.
Ett og anna dunk..
Og her, her e det lukta av kaffe som får råde, og søndags-stillhet.
Om æ anstrenge mæ så høre æ en som ligg og søndage litt ekstra, stille pust fra soverommet..
Vel fortjent!
Det e stille, det e ro, det e godt..

Temperaturen e akkurat på grensa, men det blir nok tur i dag også!
Nye plassa å se, nye stia å gå, en anna plass å tenne bål.
Men siden sola titta fram, så får æ nok diamanta i dag også..
Og en ny runde med ei ellevill bikkje som vil være med!
Kaffe på termos, litt å bite i, litt søtt, og vann på ei flaske, det skal ikke så mye mer til førr
å lage litt himmel på jord.
Om det e akkurat himmel å kjenne at man e i dårlig form kan jo diskuteres, men den blir bedre førr hver tur.
Alt æ no ønske mæ e ett kamera..
Ett som klare å fange det æ ser, ett som klare å takle lys og skygga, og som kan zoome.
Ja ja, det som vente på nåkka godt, osv..

Hos naboen e det tv-tid, ute e det kirketid høre æ..
Kirkeklokkan har akkurat ringt først gang.
Når kaffen har fått virke ei stund tell så skal dagen få begynne, trur æ.
Men enn så lenge så nyt æ morrastunda, lyd fra nabo-ungan, kaffe og stille pust.
Livet e..
også når det e søndag.

Ei tante skriv ett brev

Tante sin lille..
Du va det.
Siden æ ikke får sagt det tell dæ, så skriv æ det i bloggen heller.
Du sku egentlig ha fylt 23 i dag.
Sånn blei det no engang ikke..
Æ har ei formeining om at du titta ned tell oss, og si: "slapp av, æ chille med englan"..
Vi e en hel familie som savne dæ, la det være helt klart.
Vi vil heller at du sku ha "chilla" med oss i dag.
Men antagelig så blir det ett heidundranes party der oppe, du og han onkel Jan sørge nok førr det, antar æ.
Ska vi ta alvoret først kanskje og bli ferdig med det?
Æ huske den dagen du kom tell, førresten, som om det va igår.
Æ har aldri løpt trappan så mye på ett hotell hverken før eller seinar, fra baren, og ned i resepsjon førr å ringe ett sykehus.
Og det satt sykt med folk og venta i baren, sammen med mæ, på at du sku bli født.
Antagelig så har det vel ikke vært meir jubel nån gang førr en fødsel enn da æ kom opp siste gangen og sa at det va kommet en gutt.
Æ va dødssliten og edru, takket være dæ.
Så kom æ nordover..
Og falt pladask.
Tante sin lille..
Du va det da.
Du sov best når du fikk ligge oppå tanta di og sove, kan æ fortelle dæ.
Alle bildan vi har av dæ som baby e dyrebar, men favorittebildet mitt e av dæ når du snorka oppa brystkassen min i sofaen.
Så blei du større, men uansett så va du tante sin lille..
Huska du når æ sku lære dæ å skyte med hårstrikk?
Når strikket ramla på gulvet, og du sukka tungt og kom med utsagnet: Herregud, korr dårlig det va..
Det va strikket som va dårlig!
Æ bruke enno den setninga, tell forskjellige ting som æ ikke får tell.
Herregud korr æ savne dæ!
Du e det såreste i livet mitt, den ene tingen æ ikke klare å snakke så høyt om.
Æ drømte om dæ og mammaen din, men du va ikke så tydelig som ho va i drømmen.
Og æ huska at æ va så redd førr at du sku bli borte førr mæ...
Dokker kommer ofte tell mæ i drømman, og æ blir like utslitt hver gang.
Utslitt av å sørge..
Korr mange ganga æ har ønska at æ kunne skru tia tellbake ane æ ikke, men det e ofte.
Og i alle disse åran så har æ forsøkt å se førr mæ korrdan du ville ha sett ut, om du hadde fått beholde livet.
Æ har sett dæ førr mæ på alle sånne merkedaga, første skoledag, konfirmasjon, 18-årsdagen, alle de tingan som ikke vi fikk være med på.
Og det som har gjort det mulig e ett søskenbarn på Fauske, som har vært uhyggelig lik dæ i alle år.
Men no, i dag, så klare æ ikke å se førr mæ korrdan du ville ha sett ut..
Alt æ e sikker på e at du ville ha vært nydelig..
Og full av humor, full av spilloppa, full av livsglede.
Æ kan ikke fatte og begripe at ikke du sku få bli mer enn 5 år, det overgår min forstand!

