Mandag, ja takk!!

Siste mandag i februar..og siste dagen førr min mellomste som umyndig..
I morra blir han 18.
Lille venn, æ håpe du bruke den myndigheta fornuftig... og at æ har gitt dæ grunnlaget for fornuft og sunt folkevett, samt store dosa folkeskikk.
Æ e så glad i dæ.. :)
I dissan dagan så e det såpass mykkje som foregår at man kan  få stressnakke av mindre, bursdagan florere, og æ e litt spent på han Andreas og turen te harstad på sesjon på torsdag.
Det blir litt å male på gammelt korn, men no føle æ mæ faktisk litt gammel...
Gårdagen på jobb va slitsom, kanskje va det mykkje min egen feil som sendte ekstrahjelpa tidlig heim, han sku nok ha vært ett par tima tell.
Vi har fleipa med at vi har ei der oppe som rusle rundt, som vi ikke ser, nemlig ho Fru Larsen..
Vel, i går må ho ha vært forbanna på mæ, og det kraftig også!!
Da står man i baren og gjør det man skal, og plutselig rase det ikke mindre enn 4 flaske rødvin i gulvet, ved siden av mæ.
Siden flaskan e plassert på ei hylla ganske høgt så fikk de god fart, det rare e jo at ingen va borti reolen der hylla e..
To av flasken knustes rett ved siden av føttern mine, mens to flaske overlevde fallet.
Det spruta selvfølgelig vin utover, glassbrott og elendighet, og både æ og de på kjøkkenet va i sjokk.
Det hende sæ nemlig at det står unga der flasken landa, og da hadde katastrofen lett kunna vært ett faktum. Vi har fortsatt ikke funne nå forklaring på ka som skjedde..
Og litt seinar, æ sku ut med pizza og dressing, og ka skjer?
Jo, dressingen skvatt ut av handa på mæ, nedover klean og utover gulvet..
Æ miste ALDRI dressingen ellers.. Æ kan ikke huske når det skjedde sist, om det har skjedd.
Han Mikal påsto at det va nån som hadde sendt dårlig karma mot mæ, og æ lure på om han har rett.
Førr alt som gikk galt i går va retta mot mæ, tell den grad at det blei litt påfallanes.
ja ja, vi skylde på ho Fru Larsen.. igjen!
det va ei slitsom vakt, førr å si det mildt.. men takket være guttan æ jobbe sammen med så blei det no mykkje fliring også.

Det e en periode no der folk kommer og går, endel menneska har overraska mæ, både positivt og negativt.
Man velge jo sjøl korr mykkje man vil engasjere sæ, og ikkje alt e verdt å bruke tid på.
Men i disse dagan så blir det litt som å gå langs fjæra etter stormen, man finn vrakresta, nåkka e knust, nåkka e heilt, nån har overlevd stormen, andre forsvinn ut i havet, og nåkka har vindkulan tatt med sæ..
Det einaste man kan være sikker på etter en storm, e at ting har forandra sæ, sjøl om det ikke ligg heilt oppi fjæra og dagen.
Man kan ikke bare leve i ei boble, dem har en tendens tel å sprekke etter hvert.
Æ e spent på langtidsvirkningan av den seinere tids uvær...

Æ har for egen del tenkt å lene mæ rolig tebake førr å se observere livet litt, lagre litt data, førr å si det sånn.
Det hjelpe hvertfall ikke å går rundt med haue under armen.
Det fins endel menneska æ kunne ha tenkt mæ å gitt ett spark bak, og det fins nån som førrtjene så mye mer enn de får.
Æ har tappa mæ sjøl litt mykkje i det siste, og no treng æ å lade mæ opp.
Kanskje det e på tide å være litt gjerrig med sæ sjøl ei stund, æ regne med at den som treng mæ veit korr æ e.
Æ e sliten av kjøring, farting, "brainstorming", dårlig skjulte innvendinga mot at æ ikke orke all kjøring hit og dit.
Veien går begge veia, ikkje bare fra mæ tell andre.
Og i bobla mi e det plass tell den som VIL være der.
Æ går gjerna en tur i fjæra sammen med den som spør om å få være med, men æ går også aleina uten å stille nå spørsmåltegn ved det.

Det handle ofte om å ikke klamre sæ tell nåkka eller nån, æ like ikke at nån klamre sæ tell mæ, ergo, æ gjør ikke det mot andre heller.
Livet e omskiftelig, folk forandre sæ, æ forandre mæ, men æ gir rom for den som vil rusle den turen i grensa mellom land og hav.
Likevel, såpass raus skal man være at den som treng å klamre sæ fast ei stund førr ikke å drukne, den skal få lov tell det. :)
Æ bare vente på litt varme, og vår, og tjelden i fjæra...

Mildværs-søndag

I natt har æ visst endt opp utpå storhavet, på dypet.
Sjøl om æ måtte opp å vake i løpet av natta, med en senestrekk som va en gullmedalje verdig!
Senestrekk på fire plassa i en og samme foten samtidig e ikke å anbefale, tru mæ.
Æ har fleipa med det før, æ lure på om æ ska søke han gammelfar i taket om æ kan få bli katt i mitt neste liv..
Æ e egentlig ett hunde-menneske, men æ like kattedyran også.
Tanken på å få gjøre det som passe mæ, når det passe mæ, ha ett liv som dreie sæ om å få dekt kroppens behov, og ellers bare sove.. det appelere på en snodig måte.
Ligge strødd utover ett golv foran en varm ovn, få maten servert, når man ikke jakte sjøl førr spenninga sin del.
Ha en kropp som e mjuk og spenstig, varm pels, evne te å se godt i mørtna, og en husfar eller husmor som passe på at man ellers har det bra, det hadde vært nåkka å ha.
Enkelte menneska har evne te å se ut som en fornøyd mons av og tell, når dem e tilfreds med livet.
Litt sånn som gammelkatta æ hadde førr endel år siden, når ho hadde fått ferskfisk, og ei skål med fløte.
Andre igjen har ikke den evnen, uansett korr fornøyd dæm egentlig e.
Nån av de æ kjenne e meir hund, de spring rundt med flokken, eller e en ensom ulv.
Æ har i overført betydning sett ulven i folk mange ganga, og den skremme mæ ikke stort.
Ulven e stort sett ikke farlig for menneska når han e aleina, det e når de samles tell en flokk at man bør være forsiktig.
Men, det skal innrømmes, det fins jo unntak. Da e æ gla førr at æ har tuta med store ulva før, og lært å hanskes med dem.

I natt på tur heim satt æ og tenkte over nåkka ei venninna av mæ sa en gang, at folk e som løk, det e lag på lag.. og at åpna du på løken va det sannsynlig at du endte opp i tåra..
Den einaste måten å oppdage om det e nån av lagan i løken som e dårlig e jo å åpne den?
Da får det heller våge sæ om det blir en tåre eller to, den dårlige løken kaste man, og så kose man sæ med de som e fin innvendig.
Æ har en tendens te å sammenligne menneska med diamanta, jo lengre de har levd, jo flere fasetta får dem,
og når lyset da skinne på dem så glitre de som diamanta.
No e ikke æ den som trur at alle vil gjøre det, men enkelte e sånn.
Det e jo tross alt bare en stein, og ute ei innfatning så syns æ verdien blir litt borte.
Æ for min del e svak førr de litt mindre verdifulle steinan, særlig turkis, og akvamarin..
De kjølige fargan fra dyp blå, hele skalaen opp tell isgrønt, det e de fargan som fange blikket mitt..
Og da e det faktisk ikke så nøye om den koste 20 krona, eller 20 tusen.. æ blir like happy førr den te 20 krona.
I dag blir det en lang dag på jobb, først e det personalmøte, og så e det søndag der oppe.
Med alt det innebære..

men vi står han av.. hele gjengen. :)
Og når da stresset e som verst, så kan æ jo bare lukke auan ett øyeblikk, og tenke på å være katt, på ett golv, på ett teppe, inne i varmen, mett og fornøyd, mens man male av velvære, eventuelt mjaue litt.. ??

Men du verden som æ hadde komma tell å savne ett glass rødvin av og tell.. trur æ. :)
Så da får ulvan legge hodet på labban, eventuelt krølle sæ sammen og legg snuten under halen, æ for min del skal nyte at det e mildvær, flo sjø,æ svømme opp te overflata og lar mæ drive inn te land med vind og strøm,
så får det no bare ta den tia det tar.

Ha en god søndag dokker uten pels, OG dokker med.   :)

Arbeidslørdag

Lørdag og jobb..
Det sedvanlige ynket når man lukke opp auan på morran, og veit at man må på arbeid.
I morres va æ jo oppe omtrent før fuglan, og æ regna med æ ska være bra trøtt før æ får lagt mæ i natt.
Førr en gangs skyld grua æ mæ te kjøringa, glarholke e ikke favorittføret mitt.

Egentlig så kunne æ ha tenkt mæ godt føre sånn fram te sommar ja.
Tørre veia, uten is. Ja ja, ønsk i den eine handa og så videre. :)
På mandagen så akte æ å sætte ræva ned i sofaen og lese Kråkeboka førr ørtende gang.
Ei familiebok, førr unga, store unga og voksne som klare å skjønne den vare tonen i boka.
Den e skrevven av han Trond Hellemo, av mæ kjent som han "far i senjahopen".
Æ e blitt genuint glad i den boka, æ flire av han Mons, han Krak, han Sjur, og ho Ki...
Og en liten dose moral, Han Arnar ørn får sæ en lærepenge som e vel fortjent vil nok mange syns.

Og æ glede mæ med dem, æ drar på tur med dem, og æ virkelig kose mæ med den boka.
Æ håpe han "far i hopen" skriv en oppfølger, æ e nemlig veldig spent på korsn det går med han Mons...

Det e en tone i boka som fenge mæ, e streng av sårhet over det forgagne, og ett håp førr morradagen som vil komme uansett.
Æ har gitt bort endel eksemplara av boka te familie og venna i håp om at dem vil kose sæ med den, sånn som æ har gjort, og gjør hver gang æ les den. 
Bildet uttapå boka e av sommarfjøsen baki skogen her, og man ser førr sæ gården her i boka, med tuntreet og det heile.
Han Far har en måte å skrive på som e ettertenksom, lun, og full av livserfaring.
Æ e blitt glad i endel av salman og sangan han har vært med å skrive, tell den grad at en av dem blei brukt i begravelsen tel han Far Herman i lødingen no før jul.
Han godeste Trond Hellemo e vel en av de rundeste menneskan æ vet om,  full av humor, og kjærligheit te språket vårres.
Han hadde antagelig blitt å gråte om han hadde lest bloggen min, æ har en million skrivefeil, grammatikkfeil, og han e gammel norsk-lærer.
Katastrofen hadde antagelig vært ett faktum, førr min del.
:)
Enn så lenge så knæppe æ hendern, ser i været, titta i fjæra, og tar det meste som det kommer.
Det e stort sett ikke anna man kan gjøre foreløbig..

I helgesvingen..

