Ja ja..

En dag me mye innhold.
Sånn e den foreløbig..
Det viste sæ at de gamle værtegnan slo tell igjen, vi våkna tell ny sny på bakken.
Det va ikke akkurat en overraskelse.
Ring rundt månen, da blir det nedbør.

Mesteparten av dagen har det vært nydelig ute, så da va det greit likevel.
I min lille verden har æ begynt å glede mæ tell å dra opp nån seipinna i ny og ne, bærre det blir litt varmere ute.
Nytrekt sei e gruhorvelig godt..
Dagan blir bare lengre og lengre, humøret bare bedre og bedre.
Påska e fullstendig åpen, ingenting e planlagt eller fastlagt.
Da satsa æ hardt på at alt kan skje.
Det einaste som e sånn passelig av plana e at æ skal en tur tell verdens navle, førr å bli grusa i Yatzy.
Det e nemlig det som skjer bestandig.. æ blir grusa så det hold førr flere mnd..
Uhhh, korr æ gler mæ..

Det e bare å håpe at det blir godt vær.. om ikke anna at det blir godt vær å sett inne i.

Fræææædda!!

Uten ost, uten ostepop, men nåkka enda bedre!
Goe venna!
Så i dag e verden ett stoooort glis!!!

Frustrert..

Det starta i morrest med en tordensky over hodet.
Så blei det enda verre ei stund.
Tell den grad at alle såkalte "lykkelige" utsagn bare irriterte mæ.
Og irriterten gikk over tell å grense tell grinat..
Heilt tell æ faktisk tok mæ sjøl i nakken, fikk ett godt råd, og bestemte mæ førr å følge det rådet.
Så no e æ bare frustrert.
Inderlig møkkelei, hengehau, surlugg-lovise, muglat.. der har dokker hatt min dag så langt, no e den på bedring.
Fremdeles heng æ litt med geipen, men det e ikke så ille som det va før i dag.

Æ forbeholde mæ retten tell å ha en råtten dag!
Æ kreve å få lov å ause ut av mæ eder og galle av og tell!
Så det så..
Ingen må komme å fortelle mæ at livet e bare herlighet og glede dag ut og dag inn.
Det trur æ ikke nå på!!

Sku det no skje at resten av dagen fortsette på samme måten så blir det tidlig kveld.
Denne dama veit at ho e ett direkte  %!&*ete  når humøret e sånn så dette.
Og førr å være heilt ærlig så har æ egentlig ikke løst å være i mitt eget selskap heller.
Sure folk e nåkka av det verste æ vet.
Det inkludere mæ sjøl.

Ka som e årsaken tell frustrasjon e ganske mye, men ingenting som egne sæ hverken tell å legge ut på nett, eller egne sæ på trykk..
Sånn e det.
Æ håpe ikke det kommer flere sukkersøte menneska oppi rødsona mi, førr det kan bli lite trivelig.
I bunn og grunn så burde æ ha grævd mæ ned i ei hula og venta tell den tåpelige blonde optimist-utgaven av mæ dukka opp heller.
Frustrert dag, frustrert humør, frustrert alt..
Ja ja, om hundre år e alt glømt.. hvis bare ungan har vett å ti stille om det.
Håpa æ..

Ompa lompa!!

Æ har en ompalompa dag!
Ho datter mi veit ka det vil si.
Men førr dokker som ikke e heilt sikker, så kan det være en dag med alt fra horn i panna tell
ikke nåkka gla i magen-dag.
I dag har æ fått litt førr mange inputta, på litt førr mange måta, så det e litt kortslutning oppi der.

Men endel godt e det kommet ut av det også.
Æ har lært at æ e ikke så sint som æ engang va.
At det e greit å tenke, men ikke å gruble.
Og at det kan bli bra tv sjøl om telefon ringe..
dessuten så veit æ no at Fjordland-maten e ikke nåkka god!

Som sagt...