I dag blir det satt blomster og lys hos dæ, det vet æ at det blir.
Æ håpe du stryk en onkel over kinnan når han kommer..
Han savne dæ like mye som oss andre, om ikke en tanke ekstra...
La han onkel Jonny få høre ekkoet av lattern din i vinden, og la han få føle at du e der, e du snill..

Æ savne dæ, tante sin lille!
Og æ si tell dæ som æ alltid sa tell mammaen din:
"Always remember i love you"

En rosa blogg

Å gud bedre...

No e det fare førr at æ gjentar mæ sjøl, men GUDBEDRE!!!! 

"dokker må like bloggen min, ellers blir æ aldri lykkelig mer"

SEEEEEEEERIIIIIIIIIIØØØØØØØØØØØØST?????????????

Æ kjenne æ blir kvalm, uvel, får åndenød og svette tær!!! 

Altså, seriøst?

Korr rosa, fløffy og kvalmt kan det bli??

"æ spis bare baby-mat"

"æ bare må ha de skoan tell 3 tusen krona"

16 år gammel, og 10 i hodet!!!!

Æ blir kvalm...

Ho e hysterisk redd førr å være førr feit, så ho spis bare baby-mat! 

Og klærne må være baby-rosa...

Og om noen ikke like det ho skriv, ja så skal ho gråte i tima, eller så e vedkommende ei bitch!

Og det her bruke folk tid på å lese??????????

Æ spyr!!!

Det har vært skrevet endel om de rosa bloggeran, så æ fant ut at det måtte sjekkes.

Aldri meir! 

Og at læreran e "ei bitch som ikke skjønne at æ må fikse sminken"..

Korr i himmelens navn kom det fra??

Vet dokker ka som skremme mæ enno meir??

At de her jentan faktisk har foreldra som lar dem holde på sånn!! 

Ett lite sitat tell:

"Hvis æ ikke får den nye buksa, så vurdere æ å begynne med selvskading"

Gudågudågud...

Kan nån gi ho en kniv?? 

Sku ho skjære feil, å kutte av sæ topplokket, ja, så e det ingen skade skjedd...

Livet e..

men IKKE rosa!!! 

Språktrøbbel...

Å gudbedre...
Her e ett strålanes eksempel på språkvanska.
Altså, æ har en haug med søskenbarn.
Og når æ fortell om familien, ja, da si æ at det e ett søskenbarn.
Men, her i sverige får det ei helt anna betydning.
Ett syskons barn..
Altså en niese eller en nevø.
Men det æ mene e min tante eller onkels barn!
Så æ har ett evig slit med å snu hodet på oss begge to her, førr mine søskenbarn e ikke min brors barn, og ei tante e ei tante uansett om ho e søster til mamma eller pappa!
Ikke moster eller faster, ikke morbror eller farbror.
Onkel- tante!
Gulp!!!!

Og "søsken", det e en felles betegnelse førr en søskenflokk.
Æ går jo ikke rundt og spør om folk har mange brødre eller søstre, æ spør om de har søsken.
Men i sverige har man ett "syskon", uavhengig av kjønn.
E det rart æ blir forvirra???

Dette e da bare dagens lille forvirring enn så lenge, de kommer som perla på ei snor om dagan.
Så, dokker som e mine søskenbarn, ikke e dokker syskons barn, men mine "kusiner".
Å forklare at ei kusine i norge ikke har tut, men innlagt rørsystem e jaggu ett strev.
Og en fetter, vel det blei tell nåkka uanstendig tell slutt.
Så om æ no har med mæ hjertet mitt tell norge, møte ett søskenbarn av hann-kjønn og presentere vedkommende som "min kusin", så slit no ikke øran av mæ.
Gjør æ det ikke så trur æ brodern har ett forklaringsproblem, som har produsert ett "syskons barn"..
Djiiiiises si æ bare!