Æ skreiv ikke i går..
ma skal ikke skrive når man e i affekt, så da lot æ det være.
Æ fikk kjenne at æ enno har litt temperament under luggen, og at sinnet mitt faktisk ikke e dødt.
Det tikka inn meldig te mæ på tlf, om æ ikke hadde skrevve blogg??
Ikke visste æ at det satt nån å venta på den..
Æ hadde uansett ikke kommet tel å skrive. Ikke i går.
I dag våkna æ rundt 7, så æ e lettere groggy..
Men når søvnen har fløgge sin vei om morran, da e det bare å stå opp.
Isteden førr å ligg å vri sæ, pesstrengt å fæl..
Muligens hiv æ mæ tell litt seinar og skrive ned nån betraktninge, men ikke no..
No e det morrakaffen og avisan som skal prioriteres.

Den som har lever, får se...

torsdagskveld..

kveldan e god...
Heilt siden æ va lita har æ likt kveldan..
Da e dagens strev og mas over, man kan klappe sæ sjøl på skuldra over det man faktisk fikk utført.
Det må ha vært ett mareritt førr ho mamma stakkars i min oppvekst, æ va ikke den som sovna først.
Og verst va det om sommarn.. hvis det enda va sol ute. :)

Det hende fremdeles at lysten te å legge sæ e totalt fraværanes når kveldan kommer, særlig om sommarn.
Laken-skrekk kalle vi det no førr tia, æ har ikke laken-skrekk.. æ har senge-skrekk!
Når det e kveld vil æ ut, se etter trollan i skogen, se ansiktan dæmmes i fjell-formasjonan, og lytte etter nesten uhørlige skritt på skogbunn..
Tatt i betraktning at æ va mørkeredd som lita e det ett under at æ aldri skremte hjertefeil på mæ sjøl som lita.. ute i skumringa, aleina som regel, på troll-jakt...
Æ jakte fremdeles på dem, og sant og si vil æ ikke bli overraska om æ møte på ett.. kanskje æ burde sett filmen trolljegerne??

Æ ser etter alvan i disen over vannan når æ kjøre hjem, æ klare å sitte stille så lenge i skogen at lydan blir litt tydeligere..
Kanskje æ e uhorvelig barnslig, men æ nekte å gi slipp på ungen som bor i mæ..
Som unge va æ overbevist om at alle de rare steinan og merkelige røttern va tussa og troll som gjømte sæ, sånn at vi menneskan ikke skulle se dem.
Og når æ såg ett ansikt i en stein, eller langs ei fjellsia, så va det trollan som ikke hadde rukke å gjømme sæ helt.
Æ har trua på at fjøsnissen e der, førr de som trur det..
En grå liten sak som stulle med sitt i fjøs og låve.
Koffør sku man ikke tru det?
Det må da være nokså trist å helt glemme å se magien i alt rundt oss?
Følelsen av å sitte en kveld, skora opp etter ei hesja man har slitt med heile dagen, kjenne lukta av nyslått gras, og ikke si nåkka, mens tåka legg sæ bortover de nyslåtte marken.
Og faktisk ha trua på at alvan danse i tåka..sitte dørgestille i håp om å høre sangen demmes?
Unga som enno har fantasi nok te å tru på magi e sjelden.
dessverre har vi mista så mykkje av den fine magien i hverdagen, ungan vente ikke på alvan, eller lytte etter sang, dæm ser ikke etter småtussan under store soppa i skogen, og de ser ikke troll i stein lengre.
Æ får heller se førr dæm, og håpe at det enno fins unga som leita etter troll..
Håpet e jo der..
Man treng ikke se alt førr å håpe at det e der?
Vi treng kanskje ett mirakel av og tel, førr å ikke bli så blasert at det einaste man har tru på e det man kan se og holde på?
Unga skal få ha trua på miraklan, og jammen syns æ nån av oss voksne kan få tru på miraklan også.
Æ vil fortsette og titte opp på fjella, i håp om å se ett troll som skynde sæ inn i fjellet, æ vil fremdeles titte i skogen førr å se om huldra titte frem bak ei rot.. og om det sitt en alv gjemt bak nån store planta.. eller om fjøsnissen har flytta rundt på mykkje der ute på låven..
La nån av oss enda få gå ute med store øya, i undring og håp om glimt av nåkka som ikke heilt lar sæ forklare.
Vi e ikke gal, vi e bare få.. og litt barnslig??

Februartankan

Hjelpe og trøste, det e nesten slutt på februar...
Og da begynne vi på den siste mnd av vintern... hvertfall i mine aua.
I dag e humøret både opp og ned, æ føle litt førr å glefse, æ e skuffa over ting æ burde være vant med, og æ e litt glad også, førr æ møtte ett menneske på butikken som faktisk ble glad førr å se mæ.
da kan man jo ikke være heilt håplaus??

Æ burde ha glefsa, ausa ut av mæ frustrasjon, førrbannelse, sinne, skuffelse, irritasjon, men æ trur elegant æ bare lar det være..
Å fokusere på det negative har aldri nytta, da har man ikke så mye å velge i, anna enn å fokusere på det positive.
Æ finn nok ei løsning på ting som plage mæ, det gjør æ stort sett bestandig.
Men etter humøret mitt i dag så burde det vært storstorm ute, en sånn som skremme vettet av folk.
Det e under de storman æ kan finne på å kle på mæ store mengda varmt tøy, ta med termosen, krype ned tell ett svaberg, finne ei revva som ligg i le, og bærre sitte å se på at naturen riv sæ..
da kan man se bølga og brottsjøan slå i mot land, kjenne at vindkulan riv i kroppen, lukte at moder jord har endel å fortelle oss.
Andre kryp oppi en sofa når det storme, æ foretrekke å se stormen på nært hold, i håp om å bli litt klokere.
Om ikke anna så har man fått en opplevelse av de sjeldne..
Og når termosen e tom kan man heller krype inn i varmen igjen, ei erfaring rikere!

Æ har gjort det før, æ gjør det gjerna igjen.. det e nåkka alle burde prøvd.

Man får sæ e lærepenge om ydmykhet når man oppdage kor liten man egentlig e..
Æ irritere mæ over menneska som e så full av sæ sjøl at de ikke ser lengre enn nesen rekke, de som kun ser ting fra si eia side.
E det virkelig sånn at enhver e så totalt sæ sjøl nærmast at alle miste gangsynet fullstendig??
Æ e så full av feila og mangla att æ kjenne æ vil skrike, men likevel prøve æ å forstå og forutse og ha respekt førr andre..

Vi kvinnfolk e skrudd sammen sånn at vi vise hensyn i alle retninga, på bekostning av oss sjøl.. i hvertfall de fleste av oss.
Vi tar alt i betraktning før vi gjør nåkka, og sette hensynet til andre først.
En fullstendig idiotisk ting å gjøre... handle det om oppdragelse eller kjønn, eller gena, eller miljø??
Derom strides de lærde, den krangeln har æ ikke tenkt å blande mæ opp i.
Æ har gjort så vanvittig mye dumt i mitt liv, den ene tabben har i perioda slått den andre ihjel..
Og i perioda burde æ gjort flere tabba enn æ gjorde.
Enkelte av såran og blåmerkan livet har gitt mæ slit æ med enda, men æ vet at æ har ett godt gro-kjøtt.. og tid.

Det poppa inn ett brev te mæ her inne, og det blei nevnt det om å velge kem man bruka tid og energi på..
Vi va veldig enig om at de som bare tappe dæ kan man velge å bruke mindre tid på.
Æ har folk rundt mæ som tappe mæ nesten tom, og æ har nån få som fylle på med ny giv..
Det e godt å se at man kan gi ny giv te andre, men det e skummelt om man ikke klare å stoppe i tide.
Det rare her e at det e de som e fullstendig full av sæ sjøl som tappe mest!
Mens de som gir dæ ny giv e de som bryr sæ om  andre..
Ikke førr at de må, men førr at det ligg i deres natur.
Menneska som bryr sæ genuint om andre, uten baktanka av nåkka slag.
Æ blir skremt av de som alltid har baktanka med det de gjør førr andre, og forsøke aldri å forstå dem.

det e ikke alt æ treng å forstå heldigvis..
I dag blei æ sein med skrivinga, æ overnatta hos ho Aina mi, vi hadde oss en kveld der vi "fylte på" hverandre.. klokka gikk og det blei skjitseint..
Og i dag sto æ opp, hadde en rolig morran og så kjørte æ ho tel flyplassen, ho sku ned te gubben sin og kjæm ikke heim før mandag.
men æ kjenne at æ e ikke heilt på stasjon, morra-rutinan blei forskyva, og dagen kommer tell å bli litt merkelig.
No ser æ snart ei ny arbeidshelg i kvitøye, og æ VET at det kan bli ett sant helvete der oppe..
Ja ja, æ  har ridd av verre storma på jobb, det skal nåkka tell før panikken tar mæ.

kanskje kan turan tell og fra jobb være det som skal tell førr å få grubla sæ igjønna ting, det e som regel der æ gjør det, i bilen.
Det e fremdeles ikke mange prosentan av tia mi som går med te å høre på radio i bilen, æ gruble.
og løyse problema, hvertfall de som lar sæ løyse.
Gi mæ nån tima på mage si æ bare...

Onsdags-smilet

Fridag.
Og i dag e æ bærre fornøyd.. æ flire førr mæ sjøl over alle små viderverdigheta som dukke opp i hverdagen.
Som i går...
Æ va på tur på jobb, og hadde passert smelteverket i Finnfjordbotn..
Oppi en hage der på øversia av veien va det ett hus og en liten fjøs.
Og på hjørnet av den fjøsen sto det en elg.
I det æ oppdaga den og sakka på farta, så hiv dyret sæ tell å drite.. Æ må innrømme at det ansikts-uttrykket på den elgen va ubetalelig!!!!
Æ flira så æ skreik i bilen!
Det e ett under at æ ikke havna i grøfta.. :))) Ka dæm trudde de som kom i bilan imot mæ må gudene vite, æ ræmja av latter...
Så stakk æ innom ho Aina mi på turen opp på jobb, der va det e hysterisk hund.. han e seriøst heilt gal når æ kommer. :)

Så etter å ha blitt overfalt av bikkja, fått mæ litt kaffe, blitt "drept" av katta (han e liten men har guts) så kjørte æ opp te bardufoss.
Æ e i ett rimelig godt humør førr tia, og æ har en mistanke om at han godeste Mikal syns det blir litt mykkje med 1 meter og 78 centimeter godt humør...
Æ herja og tulle og søng og kose mæ, han stakkar ser ikke like fornøyd ut.
No om dagan har det vært trivelig å komme på jobb, sjefen sjøl har pussa litt opp, mala, lagt nytt gulv, nye gardina, vi har fløtta litt om på møblan, og det e blitt utrulig lyst og trivelig!!
Det e blitt bedre plass, og litt meir ryddig.
Søkk-trivelig!!
Når da åpningsrutinan va unnagjort, så bebuda sjefen at no gikk han, han sku heim og lage middag.
Selvfølgelig måtte æ slenge med leppa og spørre om katti maten va servert når æ fikk vite ka han sku lage.:))
Men der tok han Ivar Johnsen rotta på mæ!!!
Førr ei stund seinar så kom han med en tallerken med fiskebolla i hvit saus, raspa gulrot, stekt bacon og potet te mæ!!!
Hjelpe og trøste korr godt det va!!!!
Han flira godt da sjefen..
det e ikke ofta han tar luven i fra mæ, men i går gjorde han det. :))
Så.. da kan æ vel ikke si opp der på ei stund alikavel...
Æ skjønne jo sjøl kofførr æ jobba der enda, 5 år seinar!
Æ sku jo bare jobbe der sånn midlertidig da æ begynte... :))))