Ompa-lompa!
Formiddagen forsvant litt i å være på ett kaffebesøk med både de dype samtalan, og samtalan som kom på lette føtter.
Når det sitt tre voksne damer og prata, så e det ekstra godt at det e menneska som kjenne hverandre, som våge å være sårbar, som våge å si imot.
30 år skal ha nåkka å si!
Goe venna skal våge å være uenig!
goe venna godtar nemlig sånt hos hverandre..

Æ har lært at singel-livet mitt e velsigna ukomplisert egentlig, at det e greit å ikke stå tell halsen i ufred og krangel.
Og æ har lært at over hele verden, uansett land eller alder, så e det nån som miste fotfestet sitt pga sykdom eller det som verre e.
Det gjør ikke vondt å strekke ut ei hand, ikke sant?
Enno e ikke dagen over, enno kan dagen overraske mæ.
Så æ vifta med en finger og nynne:
Ompa lompa.. dumpatitei....

Krig på kniven. Eller va det nebbet?

Æ e i krig!
Igjen...
Æ krige med en grå fjærball, sånn førr nån daga.
Førr det første så e han margesur førr att eieran e dratt bort en tur, og førr det andre så e æ og fuggern enig om at vi egentlig ikke e nåkka begeistra førr hverandre.
Antagelig så e det no nån som trur at æ har tilta litt, men sånn e det.
Så får vi no se da, kem som går av med seiern da..
Sist æ passa fjærballen så va det æ.

Kattskinnan her i huset e grei nok, dem kommer susanes og kreve litt fang avogtell, og det e greit.
Men mini-gribben e ei helt anna historie.
Han får nytt vann, og mat hver dag.
Det e med fingran som innsats at de to skålan kommer ut av buret.
Likevel, æ fant måten å gjøre det på, så no bærre slit han i skåla når æ vippe den ut, mens han knipe igjen øyan og håpa at æ skal gjør en feil.
Utrykket "fingermat" e nærligganes i hannes hode.

Vi krangla, vi skule på hverandre, og æ kommer med nye kraftsalva som æ håpe eieran får servert når de kommer hjem!
Den einaste virkelige gleden med heile gribben e jo å lære han unota, ikke sant?
Ord-forrådet tell dennan papegøya e ganske stort, og håpet mitt e at det blir større.
Mye større...
Fuggeln e ikke så himlade diger, det e en grå jacko, men ikke engang æ e idiot nok tell å tru at nebbet hannes e ufarlig.
I dag går det på "gomorn", og "voffvoff", mens vi lage tennisball-lyda tell hverandre.

Antagelig så e det ei klar forbedring fra sist æ va her, førr da prøvde han å rive haue av mæ i to daga før han sa "gomorn".
Sku han bli skikkelig utidig, så kan æ jo henge opp en rå ribba kylling attmed buret hannes, og se om han tar hintet?
Fuggel kan være gøy, men sure fugla e ikke nåkka å trakte etter.
Vi får no se da, æ trur æ og gribben e akkurat like sta.
"voffvoff"

The good, the sweet, and the best?? Pilgrims mc

Egentlig så sku vel overskrifta vært ei helt anna, men det e ikke så mye anna som passe.
Gårdagens innlegg om bikeran va meir ei generell betraktning om bikera, i dag e æ litt mer konkret.
Pilgrims mc.
Den flotteste gjengen av sammensatt godhjerta galskap som fins!
Førr de av oss som har vært så heldig å få møte store dela av klubben, så e det ikke tvil..
En motorsykkelklubb, med ett litt større hjerte enn de fleste.
En gjeng med menneska som har større takhøyde og ett bredere vidsyn enn vi andre kan drømme om.
Ja, æ har den gjengen godt plassert i hjertet.
Ting har skjedd som tilsi at æ kjenne ikke lengre hver og en av dem, men æ kjenne ganske mange.
Store menn..
Og da handle det ikke om antall cm over bakken.