Språk e arti!!
Livet e..
når man har kusiner med tut!!!

Bli sett, førr en hver pris?

E det sånn det e?
Å være på facebook førr eksempel.
Her om dagen så leste æ ett stykke om en som hadde tatt ett oppgjør med sæ sjøl, og med det å skrive status.
Æ kjente mæ litt igjen...
Men i motsetning tell mange andre så har æ ikke det behovet førr å la resten av verden tru at æ leve i ett lykkeland bestandig.

Andre leve ett liv som e perfekt om man ska tru det som står på statusan, eller de unne sæ ett glass rødt, eller biff eller ka som helst stadig vekk.
Folk trene som gal, de har perfekte unga, de kjøpe sæ alt mulig nytt.
Folk elske sin ektemake, takke førr den goe naboen, og vise bilde av det perfekte husdyret.
E det sånn det e?
Vil vi bare bli sett som perfekt, eller e det sånn at vi bare vil bli sett?
Æ ane ikke..

Æ e heldigvis ikke perfekt.
Æ e av og tell gørre lat, det flyt rot rundt mæ, hybelkaninan flekke tenner mot mæ, æ fis og æ rape, svette og stinke, og æ e hverken pedagogisk eller logisk.
Det har hendt at æ ønska både naboa, "ektemake", unga og husdyr dit det e ekstremt varmt og eiern av plassen har horn og gaffel.
Æ har klynka og sutra, om alt mellom himmel og jord.

Da e det ikke så vanskelig å se at kanskje æ ligna mer på "de fleste" enn æ har lyst å innrømme.
Å sutre offentlig e vel også ett ønske om å bli sett?
At det man skriv og poste offentlig blir lest og registrert?
Spørsmålet e vel om man egentlig tenke over kem som registrere...
Og æ lura på om det sitt nån ett sted og irritere sæ over stadige nye statusa man legg ut, eller innlegg her i bloggen..
Ikke det at æ bryr mæ så mye om akkurat det, men på sæ sjøl osv...

Ikke har æ tenkt å love at æ skal roe mæ ned med statusskriving, ikke skal æ legge ned blogginnleggan heller.
Men æ undres jo om æ virkelig e en del av en "saueflokk", og breke med alle de andre sauan?
Eller e det ett sunnhetstegn at man faktisk stoppe opp og vurdere ka man holde på med?
Æ ane ikke det heller.

Enn så lenge så si æ som æ pleie:
Livet e..
også når ingen ser mæ.

Janteloven og mammahjerta

Akkurat no har æ ei sånn litt sinte-rynka i panna.
Og siden æ hadde ett par paulie ord å bryte ut av mæ, så va det greit å ta det her.
Æ skal nemlig stramme opp ei æ e gla i, her inne!
Æ VET at ho pleie å lese det æ skriv nemlig, så får vi se da om rett dame tar tell sæ det æ har å si!

Altså, ho, og æ har gleden av å være mor.
Vi har voksne unga begge to, og vi e like gamle vi to.
Og i dag så la ho ut en link der en stemme fikk fylle både øran mine og sjela mi.
En ung stemme, med sjel...
Det som gjorde at æ no reagere e at ho på en måte sa unnskyld førr at ho la ut linken der hennes datter sang.
Man skal ikke beklage at man e stolt av ungan sine!
Man skal ikke si "beklage" førr å skryte av ungan sine!
Høre du, snuppa mi????
"sende ett litt sint blikk sørover"

Vi e så underlagt den der forbanna jante-loven at æ kjenne æ vil kaste opp!
Og æ utfordre dokker tell å si nå anna!

Denne dama som det e snakk om her va den som først strakte ut ei hand tell mæ førr mange år siden, ho va nemlig også ikke helt A4, ho va anderledes enn alle andre, og ho våga å si det!
Ho va min, om ikke partner in crime, så va ho den sjela som våga å være like uttaførr som æ.
Ho e, og har alltid vært ei vakker og fri sjel, og æ blir regelrett litt redd når æ ser at ho blir mer sånn som alle andre..

Vi e mødre!
Vi har lov å skryte av ungan vårres!
UHEMMA!!!!
Snøft!!!!
Høre du?????