Det e bra sant at ingenting e så permanent som det midlertidige :)
 Så får man heller bare bite tennern ihop når det kommer gjesta som e sur og grinat, unga som spring og hyle, OG folk som aldri blir fornøyd!
Æ går på kjøkkenet og puste gjennom nesen, eventuelt inn på kjøla og stekk haue inn i fryseskapet te æ har roa mæ ned..
De gjestan e ikke så mange, og dem e ikke så ofte.. :)
Nåkka å tenke på førr alle og enhver når man skal ut og ha unga med sæ, det e ikke mykkje som e verre en en haug med unga som spring galning der man skal jobbe...
Det e ett guds under at man ikke har hatt større uhell, men det har skjedd at maten har vært på tur i gulvet førrdi man e blitt nedrent av unga som ikke såg sæ førr..
En vakker dag e nok katastrofen ett faktum.. og mest sannsynlig så enten eksplodere æ, eller så flira æ mæ skjeiv over synet av pizza "all over the place" :)

Den tid, den sorg...:))
Det e kun nån få daga tell han Andreas blir 18, og det skal innrømmes at, du verden tia har gått fort!
Vi hadde oss en prat på jobb i går om bursdaga, og det vise sæ at dem kommer som en sild-stim no i mars!!
Det e ikke mindre enn 4 stk på jobb som har bursdag i mars, og så har æ diverse unga\reserve-unga\venna som har i mars også.
JAIKS si æ bærre!!! :))
heldigvis har æ fri på bursdagen te han Andreas da... Æ får legge nån skumle plana førr tirsdagen trur æ.
Dagan går ellers med te å registrere at stormen æ ante e kommet nærmere, vindstyrken e økt, og sjøen går kvit..
Æ sett i fjæra og registrere at brottsjøan e større.. og nærmere..
man kan bare vente og se ka utfallet blir.

Hm... kanskje æ sku melde mæ på ett swing-kurs???? :)))

Sprudle-Tirdag

Æ fant ordet førr dennan dagen..
Æ har enno ikke heilt kommet over nattas begivenhet, den va så fantastisk.
Men no e det lys dag, æ har fått dusja og gjort mæ høvelig klar te jobb.
Æ har brukt litt tid på å høre på musikk no på formiddagen, leita fram litt musikk te ho mamma, og litt te mæ sjøl.
Du verden korr mykkje bra man kan finne på Youtube..
Æ la ut en sang, den e heilt spesiell i mi historia, og æ vil egentlig ikke hverken forklare eller utdype nå mer om den, anna enn at den va meget relevant en gang. :))

Æ lure veldig på ka som kommer no framover, av gleda og sorga, og ka æ klare å gjøre ut av tingan sjøl.
Æ driv å klatre mæ opp av ei grøft, og æ syns det e deilig å ha fått en vei under føttern igjen.
No må æ bare gå den..
Så får det vise sæ om det va en vingle-vei, eller en brei asfaltert en.
Egentlig e vingleveian de beste..
Det e langs dæm at man kan ha det mest gøy, finne de mest krokate svingan, trampe nedi de dypeste sølepyttan, og hoppe i dem så sølevannet skvett!!

Og det e langs dæm de finaste blomstern veks.. de som står så unnseelig og nikke i vegkanten, men forsiktige farga, og e lett å unngå å se..
æ like å se etter de blomstern, ikke de som skrik etter oppmerksomhet!
Æ lika å ta en avstikker fra veien, rusle ett stykke inn i skogen, finne ei lita sletta, sætte mæ ned og se ka som gror der, høre fuglan og insektan.. og satse på å ikke få ræva full av maur sia det e ei maurtua i området æ ikke har sett..
Æ lure fælt på om æ sku ha begynt med orientering igjen...
det e skjitarti å lære andre det hvertfall!!!
Så kan man rusle tebake tell veien, og se etter nye sølepytta å hoppe i, blomster man kan nyte synet av, de aller fleste pleie å få stå i fred førr mæ, så får andre gleden av dem også.
Krokveian tar lengre tid å gå, men de gjer en stakkar meir..
Asfalterte veia har kun sin sjarm når man har det travelt. Og da ser man ikke ka som e langs veien.
Litt bortkasta spørr dokker mæ, sjøl om æ har hatt nån mil på motorvei æ også.
Yndlingsblomstern min langs veian e faktisk ikke engang en skikkelig blomst, men en urt..
Mjødurten.. e det nån av dokker som har lukta på den??
den lukte himmel på jord.. og e så vakker, med sløret sitt.. stri, seig, ei plaga syns mange.. æ elske den.
Og av de "siviliserte" blomstern så e det ingenting som får mæ meir i kne enn gladiolusen.. æ syns dæm e finar enn både rosan og liljan og alle de andre..
Æ glede mæ tell æ får lukte på mjødurten igjen... langs krokveien, håpa æ.
de beste tinga i livet e de man må vente litt på.
Æ har grubla litt i dag.. og æ e helt sikker på at æ ønske mæ ett hus.. med STORE vindua, gjerne i taket også.. i nærheten av ei fjæra, og tett attmed en skog.. sånn at æ kan se nordlyset speile sæ i havet om vintern, se storman rase på havet, dønningan, brottsjøan, og de store bølgan slå mot land.. at æ kan høre den goe lyden av sommarhavet som klukke i fjæra om sommarn.
Og at æ kan rusle inn i en skog, sætte mæ ned og se på en liten fiol som ikke prøve å skrike sæ tell nåkka som helst..
krokveien ligg der, det gjelde bare å velge den, ikke den store veien..

Iskald målselvnatt..

Æ har vært på jobb i dag, i målselv, i heggelia..
De av dokker som har vært der vet at det e ett par fjell der..
Ja, ja, okei da, det e sjukt mykkje fjell der! Og de e høg...
Ellers består stort sett målselv av ei diger elv, en foss, E6, og forsvarets små grønne menn...
Og en haug trivelige menneska.
I kveld da æ va ferdig på jobb gikk æ ut førr å starte bilen, som vanlig med jakken trekt godt over hauet sia det va så kaldt..
Æ satte mæ inn i fryseboksen, vridde om nøkkeln og fikk start på ho Borghild.. og fikk se ett syn førr guder!!
Æ måtte bare gå ut av bilen, dra jakka litt ned og legge hodet bak og bærre nyte synet.
Ett nordlys som va så fantastisk at æ holdt på å miste pusten..
Grønt, hvitt, sølv, blått, det bølga og dansa, flytta sæ over midt-troms i en dans som va ubeskrivelig..
Lyset dansa sæ over fjellan, og va så sterkt at fjellan blei opplyst under nordlyset etter som det flytta på sæ...
fra svarte fjell, tell lyseblå, tel svarte fjell igjen..
Stjernan kom og gikk  etter som lyset dansa.. og æ va helt betatt..
Og æ har ett svakt lite minne fra da æ va lita, æ sto med handa mi i ei varm voksen hand, og såg på nordlyset med store øya..
Og æ høre enno stemmen som si at nordlyset e himmelveien.. der danse de som ikke leve lengre.. de dansa på veien førr å se ned tell oss og passe på oss..
Æ ane ikke kem som fortalte mæ det her, æ kunne ikke vært store knøttet, men æ høre det e en manns-stemme...
Og når æ såg himmeln i natt, så velge æ å tru på det stemmen fortalte.. førr så breie fargestripe, klare stripe, og så vakkert som det va, så va det plass tel mange sjela som ville danse.. Æ velge å tru at nordlyset e himmelveien, og sjelebrua..
æ sku bare ønske at mange flere kunne fått se det
det va så fantastisk at man kunne gråte...
Så fikk det stå sin prøve at man holdt på å fryse ihjel.. enkelte ting e verdt å fryse førr!!

Mandags-galskapens glede

Mandag, glede og galskap...
Tre ting som ikke høre sammen vil mange si..
Æ påstår hardnakka at dæm høre i hop, hvertfall hos mæ!

Æ like generellt mandaga, æ gleda mæ tell å fær på jobb, mandaga e fine daga der. :)
Og gleden over egen galskap,  og andres galskap, den e underligganes ett stort heile, næmlig det å gå dagen i møte.
Det fine med en mandags morran e at når æ bare har fått vaka mæ opp tell overflata, fått auan sånn passe opp, OG topplokket sakte men sikkert begynne å virke, da kan æ starte dagen med forventning.
Den daglige lille passiarn med han Simen, der det e om å være først i å ælske mest får mæ i godt humør, Småting som betyr så mye.
Den interne humorn æ har med ho Aina mi, no skal æ begynne å bite ho litt.. tryggheta ved å kunne være litt gal ilag med ho.
Og når da i tillegg sola skinn, det e blå himmel, helsa e bra, (sånn høvelig hvertfall) , da kan man ikke anna enn å sette mandag, glede og galskap sammen!
Æ vet at æ burde kommentert endel elendighet som skjer no rundt omkring, Den stormen æ såg i det fjerne e kommet nærmere, og no blir båran større der de bryt mot land..
Endel ting skal forbigåes i stillhet, andre ting bør man følge med på.
Te syvende og sist e det bare å håpe at det ikke blir mer forlis enn nødvendig.
Det forrige innlegget her i bloggen, det fra han Gunnar, fikk mæ nemlig te å tenke endel, Om korr enkelt det KAN være å møte livet, så lenge man har trua på at det ende godt te slutt..
Æ har aldri vært redd førr å være barnslig, tabbe mæ ut, gjøre nåkka dumt.. men æ har hatt perioda der æ har vært litt førr voksen!
Å æ like det dårlig...
Aking i loftstrappa bli mer og mer forlokkanes..
Æ har savna leken lenge, den har forsvunne i alt anna..
Så får heller mine omgivelsa rynke på nesen, snøfte og syns æ e håplaus! No framover akte æ å gå dagan i møte med auan vidåpen, med lyset og sola kommer varmen, og livslysten sakte tebake.
Æ vil tebake tell mæ sjøl, æ vil være mæ sjøl, ikke den bleike kopien som har vært no ei stund.
Og dit kommer æ, bare vent!!
Det som blir spennanes e å se kem som blir med..
Det blir hvertfall ikke de som rynke på nesen av mæ. :)
Ikke vet æ, men når brottsjøan kommer, så kan man enten stå stiv og la sæ slå overenda, eller ma kan være litt smidig og få sæ en kjempeopplevelse av det. Æ velge det siste..
Æ har nemlig hørt at surfing skal være gøy!
Vi går førr den...

søndag der nån dukke opp.. :)

Æ hadde i utgangspunktet kun tenkt å putte mine egne tanka ned her i bloggen, men i kveld fant æ ett innlegg hos en god venn av mæ som æ bare MÅ ha med...
Vi har kjent hverandre leeeeeeeeeenge, og har tatt endel duetta ilag.. kind of a soul-mate...
Vi har teit humor begge to, og ett syn på mye og mangt som e identisk.. det inkludere musikk.
Velsignade Gunnar, æ får håpet tebake av dæ, og gleden over å tabbe mæ ut!!