Æ syns egentlig litt synd på alle som ikke på en eller anna måte har blitt berørt av de guttan.
Æ blei det..
På så mange slags vis.
Åpne ansikta, åpne arma, åpne hjerta..
Det va det æ blei møtt med.
Gleden min over å få lov tell å dele av tid, erfaringa, livsmot, dele varme..
Æ har vært på gråten av frustrasjon, æ har vært rørt tell tåra av dem.
Så mange skjebna under ett og samme tak, så mange vanskelige liv som har havna i samme gruppa, og så dyktig dem e tell å vise veien tell de som slit..
Æ beundre dem, ja..
Æ e vanvittig gla i dem..

Det fins menneska som møte motgang i livet og går under.
Det fins menneska som møte motgang,førr så å møte en pilgrim, og blir fylt av lys og varme..
Det e så mye lys og glede i dem!
Og likevel, under det heile så ligg det livserfaringa hos endel av dem som man ikke unne nån.
Mannfolk med tatoveringa, skinnklea og bråkate sykla..
Mannfolk som dele av det de har, og som tar skadeskutte fugla under vingan sine.
Det e himmelhøyt under taket hos dem.
De har hjerte førr alt og alle, og de gir av sæ sjøl og det de har tell de fleste.
Møte du en pilgrim, og e uberørt etterpå, så e det garantert ikke pilgrimmen det va nå feil med.
Da har du ikke lytta..
Og om du hørte ka han sa, så glømte du å høre med hjertet..

"Always remember i love you" 
 L&R

Bikeran e mer enn langt hår og tatoveringa!

Se førr dokker følgende:
dokker står med bilen langs en vei, med motorstopp av en eller anna grunn.
Pansret e åpent, nødblinken står på, og det som skjer e at 90 prosent av bilan kjøre forbi.
Høres det kjent ut??
De aller fleste av oss med sertifikat har opplevd akkurat det der.
Han Ola dunk e flink tell å ignorere akkurat sånne ting, så han svinge heller utenom, og kjøre videre.

Så kan æ fortelle ka som skjer dersom det e en sykkel som står i veikanten eller på en liten utkjørsel og blomstre med nødblinken på...
Jo, første og beste sykkel som dukke opp svinge ut og stoppa, og går bort førr å høre om det trengs hjelp!
Det har ikke nå å si om det e en sykkel eller 10, dem stoppe!!!
En biker forlate aldri en bror eller ei søster aleina i veikanten uten å hjelpe!
Akkurat det si litt om mentaliteten..
Det finurlige her e at en biker stoppe uansett om han sitt på en sykkel, eller om han kommer i bil.
Så får man enten fiksa problemet på sykkeln der og da, eller det står nån med telefon på øre og tikalle hjelp.
Om så på en søndag...

No skal ikke æ være den som påstår at samtlige bikera e guds beste barn, men dem e jaggu ikke de verste heller!
Det har hendt at æ har møtt ei "sloga" med sykla på veien, digre maskina, med mye lyd, mye lær, og en del langt hår.
Sykla som ligg i formasjon på veien, godt plassert førr å kjøre så trygt som mulig.
Og inni hjelman, bak skinnklea og vesta, under hår og tatoveringa sitt det fedre, mødre, en bror, eller en sønn.
Bikera, i sjel og sinn, med store hjerta.
Når æ møte ei rekke med sykla så e alltid tanken min: "samhold".

Det e en gjeng med helt vanlige menneska som har valgt to hjul istedet førr fire når dem skal på tur!
Nån har langt hår, når har ikke hår, det e muskla og tatoveringa, det e mye lyd.
Men farlig?
Aldri i verden!
No må æ også presisere at det e en ørliten, (les stor) forskjell på en biker og en motorsyklist!
Motorsyklistan kommer gjerna kjøranes aleina, på en av de få turan dem har i løpet av sommern,
dem vet ofte ikke forskjellen på en tennplugg og ett oljefilter..
No generalisere æ veldig her, men ofte e det sånn.
E man en del av bikermiljøet så har du en heim overalt, du har en bror overalt, du får alltid ett måltid og en dusj, uansett korr i landet du e.
Det høre med tell sjeldenheta i andre miljø!
Det handle om respekt, samhold,  felles glede over å kjøre..

