Sprettballa og sirup

I går når æ kom heim så va æ mer som sirup.
En mental utladning, fysisk utladning, eller en kombinasjon av de toan.
Trøtt i hauet, og på en måte trøtt i kroppen.
Og som ett resultat av ei utspekulert utfordring fra dattra mi, så har æ gjort nå dumt.
I dag kjenne æ at det va dumt..

Utspekulert utpressing av fineste sort, presis som æ ville ha gjort det sjøl, ho har finpussa argumentan tell perfeksjon!
"ta det med ro, så kommer vi på besøk"

Æ e blond.
Og i går va æ BLOND!
Førr æ har gått med på å gjøre ingenting i to daga.
I TO DAGA????!!!
Høre dokker æ hyperventilere?

Alle som kjenne mæ vet at æ slit med å ta det med ro mer enn æ må.
Og når æ e heime, ja så e det 4hundretusen ting som sku ha vært gjort, som må gjøres, som e halvgjort og må avsluttes, som e på planleggingsstadiet og som burde ha vært gjort!
Så det så!

Hybelkanina ligg litt rundt omkring og knurre, rot litt her og der, klea sku ha vært vaska...
og her sitt æ da.
Og gjør ikke en skjit!!!

Jo, æ drikk kaffe, og sutra!!!
Som en bortskjemt treåring!
No skal æ bite sammen 4 tenner og holde ut i dag.
Men ka dokker trur i morra....
Når stakkars vakkergubben skal holde ut med mæ..
Mens arbeidsabstinensan riv og slit i min kropp, og han vil hvile etter ei lang vekka på jobb..
Stakkars mann!

E det nån som gjetta ka som skjer på Søndag??


Jo, denne dama sprett opp av senga før fuglan rekke å ta morrafisen, og sprette rundt som en sprettball heile dagen!
Gardina ska byttes, lampa skal byttes ut, verandaen skal klargjøres til sommern, skjit skal brennes, bilda henges opp, klesvasken tas, etc,etc.

Det einaste som e ett direkte helv... e å stryke gardina.
Men i dag???

I dag så sitt æ foreløbig å glane inn i akvariet på fiskan..
Som for øvrig glane dumt tellbake.
Æ har kokt kaffen.
Det va ikke husarbeid.
Muligens skal æ få med mæ gubben førr å fikse litt på ett eksosanlegg som har to digre høl.
Det e ikke husarbeid.
Handbrekksvaiern ska strammes.
Det e heller ikke husarbeid.

Ka man ikke gjør og holde ut førr ett lite mommo-monster... og ei litt førr smart datter!

Herre, gje mæ styrke!

Livet e.. to daga med ingenting!

Leasingbil og fingerflippa

Umeå.
Den byen æ hate mest å kjøre i.
Førr de som ikke vet det så e det langt over 115.000 menneska i byen. Førrdelt utover Gud veit korr mange bydela.
Lyskryss og rundkjøringa tell førrbannelse, og tjukt av studenta som går med nesen godt trøkt ned i, ja akkurat, telefonan.
Oppskrifta på katastrofa.

Dagen starta med å kjøre inn tell lille Nordmaling, der æ sku hente en bil.
Nøklan sku æ få på kommunehuset.
Som va låst.

Ei snill dame seinar va æ hvertfall kommet mæ inn. Og der sto æ og venta... i resepsjon.
Klokka va halv åtte, og æ sku tell storbyen...
Så spring en mann førrbi og kauka: dem kommer kl åtta!
KLOKKA ÅTTE????
Hallo, det her har æ ikke tid tell!!

Så slo flaksen inn.
Antagelig såg æ nåkka førrtvilt og førrtulla ut, førr ut av ett kontor kom det ei dama som faktisk kunne hjelpe mæ, og nøkla tell bil fikk æ!
Halleluja!
Ut å finne bilen i garasjeanlegget, check!
Stæsje inn det æ sku ha med, check!
Ka fan e den grønne ledninga der framme?
Å faderen, motorvarmern!
Koble laus ledninga, check!

Forrige sjåføren hadde antagelig vært 1,50 høg, førr ALT måtte justeres så æ fikk slanga mæ inn i bilen.
Æ va som en Boa constrictor inni bilen, tell æ fant alle sparka og knappa og finurligheta.
Klar?!
Men, nei..
Man må blåse.. alkotest!
Og æ blåste...
JADDA!
Då va det bare å trøkke på startknappen! og kjøre i vei.
Det peip og blinka, og lyste overalt, og midt på dashbordet sto det nåkka om: varning, check lufttrykk i dekk, og en annan varning..
Æ skrudde på radioen og ignorerte!
Her sku æ ut på E4, koste ka det koste vil!