Les folkens, les og lær korsn han Gunnar har formulert det æ mange ganga har tenkt!!

Livsvisdom

av Gunnar Schau Olsen den 20. februar 2011 kl. 21:04

Jeg er ikke verdens lykkeligste menneske.
Der gleden kjemper med bedrøveligheten, ser det faktisk ut til at sistnevnte tidvis har overtaket.
Jeg liker ikke dette, og ofte tenker jeg - for hundrede millionte gang- at jeg ikke vil holde det ut et eneste minutt til.
Men verden gjør det den gjør, og ofte liker jeg det dårlig.
Men en ting har jeg på min side : Jeg har enorm tro. Og håp.
-Jeg snakker ikke om slik tro du finner i kirken eller i livet etter døden eller i himmelen eller i bibelen.
Jeg snakker om en enkel tro som sier at på den ene eller andre måten,
uansett hvor ofte jeg snubler og støter stortåa, vil livet på et vis ordne seg.

Derfor har jeg blitt en av dem som faktisk nærmest hyller feilgrep. Måtte du gjøre mange på livets landevei.
Måtte du gjøre dem opp og ned i mente, og når du gjør det, måtte du aldri påberope deg at du lærer av dem.
Måtte du aldri føre dem opp som lærepenger eller en nyttig erfaring eller noen slike tøysete, tomme fraser.
Bare nyt det idiotiske du gjør, gråt over det og velt deg i det,
og vær glad for at du er så heldig at du har et liv hvor det er rom for å gjøre dumme ting, stå og henge og gjøre noen sprell.
For du vet at det er slik det er, og det er dette som er å leve.

Drit på draget så det suser. Bare sørg for å ha bøttevis med tro.
Og ha det moro.
For når det kommer til stykket, er det å ha det moro den eneste virkelige hemmeligheten med livet. ;)




Det e kun en ting å si, Gunnar, æ vet koffør æ e så gla i dæ!!!
:))))))

Søndagen det handle om å leve..

Søndags-morran.. og æ va oppe rundt 7 i morres..
Nu trur æ jaggu aldern har tatt mæ igjen.
Men det e klart, æ va tidlig i seng i går, og sovna tidlig, så da va æ vel utkvilt klokka 7 i morres da. :)
I fjor på dennan tia hadde æ også en periode der æ våkna tidligere og tidligere om morra, og han Andreas blei meir og meir førrtvila..
Han e også vant te å stå  opp aleina, og har sine rutina.
Når da mora va der og laga kluss, ja, da endte det med at æ fikk beskjed om å gå og legge mæ igjen.. :)I dag e æ aleina og laga ikke kluss førr nån. :)

Søndagskaffen i koppen, passe varmt her, og ute e det veldig stille.
Æ trur folk søndage.. :)
Det e fjæra sjø, og stille i bukta.
Så foregår det desto meir i hodet mitt..
Æ begynne å innse at æ har en over-aktiv hjerne, uten at æ skal skryte på mæ at æ e så inni hampen smart av den grunn.
Og når æ da skal skrive innpå her, så blir det vanvittig mykkje som på en måte må ut.
Og mykkje blir skrevven, førr så å bli sletta.
Kanskje like greit, ikke alt egne sæ på trykk.
Isteden førr å komme med eder og førrbannelsa når æ e førrbanna førr nåkka, så venta æ tel æ har roa mæ helt ned, sjøl om det av og tell tar sin tid. :)
Æ satt i går kveld og kikka på bilda innpå fjæsboka, bilda av venna, familie, og kjenninga.
Nån legge ut bilda av sæ sjøl som e meget flatterende, mens nån har lagt ut bilda dæm syns va tøff, men som æ flire litt av.
Og så starta æ å studere ansiktan..
Nån av mine kjenninga e nesten ikke tell å kjenne igjen, andre ser likedan ut no som førr 25 år sia.. snodig.
Og æ huske stemman tell nån av dem, små øyeblikk man delte med dem, og tanken kom siganes, korsn blei egentlig dagan te alle dæm i de her åran?
Fikk dæm ett liv på det jevne, eller blei dem hevve rundt med brottsjøan med jevne mellomrom?
Sånne ting får man sjelden svar på, og det e egentlig like greit, det e ikke alt man treng å vite.
Æ blir sjelden overraska i så måte, den menneskelige natur e kompleks, og mangesidig..
Det fins selvfølgelig noen som e umulig å lese, men tar man den tia man treng e det mulig å finne ut av dem også.
Det handle om å velge kem man vil lese..
Ikke alle e verdt tia det tar.
Enkelte menneska har vise verden kun god-sian, mens egentlig e innholdet nokså møllspist og plukkråttent hos dem, mens andre vise minst mulig, og det e dæm som overraska mæ mest, ofte e dæm de vakreste menneskan innvendig.
det utvendige e kun staffasje, det e sjelden æ ser på sånne ting.
Så sett man og ser på den som braute, brøle, gjør sæ viktig, og langt inni blikket e det en redd liten unge som prøve å gjømme sæ, man ane den kun i glimt.
Og den tebakelente iskalde som aldri miste fatninga, kem va det som laga ett sånt sår at vedkommende måtte beskytte sæ sjøl tell den grad?
Æ vet ikke,egentlig, kem det e mest "synd" på, det e så mange aspekta ved livet sånne går glipp av, og heldigvis e det ikke min jobb å lære bort akkurat det.
Æ skal ikke smelte isen, eller finne redde unga..
Så får heller andre dømme om æ e blitt kynisk, eller om det handle om å være likegyldig..
Æ velge å tru at de fleste har øyeblikk dæm våge å være små, redd og der ispansret e smelta, førr dæmmes egen del.
Ma e ikke sterkest aleina bestandig, og man treng øyeblikk av varme.
Til syvende og sist e det vel det livet handle om, å leve..
 "ikke visste jeg at disse dager som kom og gikk, de var livet"

Lørdaga e goe daga.

Stille lørdaga e goe lørdaga!
Æ e veldig tilhenger av å stå opp og at det e stilt rundt mæ.
Det har æ faktisk vært i mange år, æ nyt det!!
Å få stå opp uten at nån snakke te mæ, å få bli sånn passe våken i eget tempo, suble morrakaffe, lese avisan på nett, fred og ro, ikke nåkka stressing..
Det e en perfekt morran i mine øya.
Så får det våge sæ at man e hysterisk pessatrengt når man våkne og stupe på dass før man har fått opp auan.. Stakkars ungan mine har bomma nån få ganga og okkupert badet når æ sto opp, det har ikke vært lurt. :)
Huff og huff..
Æ sett attmed kjøkkenbordet med kaffekoppen, og titta ned i bukta..
Delvis fjæra sjø, og vannet ligg blankt i mesteparten av bukta, det e nån få krusninga ett  felt midt utpå. Fjærsteinan e kledd med snø-dyna.. Naustan står å trøkke sæ sammen, og ser egentlig litt frossen ut.. Med kvit hua, rød frakk, og rødfrakkan har forskjellige fargetona på hvert naust.
Inni naustan ligg båtan, og æ vet korsn det lukta der nede, båt, hav, tang, den goe naustlukta.

Uttafor naustet e det ganske flatt, og akkurat i vannkanten e det en ganske stor stein, den e det endel unga som har stått og balansert på.. og nån har ramla av.. :)
Bålplassen e nedsnødd, men æ vet den e der.. Under krusningan på vannet kommer smådønningan, nån har rodd ut lenger bort. Og bøya som ligg litt utpå bærre duppe med bølgan.
Æ ser nån få fugla som svøm der nede, men ikke ka slags fugla det e, det e egentlig ikke så nøye.
Tre stykka av dem svøm side om side, og det virke som om dæm ikkje e så veldig bekymra førr nåkka.
Fred i fjæra i dag altså. :)
Æ skal kose mæ i dag også, film-maraton og god mat, hvis æ e riktig uskikkelig så kan det hende æ tar mæ ett glass vin iløpet av kvelden eller natta.
Ho som besøkte mæ i går minna mæ på om en reklame, vi like den begge to.
Hvis man bruke en spesiell type Bind eller tamponga eller ka det no va, så kan man hoppe i fallskjerm, man kan klatre i fjell, man kan svømme, og det e ikke måte på ka man kan gjøre...
På slutten ser man ei dama krølla sammen under ett pledd og les med små bokstava, "men man MÅ ikke"

Det e det som e en liten bit hverdagslykke, det å vite at man kan gjøre alt mulig, mulighetan te fysiske utskjeielsa e stor, men man MÅ ikke...

Man kan ligge på en sofa, eller krølla opp i en stol, under ett pledd, se film og gjøre ingenting!
Man KAN kjøre 20 mil førr å besøke nån, men MÅ ikke...
Så da legge æ bort den dårlige samvittigheta førr alt som sku ha vært gjort, og tenke som så, æ MÅ ikke...
Og så tenke æ som så, siden æ faktisk e nødt til å forholde mæ tell så enormt med menneska i det daglige, MÅ by på mæ sjøl, MÅ sørge førr at flest mulig e fornøyd, da benytte æ sjansen tel å by mæ sjøl på fred og ro, så æ får henta mæ inn.
Men æ MÅ ikke... :)
Dagliglivet kommer plutselig igjen, med stress og mas, men ikke i dag!
Det har vært perioda i livet der man har levd med stress, jobb, bekymringa og anna elendighet, der det aldri blei tid tel å hente sæ inn.
No e æ heldigvis blitt gamlere, og LITT klokere, så no leve æ mer etter den: æ MÅ ikke...
Æ telle venna, ikke fienda, æ telle gleda, ikke sorgan..
Verden går ikke under om man tar sæ ei helg der man ikke må.. :)
Litt sånn som de tre fuglan i bukta, der de svømte bortover. :)

 Savne ikke så mykkje, men æ savne de ungan som e lengst unna, de æ ser så altfor sjelden. Det ligg inni brystet en plass og gnæg, og sjøl om æ vet at det ikke e så lenge tel vinterferie og besøk, så e savnet der hele tia.
Det e antagelig kun de av oss som har unga som ikke bor hos en sjøl som skjønne ka det vil si, men man blir på en måte litt hul av det. man kan ikke være udelt lykkelig og harmonisk, ikke så lenge det e nåkka som mangle, nåkka vesentlig.
Så da finn man de gledan man kan, hold dem i hendern, ser på dem og sette pris på det man har der og da.
Og veit at førr hver dag som går, så e det en dag nærmar at man kan holde rundt ungan, og virkelig nyte dagan!
Når æ kuple hendern no e det kun min egen glede over dagen som ligg der, gleden villa vært så mye større om æ hadde kunna delt den med han Simen og ho Stine. Æ glede mæ tell den dagen...
Men enn så lenge klare æ mæ med det som ligg der, en grå hverdag med gullglimt.
Folk rundt mæ som glitre, hver på sin måte.
Det e lett å glemme når man ser en mengde med menneska at det e ett liv, hver og en av dem.
Så kan man lure på kem av dem som lage gullglimt førr sine venna og familie, sjøl om det ser ut som en grå masse på avstand.
Kråkesølv e også ett sølv...