Æ håpe denne sesongen som snart starta blir den sesongen der bilføreran begynne å bruke speilan sine, der dem sjekka blind-sona, der en far slipp å ligge smurt utover asfalten bare fordi han har valgt skinnklær og to hjul!
La det bli sesongen der vi slepp å bære mora tell nabo-ungan tell grava fordi det kom en bil fra venstre og bare kjørte ho rett ned.
Ikke glem når dokker høre det dundre i eksospotte og digre maskina at det sitt ett menneske på sykkeln, ett som e uerstattelig.
Æ har ikke nevnt enno alt bikeran gjør av veldedighet, men det e mange som hadde fått nåkka å tenke på om akkurat den biten hadde kommet meir fram i media.

Æ ber dokker alle, bruk no sommarn tell å kjøre pent, uansett om det e på to eller fire hjul.

Vått!!

Det regne, sånn førr å vær på den sikre sia.
Vått, surt, og såpass med velsignade mengda at det e håp om at den kvite guffa blir borte ute.
Æ registrere at det e sol på andre kanta av landet, det ymtes frampå om varme grader, sol og skikkelig vår.
PØH!!
Det e kun en ting å si om den saken, nemlig PØH!!
Hvis nån trur æ e det minste misunnelig, så har dem heilt rett!
Ikke på de varme gradern, men på at det antagelig ikke e så mye kvit guffe igjen!
I min lille verden så fungere det sånn at vårregnet e en velsignelse, det vaske bort, skylle av, tine bakken, og bær bud om varmere tie framover!
Store mengda sand og støv skal vaskes av veia og veikanta, lille nordnorge skal bli reint igjen.

Æ unne de sørpå en tidlig vår, dem får så lite lys om sommarn stakkars..
Dessuten, dem treng all den oppmuntringa dem kan få der nede, no e det vel bærre snakk om tid før de store flomman kommer?
Nei og nei og nei....
Fæle greier.

Fredag, uten plana, uten skumle baktanka..
Egentlig så e det godt det også.
Kanskje har han "cupid" tenkt å skyte mæ i ryggen med ei pil i helga?
Akkurat det e vel meir tvilsomt, æ tvile førr at han e kommet sæ etter all kjeften han fikk forrige gang han  rota det krafti tell!
Hvis han e smart, så plassere han ræva si godt på en av de søkkblaute skyan her nord og ser i alle andre retninga enn mi.
Dessuten, tatt i betraktning av førr en hundkjeft han fikk så e han antagelig skjitfornærma enno.
Løkka på reisa. :)

Det e fredag, det e ompalompa-dag, det e en dag som e direkte strålanes..
I dag et æ osten sjøl, trur æ, mens æ gruble på knekte bua, knekte pile, og våte skya..

Desperate mannfolk

Æ vetta svarte ka som e verst, deperate mannfolk eller pest!
Æ har i nån daga irritert mæ over i særdeles ett eksemplar av arten.
Normalt så e æ ganske tålmodig og tell dels omgjengelig, men no altså..
Saken e den at æ fikk en venneforespørsmål innpå fjasboka, og etter litt sjekking av diverse så sa æ ja sånn foreløbig.
Ett eksemplar av arten mann, som ikke kom fra afrika eller nå anna skummelt land.
Æ registrerte at vi hadde endel av de samme interressan, og det såg ganske greit ut.

Så kom han inn på chatten.
De fire første meldingan va heilt grei, en hyggelig tone, og ikke nå meir enn det.
Så braka det laus.
Han va så betatt stakkar, klarte ikke å tenke på anna enn mæ, han håpa vi kunne være sammen resten av livet, han drømte om ett felles liv, han elska mæ tell vanvidd, og så videre i den duren.
Æ spurte fyren rett ut om han va innlagt på psykiatrisk avdeling nån steds..