Sånn, no har æ fått blåst ut av mæ litt..
Og æ våge å si det æ mene, æ våge å risikere at ho blir litt grinat, førrdi æ e gla i ho.. også etter så mange år.
Sånn e det bare.

Livet e..
også førr mødre med fantastiske unga.. <3

Det blå lyset

Det e blåtime i Nordmaling...
Det blå vinterlyset som får mæ tell å ramle i stava over vintern.
Og pussig nok, det e akkurat det samme blå lyset som æ såg i Troms, det blå lyset som låg over fjellan i Målselv.
Nydelig...
10 kalde blå grader ute og klar himmel, sola har streifa fram i dag, det e vakkert og kaldt.

Blåtimelyset gjør snøen vakker.
Blåtimelyset gjør vintern vakker!
Sånn e det bare..

Greinan på trærne har vinter-blonder, de e pynta førr dagen.
Alle som går forbi har kledd sæ etter vintern, her i sverige e moteplagget ei god og varm lue ser æ.
Det e bare å innrømme at vintern her e litt mer kald enn hjemme i Norge, den har flere kalde grader, og ett litt mer stabilt klima.
No har æ fått se området i høstfargan, og æ har fått se naturen her når den e i hvilemodus.
Kanskje får æ se den når Kong vinter drar sin vei, og det begynne å spire, når fuglan lage lyd igjen.
Kem som vet?

Rundt mæ har æ menneska som e tvers gjennom god, menneska som bryr sæ.
En pelskledd venn har æ også fått, en som møte mæ med stor entusiasme når vi kommer på besøk.
Hund e hund, uansett korr i verden.
Det e ikke så mye tvil om at man har havna i en nordisk smeltedigel, særlig når det gjelde maten.
Det går i norsk og svensk og litt finsk mat, siden det e tre land i en og samme familie.
Det blir mye ny mat av sånt!
Men god mat, ja det e det!

Dagan e fylt av varme, sjøl om det høres ut som ett paradoks.
I ti minus så skal det nåkka tell førr å kunne si akkurat det, ikke sant?
Men sånn e det..,.
Førr nån daga siden så fikk æ spørsmålet om æ hadde det bra?
Jo, det e bare å innrømme at æ har det, æ har det skammelig bra her.
En som bryr sæ, en som vise at han bryr sæ, en som e der uansett, det e det som gjør at man kjenne på at
det e godt å leve.
Livet e..
i nydelig blåtimelys også. <3

Vintern 2013, året e starta!

Det føles litt som om året har tjyvstarta litt uten mæ.
Æ heng litt etter, og lure på om det e glatt under skoen, sidan dagan sklei forbi litt førr fort.
Vanedyr, kontrollfreak, og totalt uttaførr om dagen..
En hardnakka forkjølelse får ta skylda.
Netter uten søvn, hosting og harking, man blir litt sånn uttaførr av sånt.

Egentlig så e det vel en influensa som riv litt, men det høres mer ufarlig ut med en forkjølelse.
Febern har gitt sæ, og den verste verken, men det heng i enno, svineriet.
Halsvondt e oppskrytt kjenne æ.. piggtråden ligg enno rulla sammen rundt luftrør og stemmebånd og riv i systemet.
Når man da e to stk som går å hangle sammen så e det faktisk ei trøst.
Felles skjebne, og alt det der...

Og ute va det sol i går..
Æ skvett tell like mye hver gang æ kommer ut og får sola midt i fleisen!
Sol, på denne tia??
Så vakkert...
Det nytes!

Skogen e full av snø, det ligg på bakken og på greinan, og sola laga ett hav av diamanta i frosten.
Rimfrosten dekke de fleste trærne, tåka har sørga førr den pynten.
Og æ lære stadig flere svenske ord.
Men holde hardnakka på språket mitt.
Det snakkes ikke mye svorsk her nei!
Men, det e godt å kunne såpass at når nån ikke skjønne mæ, så kan æ "oversette" litt.
Æ har bomull i hodet i dag, og må ta mæ litt sammen.
Det går sæ nok tell.. sånn om ei stund eller to.

Livet e..
også litt piggtråd.