Fredagstrivsel

Æ kose mæ...
Æ e aleina, driv å stulle med husarbeid, kikka ut på snøen som lave ned, herja litt innpå facebook, fyre i ovn..
Venta på besøk, og æ gleda mæ!!
ei venninna som æ ser altførr sjelden sia ho bor i Harstad..
Det blir kos!!!
Har fått rydda halve 1.etg, og skal få tatt resten etterhvert.
Men, æ stresse ikke. :) I dag skal æ KUN kose mæ, heile dagen!
Det e sikkert nån som bruke å lese innpå her som lure på om ikke æ skal komme med nån dype filosofiske tanka, eventuelt nån hverdagsbetraktninga som vanlig..
I dag e æ i ett sånt humør at æ treng ikke å dykke så dypt, æ tusle oppe i fjærsteinan, og har det bra der.
De store dykkan får æ ta en anna dag, dennan dagen e en dag førr latter, livsmot og pågangsmot.
Når en sånn dag som dennan dukke opp så ønska æ den velkommen, og nyt det i fulle drag!
Da gjør det ingenting om det e nesten snøstorm ute i perioda, at huset e bomba, at kleshaugen hope sæ opp, pytt pytt!!
Det e etablert det faktum allerede i dag at æ ikke har hengepuppa, eller digre cellulitta!!! Kan man ønske sæ meir????

Torsdag med bråstart

Det blei bråstart på dagen..
Han Andreas forsov sæ, og va rasanes forbanna på sæ sjøl.. så æ fikk dusja og kledd på mæ, og så måtte æ kjøre han på skola.
Der rauk kniven.... Men, det e som æ si, sjølgjort e velgjort.
Man lære best på den harde måten.
Æ trur ikke han blir å forsove sæ flere ganga dette skoleåret nei!
I dag blir bror min 35 år, og æ sku ha ønska æ kunne dratt innom han, men så e det den lille biten å kjøre da.. 50 mil blir litt langt.
Æ håpe hvertfall han får en super dag!! Æ både glede mæ og grue mæ tell jobb i dag, glede mæ tell å se kor langt sjefen e kommet med malinga, og grue mæ tell lukta... :))
Men det blir så bra, lyst og trivelig! :)
I går spiste æ og han Mikal bacalao-pizza, og æ love, det e vanvittig godt!!!
Det e jo da selvfølgelig ei forutsetning at man like bacalao, hvilket æ definitivt gjør.
Sterk og god pizza, og utrolig mektig.. SNAVVEL!!!!! :))))))
Æ glede mæ tell den kommer på menyen.

Æ lure faktisk på om æ skal ringe og bestille time tell aromaterapi-massasje...
Muskelknutan i ryggen og skuldran holde på å drive mæ te galskap, det e nåkka som stramme og svir uansett korsn æ bevege mæ, og det e ikke nå godt når man e på jobb.
Jo, det skal æ gjør.
Og æ prøvde... og fikk svarern om at der var det stengt en mnd pga ferie!!!! Jaiks!!!!
Æ må finne mæ ett offer med sterke fingra heller da... Synd ho Stine e langt unna, ho e flink!
Det ordna sæ vel... :)
I morres, før han Andreas kom rasanes trappa satt æ med kjøkkenbordet og kosa mæ med morrakaffen og nettavisan, kikka i været, titta på sjøen nedi bukta, og fikk for første gang se elg der nede.
To stk tell og med.
Og ute på stolpen satt en ravn, godt sammenkrøkt, han satt og titta nedover dit han også. Det e ikke så verst å bo på landet sånn sett, så lenge man enda huske å se det som e rundt.
På veien nedfor her kjøre det bila og trailera, og æ ser nån trøtte tryne, nån innbitte, nån flire, nån syng tydeligvis, det e litt arti å følge med. :)
I dag har æ tenkt å la samvittighet være samvittighet, æ akte å nyte dagen, sola og lyset!
I morra kan det være snø-storm, så æ kose mæ med dagen i dag.
Æ akte å legge alle negative ting i ei skuffa, og der kan det få bli tell over helga!
Så skal æ heller ordne opp med det da.
I dag rusla æ øverst i fjæra, og nekte å dykke ned på djupna.
Æ ska kose mæ med fjærelukt, havlukt, vinterlukt, Og se om det dukke opp en måse som leke jesus.. det e mulig å gå på isen her nede.
Førr en måse... 

Onsdagskulda...

Det e onsdag, og det e hustri ute..
Lyseblå himmel, klarvær og sol, og kaldt.
Æ hutre og frys, kalde føtter e ikke nå å rope hurra førr.
De av dokker som måtte finne på å svinge innom her har sikkert fått med sæ den vanvittige foto-seansen æ og ho Aina hadde i går, stakkars ungen hennes tok bildan... Flinke Tiril, æ e imponert over at ho klarte sæ såpass at ho fikk knipsa nåkka i det hele tatt..
Hoved-grunn tell at bildan blei tatt va at æ ville ha bilda av mæ og ho Aina, sia ho skal fløtte te sommern...
Æ må ha nåkka å trøste mæ med da.
De som virkelig kjenne mæ vet at æ hata å bli tatt bilda av, så det e i bunn og grunn ett mirakel at det gikk så bra.
I dag sto æ opp tell beskjeden om at vannet hadde frosse i natt, så no e det å være på høgget framover, og passe på at det ikke frys førr mykkje, varmekabeln må plugges på med jevne mellomrom.. frys det førr langt oppigjønna e det ny vinter uten vann, og det kan æ virkelig styre mi begeistring førr...
Æ har fjor-vintern friskt i minne!!!
Æ måtte dusje på gårdan, eller på jobb, vaske klea på gårdan, hente vann i kanne, smelte snø i badekaret så man fikk skylla ned i do, bære vann, jaiks, førr ett styr!!!

Æ orke ikke en sånn vinter tell!!
Ikke snakk om!

Æ har spurt Vårherre i dag om han kunne klone mæ, æ treng ca 4 utgava førr å kunne dele mæ opp så alle får..
Det e ei kjennsgjerning at vi kvinnfolk e født med dårlig samvittighet, vi har det bestandig!
"æ rakk ikke det"- æ burde ha fått gjort det"- "sku ha vært der".. "sku ha ringt dit"... "ho-han-dem treng hjelp med det"- æ må få gjort dettan"- " korsn skal æ få tid tell"- "æ orke ikke meir i dag, men da må æ i morra"..

Og så skal man prøve å fordele sæ så godt man kan, med begrensa med tid og ressursa, og oppi det heile så gnæg samvittigheta over alt man aldri rekk!!!

Æ blir fjottat....

Æ ønske mæ en plass, der det e godt og varmt, med mat og drikke, varmt vann te dusj, ei god seng å ligge i, ei god bok, eller en god film, fred og ro, ikke nå mas, ikke nå stress, og ett minimum av 2 døgn med tid!!!
Æ ønske mæ umulige ting, og æ vet det...
Æ vil ligge på magen og ha det behagelig, kjenne at æ pusta og bor i kroppen min, og ikke høre stort anna enn min egen puls...  og blir det for kjedelig, så litt lav musikk.
Æ e egoist, og æ vet det...
Skal man få oppfylt de her ønskan må man ta inn på hotell..
det e heldigvis ikke lagt inn i nåkka budsjett hos mæ.
Æ får bare vente te æ blir gammel, da må vel ting roe sæ ned.
kall mæ gjerna ett luksus-dyr, men førr mæ e tid luksus.
Kan man da kombinere den luksusen med å nyte livet i all sin enkelthet e mykkje gjort førr å bevare vett og førrstand i hverdagsjaget!
Det gikk opp førr mæ i går at æ har enda 20 år med slit framførr mæ, så her e det bare å stå på.

Når æ såg på bildan som va tatt i går, så må æ innrømme at æ ikke helt kjenne den dama med de store blå, og æ lura på kofførr ho ser ut som ho gjør...
Æ ser antagelig alt det ikke andre ser, æ ser rynkan, at håret e grått, æ ser alt som e galt.
Og så lure æ på kem ho e...
Æ har levd livet hennes, sett gleden hennes, og sorgen, sett blodslitet, sett ho på bunn og sett ho på topp.. Æ burde kjenne ho, men gjør det ikke likevel.
det e nok nåkka i at man ser sæ sjøl på en anna måte enn andre.
Det e de som har forsøkt å forklare, æ godtar det de ser, men skjønne det likevel ikke.
kanskje æ leve i ei boble???

Æ håpe på en fin dag, med gjesta som kose sæ, medarbeidera som kose sæ, og at ting ordne sæ førr de som slit med hverdagsbekymringan..
Æ håpe vannet ikke frys...
Æ håpe på nån tima på magen, der æ kan puste...

Tirsdags-tanka..

Det hende sæ at æ sku ønske at æ kunne slå av hodet, evnt sette det på pause..
No fins det nok dem som vil påstå at æ har stått på pause i mange år, men dog.. :)
Det kverne oppi der, heile tia.
Man tenke og grubla og spekulere, ressonere, førr så å snu ting  oppned og se alt fra ei anna sia..
No e nok garantert de fleste andre sånn også, det e jo ei trøst i galskapen.
På en ellers trøtt Tirsdagsmorra så kan kaffekoppen og en blogg være like mye te hjelp som å gå te psykolog, man rødde vel best opp sitt eget rot den som vet ka som må røddes i..
Uten at det sitt nån å si: "ka tenke du om akkurat det"?
Njæh.... Tankan mine e det ingen som får betalt førr å høre på.
Det e like greit å ta jobben sjøl..

Æ fant en sang på You tube her førr nån daga sia, en æ forbinde med en periode endel år sia.. Æ hadde akkurat troffe en fyr, og va egentlig ikke forelska, men samtidig så kjente æ på den følelsen av interresse, håpet som låg der, og skrekken førr å bli skuffa..
De dagan der man meldes, møtes, ringe, man vil ikke utlevere sæ sjøl ifall det går rett vest, men samtidig så e det nåkka nytt og spennanes..
man våkna med en god følelse, og håpa det sku tikke inn ei melding.. hvilket det ofte gjorde.
Saligheta ved å få bekrefta at man va ønska, både på grunn av og på tross av.. Og i bunn og grunn så kunne det ha vært så enkelt som det, hadde man bare vært litt mere blond..
Det e mykkje mulig at æ va mer forelska i følelsen av å være ønska på en måte...
Vanskelig å forklare det der..
Og når da det begynte å dukke opp "skjær i sjøen", tegnan på at han ikke va så ærlig likevel, ja da va det ikke så vanskelig å takke pent førr moroa, og takk førr mæ!
Og det va ikke såpass at æ pressa ut en liten tåre engang..
Men akkurat den sangen gir mæ samme følelsen fremdeles.. snodig!
I etterpå-klokskapens tegn ser æ jo at æ va smart nok te å høre på magefølelsen, det har æ ikke angra på.

På mange måta e det å få sæ ei skikkelig god venninna som å gå inn i ett kjærlighetsforhold, man har perioda der man e fullstendig oppslukt i hverandre, fordi man har en kjemi som e fantastisk, man dele tanka, drømma, ønska og minna.. og så har man perioda der man e såkalt "normal", man snakkes i full fart, og e egentlig like fornøyd med det. :)
Snodige greier...
Man snakke om alt mellom himmel og jord, og likevel e det dela av sæ sjøl som man ikke dele med noen, i redsel for å bli avvist.. totalt irrasjonelt vil mange si, men æ vet det e ikke bare æ som gjør det.
Om man e nær nok vil man godta ka som helst, va det ei som sa...
Njæh, den blir for drøy.
det e ikke alt som skal deles..