Æ sjekka profilen nøye, og det viste sæ at her va det flere ting å sette fingern på.
Lukta av desperasjon va tett, det osa "fake" lang vei, og uten å påstå at æ e nå engelskekspert, så e det jo merkelig at min skoleengelsk e ti ganga bedre enn ett menneske som påstår han e fra England?
Han fikk en kaldfot i ræva ja, blei sletta fra vennelista og blokkert.
No sett æ her og faktisk irritere mæ..
Ikke over å ha blitt "lurt", men over at det skal være så førbanna enkelt å lage sæ en fake-profil.
Heldigvis så e æ ikke av de som e mest lettlurt, men det irritere mæ at andre kan bli lurt opp i stry.

Sku det no sitte ei dame en plass, ei som e sårbar og ønske sæ nån i livet, så e det nettopp sånne rovdyr som kan gjøre vondt verre.
Det irritere mæ like mye at folk tar så lettvint på sannheta, slenge ut av sæ såkalte "kjærlighets-erklæringa" like lett som ett normalt menneske slepp en fis!
Det lukte omtrent det samme..
Nettet e en skummel plass, la det være heilt klart!
Desperate mannfolk minne mæ litt om hyena, dem sirkle rundt, e feig og går etter de svake...
Æ klare ikke engang å gjør ett forsøk på å være vennlig mot sånne.

La det være klart at æ e klar over at det fins en haug med kvinnfolk som e likens, men i dag så irritere æ mæ over den mannlige utgaven av hyenan.
Takk og pris at æ e flink tell å brøle si æ bare..

Godt nyttår!!!

Det fins daga der man e som ett punktert dekk.
det e vel ikke anna å gjøre enn å trekke puste da?
Dagens store morsomhet e vel at det vise sæ at egentlig så e vi i år 1391!
Hvertfall i følge den persiske kalendern.

Og ifølge den samme kalendern så e det nyttårsaften i dag, 
så sa hvertfall vg.
Vi går førr den, og tar oss en nyttårsfest, ikke sant?
Ka vi skal gjøre med de åran som e blitt borte får bli en anna diskusjon,
men takk og pris førr at det ikke kommer ett skattekrav si æ bare!
Det e bare en ting å si: godt nyttår!

Ei søster førr lite

I dag, den 20 mars sku vi egentlig ha drøvtygd kake og subla kaffe.
Det sku ha vært feiring, med kake i ymse varianta, og gava.
Unga som ikke e unga lenger som skravla og flira, dørklokke som kima, telefon som ringte nonstop, meldinga som tikka inn, familie som stakk in haue og sa gratulere...
Du sku ha vært på fjasboka, sjekka mail, flira, kjefta, og vært litt overgitt.
Sånn sku det ha vært.
Sånn blir det ikke.

Ikke i år heller.
Og i år, som i de åran som e gått siden du blei borte, så blir det en dag som blir prega av vemod, og en og anna tåre hos oss istedet.
Vi drar ned på kirkegården, pynta med blomster og lys, og frys ræva av oss der heller.
Ironisk nok så hadde du antagelig knisa litt av det..
Det e enno skarpe kanta som gjør vondt, det ligg fremdeles å verke under sårskorpa.
Savnet gir sæ ikke, det får vi bare leve med.

Æ har ei søster førr lite, sånn e det bare.
Og førr en gangs skyld så skal æ innrømme at det hadde vært godt å ha en armkrok å kryp inn i i dag.
Det e ikke så enkelt å sette ord på alt tell kemsomhelst, ikke om akkurat det.
Ei søster kan liksom ikke erstattes uansett korr nært man kommer nån, det handle om blodsband og følelsa som ikke lar sæ forklare, eller som kan bli borte.
Alt hadde æ gitt fra mæ førr å få høre stemmen hennes, alt hadde æ ofra førr å få se ho.
Om så bare førr nån øyeblikk.

Vi veit ikke ka vi har før det e borte..
Ei sannhet som ikke lar sæ bortforklare.
De fleste kjenne mæ som den som sprudle og flira, men det e en og anna gang at æ bare lar mæ synke ned, uten å bry mæ om ka omgivelsan syns.
Det E lettere å sette pris på de lyse sian av livet når man har fått smake på de kullsvarte.
En familie i vemod..
sånn vil dagen bli.
Vi kommer tell å føle på savnet, alle sammen.
Ikke bare familien, men også nære venna som fikk sin del av livet ho levde.