Så nærma æ mæ byen.
Æ visste sånn sirkus korr æ sku, og håpa desperat at husken min funka.
Ukjente gata,  og ukjent del av byen.
Det her går bra!
Æ tørka svetten og kom mæ gjennom første lyskrysset.
Så starta moroa..
Fartsdumpene låg bortover som perla på ei snor, skiltan va gjømt bak store snyhauga, eller bila.
Der kom det nån over gata, flipp!
En bil fra høyre, dra tell h... æ har forkjørsrett her!
Flipp!
Lyskryss?
Korr faderen kom det fra? Flipp!
Rundkjøring, sku æ venstre eller rett fram?
Vente på bilen, flipp!
no vart æ førrbanna!

Det her sku æ klare, uten GPS!
Tre sure studenta og tre flippa seinere så sakka æ på farta.. det låg ei katt påkjørt attmed veien. Æ hadde tenkt å stoppe, men lastebilen bak mæ va ikke interessert i det.
Då åpna æ ruta og flippa han sjøl!
Æ håpa nån fløtta på katta seinar.

Æ va lei mæ førr katta, stressa førr trafikken, og enno va æ ikke framme.
To rundkjøringa seinar fikk æ morran siste flipp, gubben gikk rett ut i gata, og æ fløyta.
Men då fikk han to fingra i retur, og ett stygt blikk!

Endelig framme..

Å herregud, æ skal tellbake igjen!

Rush i Umeå.
På en fredag.
Flipp, flipp flipp.
Dem e flink å flippe langfingeren i Umeå..
Rundkjøringen e ikke egna førr norske blondiner på ville veia, og minst fire ganga så trudde æ at no va det kjørt, æ hadde kjørt feil eller at æ va på tur tell haparanda..
Vindusviskeren levde sitt eget liv der bak, det blinka "varning aktiverad" der framme på dasjen, og i siste lyskrysset før brua så kom det opp: 2 varninger aktiverad.

Æ vil heim!
Folk kjørte som galninga, gikk som galninga, og sykla som store galninga!
Flipp!
Gleden va stor når æ va på sørovertur på E4...

På mandag e det påan igjen, med nye flippa, (antagelig) men da har æ en anna bil!
Æ håpe den kommer uten "varning"!

Livet e.. Ford og fingra!

Æ går på med dødsførrakt!

Ei æ e gla i sei at livet e ikkje førr nybegynnera.
Æ sei at det e ikkje førr pyse heller.

I dag har æ jobba ekstra.
Ene fridagen min har æ brukt på å jobbe her i nærområdet.
Æ visste at ei der va sjuk, men æ ante ikke ka æ gikk tell..
På morrakvisten så sklei æ elegant!! gjennom skogen, og inn på jobb.
Og vart ønska usedvanlig varmt velkommen!?

Mannefall blandt personalet..
De kalle det forkjølelse, men æ trur meir på pest og kolera, lett iblanda spanskesjuka.

Så langt de siste åran så har man unngått de verste sjukan som verserte, magsjuka og influa har ikke fått bite sæ fast.
No e det jo mulig at alle sprit-badan har hjelpt på mot sjukan, ka vet vel æ?
Ørlitt feber kalla æ ikke å være sjuk akkurat.. det e verre med de som har fått hoste og verk på toppen.

Selvfølgelig så har æ bada i sprit i dag igjen, og tar som en selvfølge at æ klare mæ unna denna gangen også uten å bli sjuk.

Sku æ no ende opp med spanskesjuka eller en lett ebola så beror det vel meir på at æ trødd mæ søkkblaut på føttern på heimveien!

Så her ligg man da, strødd utover en sofa, høre på suset fra akvariet, registrere at det snya store blaute snyfilla ute, og nyte at man e sånn høvelig frisk..
Ingen stigning av temperatur, enno.
Dagens samtale med lillemonstret e unnagjort og livet e ikke så verst.

Litt pest og kolera skremme ikkje en nordlending.

Livet e..  å bade i sprit..

Mandag! MANDAG????

Mandag.
Dagens innrapportering av sorga og gleda..


Gledan:

Alvedon og ipren funke på hauverk!
Elektrikern kom!
Ovn funke!
Det blir ribbe med sprø svor litt lettar no!
Æ stinke bare sånn medium ille.
Æ har pusla litt rundt.
Det e reint attom ny-brukt-ovn.
Dagen har blitt sosa bort tell nesten ingenting.
Æ har en ferdiggrilla kylling i kjøleskapet.
I morra må æ gå tell jobb! (40 sek. unna)

Sorgan:
Hauverk.
Øh... va det alt??