Og det man dele med ett menneske må ikke nødvendigvis deles med det neste..
Æ har opplevd å møte menneska som har vrengt sjela si til mæ, uten at æ ønska å gjør det samme.
Og æ har møtt menneska som æ har ønska å legge sjela mi i fanget på, men æ gjorde det ikke... fordi æ ikke ønska å være så naken..

Det å få ett menneske inn i livet er både godt og vondt, erfaringan har lært mæ å være forsiktig med å slippe nån førr tett innpå, tell å begynne med hvertfall.
Når vedkommende e trygg nok på mæ te å vise kem de e, og ka dæm egentlig vil, da e det greit..
Æ føle ikke nåkka behov førr å utvide kretsen rundt mæ i det uendelige..
Og sjøl om æ av og tell e bittelita, naken, redd og førrtvila, så går det ei stund, så bit æ ihop tennern og røyse mæ og kler på rustningen, og e klar førr å sloss førr det æ trur e rett.
Alt æ kan gjøre e å beholde håpet, det om at en dag kan æ se mæ tebake og si: steike, æ hadde ett godt liv.. takket være....
Så får heller folk avgjøre sjøl om æ levde som "bitch" eller "gudinne", det e ikke stort æ kan gjøre med det da.
I mellomtia får man rusle sæ en tur i fjæra etter dykket, førr å se båtan seile forbi der ute..
Og høre sjøen slå inn mot land..

Mandags-blues...

Og det e positivt, æ e glad i blues nemlig.. :)
Æ har da klart å kræke mæ både inn i og ut av dusjen, morratrynet mitt i dag va egna te å skremme mitt eget speilbilde..
No e det hvertfall ett våkent morratryne.. :)
Æ fikk ett brev i går fra en tidliar nabo, som har fulgt med på bloggen min her..
Ho syns det va så trivelig å få ett innblikk i mine daga, særlig no som æ bor så langt unna.
Og mens æ satt og leste brevet fra ho så strømma det på korsn æ hadde det som naboen dæmmes, og æ kjente korr æ savna dæm...
Der e enkelte naboa man får i livet man savne meir enn andre, de her e av den kategorien..:)
Dæm va enkel å dele hus med, førr å si det sånn..
Og han sjøl fikk mæ te å flire mæ skjeiv opptell fleire ganga..
Æ hadde soverom under vaskerommet demmes..
Og sia æ sto opp i 5-tia på morran va æ som regel i seng i rimelig tid.
Det va en kveld æ gikk og la mæ, og de hadde tørketrommeln ståanes på..
Rett over hodet mitt..
Æ låg å hørte på den ei stund, inntell æ innsåg at æ kom ikke tell å få sove med den duranes der oppe.
Så æ sendte dem ei melding: at enten så måtte de kvele tørketrommelen eller så måtte han komme ned og sønge vuggesang te mæ.
Det gikk ett bittelite øyeblikk så hørte æ stegan over gulvet oppe, og meldinga kom tikkanes inn te mæ,
Kommer ned å kvæle dæ om ett øyeblikk, skal bare sønge vuggesang te tørketrommeln først!
Det blei stille på trommeln, men det gikk laaaaaaang tid før æ slutta å flire!!!
Kan man anna enn å elske sånne naboa????
Når æ en sjelden gang spælla litt høg musikk fikk æ melding: spell høgar, vi vil også høre!!!
Og ungan dæmmes, æ elska de ungan..
GOD-unga!!!
Æ har vel aldri vært så upopulær som den dagen æ sa æ sku fløtte, huff....
Vi fikk ting tell å fungere så bra i det huset, og det va trygt førr han Andreas å ha dem over hodet sitt når æ jobba overtid.
Æ savne dæm... Og æ glede mæ med dem no som det e bare kort tid igjen te de får sæ en attpåklatt.
Lykke tell, æ krysse fingran førr dokker!!!!

I dag har æ faktisk endel å gjøre, det ser ut som ett bomba horehus her, men æ kjenne ikke at æ gidd å begynne enda.

På jobb i går va det typisk søndag, i perioda va det kul på veggan av folk der inne.
Men sjøl om æ hadde det travelt så tok æ mæ tid tel å se på folk, og la mæ forundre av korr lett endel menneska va å lese.
Nån hadde en utprega råtten dag, og det vistes tydelig.
Ett par kom inn og hadde tydelig nettopp avslutta en krangel, for de lyste av sinne og frustrasjon..
Det kom inn familia som hadde hatt en flott dag, der ungan va blid og fornøyd, mor og far va tilfreds med dagen, og når alle hadde fått mat va det bare lutter glede..
Det kom inn en fyr som va utprega usikker på sæ sjøl, og som tydelig trengte å få oppmerksomhet..
Æ ser ikke nå anna forklaring på væremåten, brei beinstilling, han vagga mer enn han gikk, tok meir plass enn han trengte, tok nån ekstra runda rundt på gulvet og va veldig oppmerksom på om det va nån som såg på han..
Og en merkelig tørr latter...
Æ visste ikke helt korsn æ sku takle det her mens han bestilte mat, men det gikk no bra.
En mann kom og henta pizza, han mer eller mindre slukte mæ med auan, det va faktisk ubehagelig.. Heldigvis va maten hannes ferdig etter nån få minutta.
Æ va gla da han gikk..
Endel av de faste va innom, æ blir så gla når dæm kommer, det e mykkje trivelige menneska der oppe!!

I dag skinn sola, det e kaldt ute, og sjøen her nede i bukta kruse sæ såvidt i vannskorpa, så det e nok ett vindpust i ny og ne.. Værmeldinga i natt sa kaldt og stiv tell sterk kuling i nord i dag, vi får se om han får rett.
Foreløbig e det ikke nån av delan.
Gårdagen blei full av erfaringa, æ håpa dennan dagen blir bedre.
Æ lengta etter varme....

Søndags-dykk...

Søndag og nydelig vær ute, kaldt og klart.
Sola skinn på andre sia, og himmeln e lyseblå.
Vinter-himmel...
Har allerede fått på mæ arbeidsklean, skal på jobb i dag.
Just another day...
Æ regne med det blir mykkje folk i dag, så i dag må vi nok jobbe førr lønna.
Det har vært en stille og fredelig morran, han Andreas har vært sammen med naboen på Juvente i natt, hvertfall va det nu det han sa i natt når han ringte.. førr å spørr om han kunne bare bli der i natt.
Anyway, han ringte no førr å melde sæ.. får være fornøyd med det.
Æ hadde ikke blitt overraska om han ringte å sa han va i kirka heller.. snodig unge æ har. :))
Æ får bare være glad førr at han ikke va på ei kanonfylla, eller det som verre e. :)

Fikk en gledelig overraskelseda æ sto opp, det tikka faktisk inn ei melding fra en av "reserve-sønnan" mine,
som gratulerte med dagen. Tusen takk, LT, den varma. :)
Og ho Karoline gratulerte på facebook, og han Simen også. Koselig.
Æ har fått sendt melding te ho mamma, så da e vel dagens styr unnagjort.
Og mens klokka går så får æ se å få  unna litt av det som må gjøres, haian må få mat, æ skal ta mæ ei brødskiva før æ drar, og helst sku æ ha fått rydda litt også.

Morrakaffen smakte ekstra godt med ett par svarte "dilla" ved siden av..
Vedkommende som oppfant de svarte og gule krokodillan i godtehylla burde hatt medalje!
Morran har blitt brukt te den sedvanlige avis-runden, æ skumme gjennom ei lang lista avisa, og de fortell stort sett det samme, vold, drap, krig, fyll, og "bli slank med"...
fatte ikke at æ gidd....
Men, så e det den lille greia med å være litt oppdatert da... :)

det e frøktelig mykkje som kverne oppi hodet førr tia, æ klare ikke engang å få rydda i hodet.
Vanligvis får æ rydda etter en dag eller to, gjerna mens æ kjøre bil.
Men i perioda så skjønna æ ikke helt korsn æ skal katalogisere ting, ka æ skal putte bort i ei skoffa, ka som skal tygges litt mer på, førr det blir så mykkje..
Skuffelsa, gleda, håp, ønska, alt blir tell en grøt..
Livet e ikke det enkleste man har!!
Skuffelsan e kanskje de enkleste å handtere, får man nok av dem så blir man nokså tykkhuda etterhvert.. de ser man og kjenne på og så legg man dæm i skuffa det står "erfaringer" på..
gledan lar man ligge langt fram, dæm e mest verdifull.
Håpan tar man fram i passe porsjona, og bruke som støtputa når det e behov.
Ønskan?? æ har stort sett slutta med dem, men lar det ligge nån igjen i den skuffa som det står "fremtid" på...
Å ønske sæ nåkka man ikke får ende som regel i skuffelse, da lar man det bare være.
Æ vrir det heller dithen at æ ønske for andre,  ikke ønske førr mæ sjøl, da kan ting skje.
ja ja...
Ha en fin søndag, og gratulere tell alle mødre. :)

Lørdagen derpå

Det e dagen derpå.. og litt vakum kjenne æ..
Ei flotters feiring av sjefen e unnagjort, og æ håpa han kose sæ glugg!
Laging av velkomstdrinkan gikk på skinna, servering av velkomst, forrett, hovedrett, og dessert med alle sorter vin gikk som en drøm, all ære tel ho Ingeborg som hjalp mæ med ryddinga mens æ serverte vinan..
Tre typa vin, en tell hver av rettan.
Og alt gikk så vanvittig på skinna! Lakserullade til forrett, indrefilet med hasselbakkpoteter og tilbehør til hoveds, og tilslørte "jokern kjerringer" til dessert...
Kokken va flink!! Han Ivar fikk en masse flotte gava, det va god stemning, og utrulig arti å servere i den 60-års dagen!
Så kunne vi trekke pusten, senke skuldran vi på jobb, og suse inn tell han Ivar så vi fikk vaska av oss svetten og skifta over fra arbeidsklean tell finklean.
Han Mikal blei jo direkte standsmessig. :)
Æ hoppa i kjolen, fiksa på fasaden og blei ferdig FØR guttan... moahahaha!!

Æ trur faktisk ikke det va nån av oss som skjemte ut sjefen i går.
Hvertfall håpa æ det!
Og æ trur han blei glad førr gaven fra oss ansatte, ett gavekort på Lians caravan på 2100 kr. :)


Siden æ har jobba såpass lenge førr han Ivar så kjenne æ de fleste av gjestan rimelig bra, familien hannes har æ også stort sett møtt alle av også. Og de kosa sæ bare verre, alle sammen. Arti!!! :)

Æ fikk no argumentert mæ frem tel å ikke bli henta før halv 2, så æ gikk dessverre glipp av nattmaten, men skjitt au.
Æ va ønska av ho Aina ned tell sørreisa, så vi dro på hotellet, æ i kjole fremdeles.. følte mæ ikke spesielt lur nei.
ja ja, ho Aina syns no æ va fin... får klare mæ med det. :)
Men æ må innrømme at æ syns ikke det e så inni hampen arti å gå ut, når det kommer 4 stk på nån få minutta og skal ha: en stor nr 1!!! skjitskøy... not!!!