Æ savne ho like mye i dag som førr ti år sia.. førr femten år sia..
tidsperpektivet blir så lite viktig, det e kun den verste sorgen som blir lettere med åran.
Vi går der med klumpen i halsen, vi kjenne det snurpe sæ sammen i brystet, vi tar oss tid tell å la det få være sånn ei stund.
Ei søster førr lite..
sånn kan det også være.
Livet e..
og av og tell så e livet ikke så snilt.

Vårsalve på vintersår

Moder natur vise den milde sia si i dag, hvertfall her i traktan
Ho har satt på litt varme, skrudd på lys, og e vennlig mot oss.
Vårsalve mot vintern..
Det e godt å kjenne at det ikke bit mot kroppen å gå ut.
Fugla i alle varianta myse mot sola, og får kjenne på litt varme...

Det e ei tid no førr de store brytningan, naturen skal kaste av sæ dyna av frost og iskald snø, det skal tine og gro.
I år igjen ska vi få høre det dryppe og sildre mens vintern gir tapt.
Og igjen skal det komme daga der man kan snu ansiktet mot den gule varmen der oppe, mens man lytte tell våren som bølge mot oss.
Vi e priveligert i bunn og grunn.
Etter kald vinter e våren ekstra kjærkommen.

Æ ser årstia skifte, sakte.
I perioda e det ett steg fram og to telbake, men det nærme sæ to steg fram istedet.
Tia går bare så sakte av og tell.
Likevel, vi ser dagan blir lengre, lyset blir kompasset mot våren.
Det e godt.
Det e kjent, vi har sett det før, sjøl om fortegnan endre sæ med åran.
På sånne daga som i dag, der himmeln e høy, lyset e skarpt, lufta e klar, det e på sånne daga at man skjønne at det må finnes ei sånn salve.
Sjøl de vondeste vintersåran kan lindres med ei vårsalve som smøres på med omtanke.

Det går fremover.

Nei, ka du trur?

Blir det en tur ut i kveld?
Oh, yeah..
Sia æ ikke har vært ute siden frøktelig lenge før jul, så e det min tur i dag.
hvertfall trur æ det va lenge før jul..
Og æ glede mæ som en liten skjitunge!
Alt kan skje!
Om flaksen e på mi sie så møte æ en haug med gamle venna, kjente, og en haug av mine med-korista!
Æ akte å skeie ut med ei øl, eller ett glass vin!
Skam på mæ...
På en søndag?? Jepp, på en søndag!
Min "partnerincrime" og gode venninne ska også være med, og da e gleden stor!

Det her e en sånn kveld der man går ut og ikke har en eneste forventning om nåkka som helst,
livet skal få flyte rundt mæ og kaste ka det vil i mi retning, eventuelt i hodet på mæ.
Sånne kvelda e de beste.
Og kem veit, kanskje får æ nån nye venna?
Det e så deilig å ta en tur ut, uten å ha andre intensjona enn å kose sæ.
Siden det e lenge siden æ va ute så e det en "høydare" bare det å ta turen ut, trur æ... muligens... joda, det e det!
En kveld med ei lita brun ei, musikk, sang, venna og støy, det gjør sæ.

Æ har øva mæ ferdig, gått gjennom alt som dj kan tenkes å slenge i fanget på mæ, og da får det bli som det blir.
Æ trur det blir bra!
Godt selskap e gull verdt!
Særlig på en søndagskveld.
"gliiiiiis"

Tankeflukt eller flukt fra tankan

En sånn dag.
Det e ikke mulig å unngå det..
Når det skjer ei sånn ulykke som å miste ett digert fly rett inn i ett fjell så blir vi berørt, hver på vårres måte.
Det e dessverre litt førr mange av oss som har fått føle nåkka liknanes nært innpå.
Æ blei satt tebake tell når æ mista sjef og arbeidskolleger i fjellet Torghatten.
Så man følge med på nyheta, ser litt tv, og æ føle på det som har vært begravd så lenge.
Fremdeles e det sårt.
Å se bildan på tv e sårt.
Da e det greit å gå vekk fra tv ei stund, sette på sæ headset og flykte inn i musikken.
Likevel, det ligg bak.