Ja, det ser sånn ut!
De siste dagans bekymringa har æ fortrengt, samt erindringan om alle ganga æ måtte springe ekstra førr at æ hadde glømt nåkka..
Det man ikke har i huvve får man ha i beina.
Korrvidt svettetoktan mine kom av at æ fikk trimma ekstra, eller om det e overgangsalder velge æ å se på en anna dag!
Den overgangen skal æ hvertfall tapetsere og male kraftig!

Livet e.. opp og ned og så opp igjen!

Vinterpigga og vinterflesk

Ja altså..
Æ jobba da med ei sånn der go ei.
Så æ fikk en kaktus.
Med pigga.
Ondskapsfulle pigga....
Greien e den at beistet hadde stått i ett vindu på pauserommet og antagelig blitt litt overoppheita, eller nåkka..
Så den såg ikke akkurat så "fresh" ut.
Og dama va antagelig gørrelei heile nåleputa.
Så mens ho prøvde å skjule hornan i panna så forærte ho den tell mæ, mens ho bebuda at den fikk æ sikkert skikk på.
Æ va overlykkelig!
heilt tell æ stakk mæ før n`te gang..

Long story short, æ pakka inn beistet, og fikk det i en pose, og heim bar det.
Da hadde æ pigga i det meste..
Jakken, arma, og fingran.
Æ kan opplyse om at æ e blitt himla go på å bannes på svensk!!

Her heime så googla æ ka nålputa heite, ordna med plastinnerkrukka, ytterkrukke, og mold.

Og så gikk æ i gang..
De nederste "bladan" va ganske tørr og svart, men like farlig.
Så ei pølseklype og den største skarpeste kniven æ eie fikk gjøre første del av jobben.
Æ rensa mæ langsetter stammen, heilt tell bare de grønne greinan va igjen.
De e verst...

Og så sku æ plante om i ei større krukke.
4 bannskapsglosa seinar så sto den vakkert på plass..
på med ny jord, trøkk tell, forsiktig, fyll på, bannes, trøkk på, bannes, fyll på, bannes..
Ja, dokker ser tegninga!

No står den og strutte i ny krukke, ny jord, og lyst og vakkert..
DEN BLIR ALDRI PLANTA OM NÅKKA MEIR!!!!
EVER!!!!

Men fin e den..

I går va det jo kvinnedagen også.
Så æ tutla jo rundt her, ikke heilt fresh og lekker såg æ i speilet,

Leggan va vinterisolert, buska under arman isolerte også ganske bra..
Håret hadde æ kamma med en handgranat, og ræva hang ned på øvre del av låret og dingla.
Den buksa der trur æ at æ bærre gjømme diskret i en søppelsekk, det e verre med det som e igjen,.
Førr tia så har æ en stor mage når æ står, og 4 litt mindre når æ sitt.
Appelsinhud så det holde tell minst tre påske, og nån reelle smilehull nedover beina..
Det e godt man har humor si æ bare.
Det einaste som klappa tell mæ, det e ræva når æ spring.
MEN, fronten folkens.. fronten...
Vakkergubben e lykkelig hvertfall.

No skal altså vinterflesket trimmes ned, æ må bare vente tell æ har fått ut alle piggan av fingra og arma.
I går skylda æ på kvinnedagen, i dag piggan..
Garantert kommer det fleire dårlige unnskyldninga framover.
Ja ja.. æ frys hvertfall ikke!

Livet e. med pigg og bacon..

Søndag uten stress

Orke ikke..
Orke ikke stresse.
Søndagsslapping de lux!
Æ høre den berømte oppvaskmaskina surre nede på kjøkkenet, og kose mæ med lyden.
Sitt i sofaen og ser skiskyting, og kjenne at pulsen stig når de norske jentan bomme.
Tar mæ sammen.
Sitt i sofaen og puste gjennom nesen, Eva, tell te tusen, pust inn gjennom nesen, ut gjennom munn, ikke øran.

At det ska være så vanskelig å stresse ned!

Ja ja.
Av alle de trehundre tingan æ hadde tenkt å gjøre i dag, så e det vel to av dem som faktisk blir gjort.
Ute skinn sola, det e ca 15 iskalde grader, og fuglan hoppe rundt i epletrean, lykkelig førr frøan de fikk i går.
Småfuglan her ute har starta å si fra når det e tomt på matstasjonan.
Da kommer de på rekkverket på balkongen, og hoppe rundt og titta inn vinduet.
Slett ikke så dumt. førr då sjekka vi matplassan.