Slutten av kvelden va egentlig en stor skuffelse..
Syns det va greit å stolpe mæ på stillettan te ho Aina og ta en kopp kaffe og ei brødskiva før man blei heimkjørt.
En anna gang æ skal ut så kan æ like gjerna stille i joggebuksa og ullgenser, trur det går førr det samme.

Æ sitt hvertfall igjen med  følelsen av at folket i Heggelia va fornøyd med jobben, det får være det som skal telle dennan helga.

"Glede-sæ-fredag"

Sjefen har 60årsdag i dag.. æ glede mæ tell feiringa!!
En god dag, vi har besøk av en av mine reserve-sønna, og no har guttan raida kjøleskapet.
Som vanlig...:)
Ho Aina mi skal bli med mæ te Bardufoss, og ta med sæ bilen min ned. Og så kommer Han Dag Magne og henta mæ i natt..
Alt ordna sæ!! Æ slæpp å ligg på sofaen te han Mikal, det va no enda godt!

Æ kjenne det bobla innvendig, i dag e æ i ett sykt godt humør!!
Såpass at æ klare ikke skrive engang!

Æ håpa dokker alle får en sjeldent god dag!! 

Torsdags-sol :))

Det va ikke ille å stå opp i dag, nei!
Vinterlyset e nåkka heilt førr sæ sjøl.
Å se sola skinn på åsen over bukta, lysblå himmel, og langt der bak e det skya som du ser e på tur en anna plass.. nydelig!
Og ute e fargan alle nyansa man kan tenke sæ fra heilt hvitt tel sølv, grått, de lyse blå, svakt rosa, og havet som ett litt mørkere blå i fargepaletten.. den som nu kunne male... :)

Snøen ligg som ei dyna over naturen, den ligg i dvale og venta på varme, regn og lyset. Og æ veit at det vil bli grønt igjen, der naturen feire varmen med en eksplosjon av farga..
Det skjer hvert år, og e like fantastisk hver gang..

Likevel, æ e mest glad i våren, vinterdødt gress har sin egen sjarm.
Den perioden av året der du aldri e sikker på om vintern faktisk E over, du ane såvidt ei antydning te lysegrønt under det gyldne fjorårsgresset, trærne e på tur å sprekke av livslyst, sevje og knoppa..
Man kan sitte ute og høre orrhane, rype, småfuglan e på tur å trekke telbake, sjura kommer med koselyda, og man høre en ravn som skrik ett stykke unna, men det e håp og livslyst i skrikan.
Og man vet at sjøl om ikke temperaturen e høgar enn at man bør ha på sæ en tjukk genser, så kommer det varmere daga..
Man har plutselig oppdaga at det faktisk e bortimot lyst hele døgnet, og ei og anna søvntung humla surra rundt i håp om å finne en varm plass ho kan livne tel på.
E man heldig kommer en tidlig sommerfugl flagranes, bærre førr å minne oss på om at no e det vår.
Og etter som dagan går briste knoppan på trærne, man ane såvidt ett lyse-lysegrønt skjær rundt omkring som blir dypere grønt og mer kraftig denne tia... av og til ka man lure på om det skjer på noen tima bare.
Og man føle på kroppen at tia førr å vokse e der.. og gleden e stor over at man klarte å slite sæ igjønna enda ei mørketid. :)
I fjæra ser man tjelden dukke opp, måsen skrik , terna skrik, og man vet at alt liv man høre og ser va det man savna mens det va kaldt og mørkt.
Hver årstid har sin sjarm, men æ lar mæ sjarmere i senk av våren.
Hver eneste gang..

Det e en opplevelse å finne sæ ett berg nede ved havet, sette sæ ned og bare være.
Kanskje ikke nødvendigvis i ett med alt, men å være.
Kjenne at man e inni sæ sjøl, føle på kor man e i livet, lukte på havlufta, ta inn lyda og luktan, og vite at man har sin plass på jorda førr ei stund.
Kanskje erkjenne at man har mye å være takknemlig førr, tross alt.
Uten en bitanes vinter e det vanskelig å sette pris på våren..

Mykkje filosofi i dag... bærre på grunn av at sola skinne når man står opp..
Gled dokker te våren!!
Det gjør æ...

frustrerte fruer-syndrom..

Og det kommer fra ei som enda ikke har sett en eneste episode av den serien..
Men æ ser førr mæ at det ligne..
Æ har ei god venninna som bestandig har vært der når det va behov, vi snakkes ikke så ofte, men ho poppa opp når det e behov.
Vi e egentlig ekstremt forskjellig, men på veldig mange måta e vi som en-egga tvillinga.

Vi har en instinktiv forståelse førr hverandre som e nåkka heilt spesielt, og slit vel med mange av de samme erfaringan og reaksjonsmønstran.
Men en ting e bra sikkert, æ treng av og tel nån av hennes gena, og æ har brukt endel av hennes råd opp i gjønna åran.
Ho e yngre enn mæ, men har likevel livserfaring tell en 70-åring på mange måta.
Velsignade menneske, ho har tatt mæ under vingan, ho har kjefta og smelt, ho har vært orakel, lege og som ei søster.
Æ har aldri vært i tvil om kor æ hadde ho hen.
Ho e en fighter, ho har sloss sæ igjønna meir drit enn de fleste av oss.. ho kommer ut av det meste , med sår og arr, på kropp og sjel, men likevel så klare ho å reise sæ opp, gang på gang, på gang...

Æ beundre ho enormt, ikke for at ho e blitt sterk, men førr at ho har styrken te å være lita av og tell..
I dag hadde vi oss en prat, og det gjorde så godt.. vi har samme teite humoren, vi flire av teite ting som andre bare riste på hodet av..
Takk og pris førr at æ enda får møte den lille jenta av og tel, ho som gjør mæ tell ett bedre menneske.
Den store utgaven kan skremme vettet av de fleste.. æ e like glad i begge utgavan.
Æ må innrømme at æ kan nesten ikke vente tell den dagen kommer at vi kan sette oss ned med en kasse rødvin, en haug med tente lys, og all verdens med tid.. æ vet det blir snørr, tåra, glede, og sinnsyke mengder med latterhyl..
she`s a surviver.. and a lady.. :))

Æ har tusen ting i hodet førr tia, æ registrere, analysere, og lagra data..
Det kan virke som om dette skal bli det store året førr førrandringa, folk fløtte sørover, han Andreas blir antagelig å flytte bort som lærling, og da vet æ jammen ikke heilt korsen det blir.. æ får vurdere ka æ finn på. Skifte av jobb, kanskje?
Få mæ nåkka nærmar Finnsnes??
Æ må innrømme, å kjøre i vinterstorm heim fra jobb e ikke nåkka å trakte etter.. Og etter fem år så trur æ faktisk æ har lov å være lei.
Kanskje æ sku ta imot nån av tilbudan æ har fått i det siste?? Få nåkka å holde på med utenom jobb?? Det e liksom begrensa kor mykkje man kan styre oppi mæra...

Æ velge å se ting litt an, det e endel æ kunne ha tenkt mæ å begynne med, og å ta opp igjen..
 Det einaste som e sikkert e at æ skal hvertfall ikke bli heilt lam no framover, æ skal ikke ha mæ hund, og æ skal ta lærdom av venninna mi..

Snøtung Onsdag..

Så ser det ut for at æ får rett i år også..
Æ spådde mykkje snø i vinter, og det har det vært, og meir kommer det no.
Han bestefar lærte mæ mye rart, ære være han for det.
Det e grått i bukta, alle gråfargan har vist sæ i dag..
Fra den lyse som gir dæ håp om at no har det slutta å snø, tell den gråsvarte som fortelle at no kjem han inn med en sny-eling det står respekt av.
Sjøen ligg stille, steinan i fjæra har kledd på sæ is-klærne etter nån daga med knater-frost, og no får dem snø-dyna over sæ.
Det e vinter i nord..
Æ føle egentlig førr å rømme tell ett varmt land resten av vintern.
I natt drømte æ om spekkhoggera, æ va en av dem. Æ håpe dem har det like gøy i virkeligheta som det vi hadde i drømmen!!
men silda smakte ikke nå bedre sjøl om æ va ett havdyr.. :))

No om dagan går det i forberedelsa te bursdagen hannes Ivar, o store sjef.
Æ gleda mæ virkelig!
Og det si jo litt om kor førrskrudd man e, når man glede sæ tel å jobbe i sjefen sin bursdag!
:))
Han Mikal kjøkkensjef e like førrskrudd, han gleda sæ også. :)
Tre-retters middag, kaffe og kake, musikk og trivelig samvær, det blir knall!

Ute i den store verden e stort sett alt ved det gamle, folk tar valg æ ikke e heilt enig i, endel info man får e heilt på trynet, og endel info stemme.
Æ venta bærre på den store stormen, der brottsjyan rive med sæ meir enn mange sett pris på.
Og den kommer...

Æ for min del kan ikke gjøre stort anna enn å bite tennern ihop, smøre mæ med tålmodighet og vente på varmere vær.. æ vet det kommer.
En dag.

blåhimmel-tirsdag!!

En flott dag.. masse blå himmel, æ har det grisetravelt, tusen ting å gjøre, men pytt pytt!!
Har fått laga mat tell haian, og fora dem.
Og så skal man på jobb.
Vet da søren, æ e i godt humør, kroppen har det bra, skuldra vise sæ fra go-sia i dag, da e æ egentlig fornøyd.
Æ ser fram te helga, bursdag og greier.
Gleda mæ te å servere i den bursdagen ja! :)))

En vakker dag skal æ feire min egen.. om nån år.. om ikke anna så kan æ jo feire 50 årsdagen.
Første feiringa sia 18 års-dagen. :))
Takk te de som gir mæ gyldne daga..
En liten mms i går va nok te at æ nesten tok te tåran..
Og ei oppmuntring og ei positiv melding e nok te å holde mæ gåanes..
Æ har de beste av de beste!!!

Ha en fantastisk dag! :))

Mandag?? Hurra!!!!

Æ like mandagan! Æ like mandagan æ skal på jobb!!
Æ syns de e heilt super!!
Å stå opp i dag va heilt greit, sjøl om det egentlig va bare kroppen som bevega sæ, no, ett par tima seinar, begynne haue å virke LITT!!
Helga har vært sånn passe grei, sjøl om at æ har fått bekrefta ting æ ikke ville ha bekrefta, og da e det greit nok.
.
Nytte ikke å sutre.
Diverse samtala i helga va forholdsvis informativ, og da har man lært litt mer om den menneskelige rasen.
Enkelte menneska e så vinglat og skiftanes at man kan få whiplash av mindre!
Æ kan sjøl bestemme om æ vil la det gå inn på mæ, eller om æ skal drite i det!
Æ drit i det...
Enkelte forandre sæ aldri.

No framover så skal æ ta en skikkelig sjau, æ skal pakke i sekka og HIVE!!!
Begynne man i en ende, så blir man ferdig før eller seinar. Og så satse æ på at det e noenlunde ryddig der æ har sagt mæ ferdig med rydding.
Det skal bli mæ ett liv gitt.
Når man e oppdratt te å gjøre ferdig den jobben man starte på, uansett kor mykkje det e, så vet æ at æ kommer tel å angre tusen ganga på at man begynte.
Men som ho sa ho tante bestandig:
Hva du gjør, gjør det helt, ikke stykkevis og delt.
Halvgjort arbeid er det definitivt verste jeg vet! Det blir som at jeg lager middag, men bare blåser i å koke potetene.. Eller koker bare poteter.
Like idiotisk begge deler.

Ha en fin mandag...

Søndage...

Det e ganske så greit å søndage.. ta en dag med "ikkenåkkaspesieltsommågjøres"..
Sætte sæ ned i fred og ro og rydde tanka, dagdrømme litt, drømman e aldri de samme fra dag te dag.
Bittemå elementa smyg sæ inn, og førrandre på heile bildet.
Æ har mine drømma, ønska,  og håp.
Ting som ligg så dypt at egentlig så e det bare små streif mot bevisstheta, ikke engang æ sjøl kan navngi alt.
Ei boble som kommer opp, streife såvidt i nærheta av mæ, så briste den og blir borte.

Ikke alle boblan skal fanges..

Så blir det som det blir, tankespinn om det som ikke va bare ett streif, og av og te så har man flaks nok te å se at drømman blir realitet.
Mine drømma ligg ennu dypt, ikke alt e sånt som man orke å hente opp.
Nån drømma skal ikke drømmes, de skal kun være ett streif, i ei boble..
Det daglige strevet e ved det vanlige, grådagan e ubønnhørlig sånn.
Men ennu e æ barnslig nok te å se gull i gråstein, og da blir grådagan tell minna som glitra.
Æ har venna som hjelpe mæ i så måte, de glitre hver på sin måte.
Og så enkelt kan det faktisk være.
Så lenge man enno klare å våkne om dagan og se etter gull i gråstein så e det håp.
Kaste man fra sæ det e det nok mykkje som e tapt.

Æ har ønska førr ungan mine, håp, drømma, og hos mæ som hos eihver mor e ungan gullstein som glitre, og så må man bare finne sæ i at det e ei og anna stripa med gråstein i gullet.
Det skal være sånn..
Måtte de bare få det de drømme om, og bli alt det æ ser de har potensiale tell å bli.
I perioda kan man jo lure.. fins det ikke grensa førr korr mykkje man ønske førr unga sine?
Æ e nok som de fleste andre, og syns det e greit. :)

Mine grådaga e tell å leve med, æ har helse nok tell å jobbe, enn så lenge.
Skuldra mi krangle med mæ, foreløbig har æ ikke tapt den krangeln.
Det går fint å bite i sæ "ondten" ei stund tell, kem som går seiranes ut tell slutt gjenstår å se.

Æ kjenne mæ sjøl ganske bra der, æ blir ikke den første som gir mæ.
Det e bare å innse det, æ e ikke 20  lengre, med kapasitet tell ka som helst. Æ har sagt det før, og gjør det gjerna igjen, æ vil ha bytterett på skrotten! Æ trudde det va livstidsgaranti på elendigheta!!

Ute i den store verden e det mye som skjer, og det e ikke stort man kan gjøre anna enn å observere.
Heldigvis, det e ikke alt man skal ta innover sæ, og ikke alt man kan ta inn over sæ.
Stort sett går no dagan, æ prøve å ta tingan som de kommer.
Og når illsinne tar mæ, irriterten blir for stor, da kan det være greit å gå en tur i fjæra, lage sæ ei mental boble, og drømme de drømman man ikke burde drømt..
Det e jo bare det, ikke sant?? En drøm??

Tidsreisa i musikken..

Det e mykkje man kan gjøre en lørdagskveld.
Deriblandt sette sæ ned og se og høre på musikk som faktisk har hatt ei meining oppi gjønna åran.
Alt fra den som man hulka tell, te den man rocka på bordan tel..:)
Det e så lett å drømme sæ telbake, med ett sånn småsalig lite smil, du verden så arti man har hatt det!
Dagan går mot vår og sommer, takk og pris.
Æ har en veldig god venn som også venta på varmen, dog av andre grunna enn mæ. En av mine beste venna, gjennom over 25 år  har vennskapet vårres strekt sæ.
Vi e fremdeles nær når vi snakkes, med den samme forståelsen førr hverandre. Æ sku gjerna ha tatt nån av probleman han har hatt å stri med  den seinare tia, men av og tel e det umulig.Det einaste æ KAN gjøre no e å være støtte, og så glede mæ på hannes vegne når han har fått unna alt av problema.
Husk, æ e inderlig glad i dæ,min venn,  betingelsesløst!
Æ antar morradagen kommer om æ vil eller ikke, så no e det vel ikke så mange halvtiman te man finn senga.

Æ ønske mæ så mykkje, men mest av alt nok tid tel å være nåkka positivt førr alle de æ ser så sjelden.. OG førr de æ ser ofte.
Kanskje man sku sende hver og en en tanke, kanskje e det nån som merke det?? :))
Frosten riv ute, vindkulan bit, æ sitt inne og nekte å bli frossen.
Snart e det vår...

Fredagstrøtten..

Det e tungt å bli våken i dag.. æ føle mæ som nåkka som holde tell på djupna egentlig.. og så må æ opp å vake..
Det e tungt å sige opp.
Kroppen e tung, haue vil ikke virke skikkelig, og æ e langt unna å være kvikk og rask.
Foreløbig e det bare auan som har brutt vannskorpa.. I dag har æ endel å gjøre, så det e på tide å få sandtaket ut av auan, få dusja og kroppen tel å virke.
Må bare få kravla mæ opp i den mentale fjæra, så æ kommer mæ på føttern.
Foreløbig e det kaffe som e beste medisin mot morratrøtten, etter den blir det dusjen.
Skal ta en skikkelig sjau i mæra som står hos ho Aina i dag, antar æ ende opp søkkblaut, svett, og utslitt!

Men det e no trivelig arbeid så da så. :)

Dessuten så må æ ta ett vannbytte i mæra her heime også, det gjør sæ heldigvis nesten sjøl.
Det e trivelig med akvarium, særlig når man sætt sæ ned og virkelig følge med på ka fiskan holde på med..
Nån av dem e bare kranglefanta, nån bærre leke, nån e matvrak, nån fis rundt ilamme alle, og nån e litt sky og førrsiktig,nån bare produsere unga... me felles førr dem alle e at når æ står der med fatet med mat så står dem å stange i glasset: MAAAAAAAAAAT!!!!!! 
:))

Grå -vær på tordag

Ikkje mykkje solgløtt i dag nei..
Sur og kald vind, det kove litt ute, sånne ekle snykorn som hverken e fuggel eller fisk..

Har en dag igjen denne uka på jobb så e det frihelg.. skal bli godt.
Føle egentlig mest førr å finne mæ ei hula å kryp inn i, og bli der tel snyen e vekke.
E ikkje så veldig i godt humør, dårlige nyheta e og blir dårlige nyheta.
Man får bærre klore sæ fast, og ta en dag i gangen.
Æ har heimlengsel... skikkelig heimlengsel...
Æ savne han Simen, bror min, ho Tina, ho Emilie.. æ har ikke fått vært på kirkegården og prata skjit med ho Anne og han pappa på evigheter.. eller tulla med han Frank.
Æ savne vennan i Bodø, i saltstraumen, på Tverlandet.. alle der nede.
Æ savne å få stå under brua i Saltstraumen og se på at Straumen bær, at kjelan hvirvle førrbi, og at måsen kjefta å smell...  Æ savne børvasstindan..

Men sånn e det.. man gjør det man må, og så får alt komme tel si tid.

Solgløtt en onsdags-formiddag

Æ titta over bukta, og ser ett gløtt av solskinn oppi åsen der..
Ho e oppe å vaka no sola, sloss sæ igjønna skylaget førr å komme med litt lys.
Vi her oppe i nord treng det sårt, vi e litt sånn som makk-flua, vi livne tel med lys og varme.
Det har vært en mørk periode, men no veit man at man går mot lyset, og mot litt varmere daga.
Men enno må vi nok finne oss i kulda ei stund, vintern e langt fra over.
Om kun tre mnd skal stor-måsen være full-vorpen, og mulighetan førr måsegg e der..
Dagan går no..
I går fikk æ ho Aina mi te å vise mæ korsn æ kunne putte bilda etc innpå her, det vil sikkert bli endel redigering no framover.

men ikke i dag.. I dag skal æ på jobb..
I dag skal æ gruble mæ igjønna ting, når æ har tid.
Skiftningan ute i naturen e der om æ studere de eller ikke.
Så får en stakkar ta det som følge med, av glarholke, snystorma, regnskjøll, og anna trivelig vær som måtte bli kasta over oss fram te snyen e borte.
Og førr en gangs skyld håpa æ tia blir å gå sakte framover mot sommarn.. æ glede mæ ikke te den.
Sommar e den tia på året når folk har en tendens te å fløtte..
La dagan gå sakte.
La mæ fylle de med samvær, sånn at man har nåkka å minnes te høsten.

La våren bli lang..

Crazyness:)

Meg og Aina...:) På utkikk etter Simba;)

                                           

Tirsdag i nord

kor i heite vart januarn av???
Bukta nedførr her e stort sett isfri, og det kommer dønninga inn, så det har nok gått en båt førrbi på utsia førr ei stund sia...
Sånn e livet også, ting skjer ett stykke unna, og så ser man dønningan litt seinar.
Jo større båt, og jo større fart, jo større dønninga.
Og alt man kan gjøre e å se om det blir store eller små bølga som slår opp på land.
Tang-klasan bryr sæ lite, de fleste e godt fastgrodd.
Det siste året har vært av den urolige sorten, der det har blitt mye dønninga.
Æ har sett folk gå fra hverandre på en stygg måte,æ har sett folk forelske sæ kraftig, æ har sett gode venna bli frøktelig lite venna, nån venna va ikke det i det hele tatt, mens andre va bedre venna enn man trudde.

E det rart man drekk si æ bærre..

Venninna mi har fått slite i høst, med dårlig form, en gubbe som har vært lite heime pga jobb, og en masse frustrasjona.. Æ kjenne mæ igjen der.
Men etter nån år blir man sterk fant æ ut..

Og mens dønningan rulle inn mot land, krysse man av på kalendern mentalt..
En dag nærmere vår!!

irritasjon og meir irritasjon...

Æ kjenne æ blir forbanna!!!
Slankekura, gå ned i vekt, perfekt til sommeren osv osv osv..
Ligg unna kiloa mine førr svarte svingende!!
Korr i himmelens navn står det at det e greit at man skal peppres med slankereklame overalt??
Æ blir så rasanes!!
Hvis æ føle mæ vel no, kem e det som gir dem rett te å kalle mæ feit førrdi at æ ikke har en bmi på 1???
Æ ser ikke ut som en fotomodell, takk og pris!!
Vi damene som faktisk har en form her og der må få lov å ha dem i fred, uten å skal få dårlig sjøltillit så snart vi åpna ett blad eller e på nettet!
Æ KREVE å få ha kiloan mine i fred, tel æ sjøl bestemme at æ har førr mange av dem!
GRRRRRRRRRRRRR!!