Norge starta med bom på ligganes skyting.
Pulsen hoppe opp...
Inn gjennom nesen, ut gjennom munn..
Og æ sitt faktisk seriøst å vurdere om æ ska skifte kanal, førr å se galningan som går vasa-løpet heller.

Mer kaffe.
Om hundre år e alt glømt.
Livet e slett ikke det verste man har.
Og snart e det vår.

Livet e. Også når Norge bomma på skiskyting..

Kallvassvatn og tannsprett

Ut på tur, aldri sur.
Det e jo liksom blitt mitt mantra, på en måte.
Æ drar gjerna på tur, med alt det innebær.

Fisketura med innlagt camping e jo favoritten da.

Det æ har registrert etter endel tura e at man dufte ikke akkurat rose eller fiola når man skal heim.
Bål, svette og fiskslo etterlate en helt spesiell eim.

Etter nån tura opp tell favorittplassen e det stort sett det som har vært erfaringa.
Heilt tell i fjor sommer når vi sku ha med oss ungen.
Og ja, æ snakke om svensk-ungen.
Endelig sku ho være med på fiskecampingtur tell favorittplassen!

No va vi plutselig 4 persona, som sku campe, fiske og kose oss, så mengden utstyr øka proposjonalt med det.
Båt og denslags utstyr som innvolvere fiske havna i en bil, mat og anna utstyr i en anna bil.
Litt plass må man ha..

Bilturen va ett eventyr..
Æ fikk svenskungen i min bil, vakkergubben fikk norskungen i sin.

Og opp mot Borgafjelltraktan bar det.

Campen blei satt opp, kosfaktorn va høg, været va strålanes!
Man veit man har vært heldig når ungen sprang ned tell vannet førr å kjøle ned øl tell mæ.
Carlsberg alkoholfri øl på flaske.. beste som fins!

Så, etter en og en halv dag begynte vi å dufte.
Ikke akkurat godt..
Sola stekte, svetten rant, og førr å si det som det va, vi lukta hest.
Død hest.

Da va det at svenskungen kom med si løsning.
Dessverre...

"inget problem, vi badar".
Og takk førr den..

Ho hadde jo rett..
Det va faktisk 17 grader i vannet.
På overflata.

Ungen va som en urein tornado, og først i vatnet.
Vakkergubben va moralsk forplikta tell å følge etter, hvilket foregikk under grynt, småskrik, dødstrusla, og endel tåra, trur æ.

Æ satt på land og grua mæ.
Handuken i eine handa, såpa i andre handa, og ett ønske om en dusj istedet.
20 meter ut så hørte æ hånfliran tell ungen.
Og nødskrikan tell vakkergubben.

Etter å ha hosta opp det lille motet æ hadde, så fikk æ av mæ klean..
De sto lekkert opprøyst mot en stein, med ordre om å stå i ro tell æ hadde bada.
Og så sprang æ..
Æ fikk applaus mens æ sprang ut, men vart sørgelig skuffa når æ registrerte at det va ræva mi som klappa..
Vatnet va kaldt!
Vatnet steig oppetter kroppen, motet sank proposjonalt, tell det va førr seint å snu.
Og svenskungen flira.
Æ hakka tenner, æ gråt litt, men det va såpass kaldt at stemmebandan hadde frosse fast på "taust".

Og så sku æ vaske håret.
Alle veit jo at det verste e å bli kaldt på haue når man bade ute.
Æ skar tenner og dukka under..
Og spøtta en bit av ei tann då æ kom opp..
Då funka stemmebandan igjen.
Bannskapen varma opp vannet to grader, så resten av vaskesermoniet gikk ganske bra faktisk.
Man venne sæ tell det meste, tell og med isvatn.

Sistemann ut va norskungen, og han fikk erfare at det va ikke så verst å bade, bare man hære sæ utti.
Han mumla endel, men det va vanskelig å forstå språket..

Vi va ganske fornøyd med oss sjøl etterpå, og, vi lukta godt,
men det va dårlig med fisk i området.
Den hadde vi skremt ettertrøkkelig ut på djupt vatn.

Dagen etterpå fikk svenskungen en 2 kilos ørret.
Det må ha vært belønninga førr at ho klarte å lure oss ut førr å bade.
Neste tur tar æ med mæ tannbeskyttelse og badekar!

Livet e.. isfritt vatn