Ingen av oss e født med nån garanti førr å gå gjennom livet uten å oppleve ulykka, uansett ka slags type.
Etter å ha fått smake på den mørke sia som livet byr på, så rives skorpan fort av.
Og midt oppi det hele, en stille glede.
Over at flyet blei funne.
En stille glede over at været blei bra ei stund.
Lettføtt og flyktig glede..

I dag e ikke dagen førr å trampe framover, idag trår man forsiktig.
Dette e en dag førr å rusle i fjæra, en dag førr å se have vaske mot land, uforstyrra, uforgjengelig..
En dag førr å krype sammen på ett svaberg, og ta en solid "time-out" fra verden.
Tankeflukt kan være mer enn å flykte fra tankan sine trur æ.
Muligens e det ikke så dumt å la tanka og det indre få litt vinga av og tell?
Takk og pris, æ e ikke nåkka ekspert på hverken det ene eller det andre, så det får være opp tell hver og en å finne sin måte å handtere livet på..

 

Æ og den digre truten min!

At æ aldri lære..
Å øve inn en totalt ukjent sang e av og tell ei utfordring!
Men, sagt e sagt, lova e lova, og før søndagskvelden så ska den sitte som klistra!
Antagelig så e æ drit lei den, tell den grad at æ vil bare synge den å bli ferdig.
Stakkars ho som må høre på mæ no i to døgn, si æ bare..
Når i tillegg det ikke e heeeelt hennes type musikk så e det godt ho har evnen tell å lukke igjen øran!

Musikksmaken min har bestandig vært prega av ett solid snev av schizofreni, fullstendig galskap og totalt egna tell å gi normale menneska både kløe og hårtap..
I dag e det faktisk en country-låt som står på tapeten.
Melodien e sånn passe på plass allerede, no e det bare teksten igjen..
klynk!
Æ får bare takke min skaper førr at æ ikke slengte med leppa om nåkka som va virkelig vanskelig!
I min lille verden så e det sånn at har æ sagt A- ja da får æ bare følge på med resten av alfabetet.
Likevel, det e en god følelse å kunne møte opp og ha æra i behold i så måte.
Når så da søndagen kommer, ja så både våge æ, kan æ, og hale ho med mæ på galskapen..
Og med ho så mene æ da ho æ lova æ sku øve den inn tell.
Det e nemlig egentlig ho som vil synge den, men det e alltid godt å ha nån å lene sæ på
når man e litt usikker på om den e på plass.

Det å aldri love meir enn det man kan innestå førr, gjeld like mye musikken, som resten av livet.
Æ glede mæ tell alle tonan og ordan e på plass, tell dagen i dag, tell å kunne holde det æ har lova, tell det som livet vil legge i fanget på mæ.
Det e helg, ei helg som ska få bli full av tona og ord..
Æ kan.. hvertfall så vil æ!
Man kommer langt med vilje.
Det gledes..

Har æ huska å si at æ e gla i dæ?

Sånn e det.
Når man e i den situasjon at man har mange å være gla i, så e det ikke så enkelt å få sagt det tell alle sånn ofte nok.
Men æ tar mæ sjøl i nakken, med jevne mellomrom.
Æ satte som status i dag at forskjellen på en morran heime og nån daga på tverlandet va ett.
"god morgen, kjære".
Og sånn e det!
Tell hver og en som på en måte dele livet sitt med mæ, ja, æ e gla i dæ...
Og æ skjemmes ikke over å si det.

Tvert imot!
Nån har mye plass i livet mitt, andre har ikke så mye.
Men stort sett e det menneska æ sett pris på, hver på sin måte.
Ho som æ dele mye tid med på tverlandet får ofte høre det.
Det e godt å kunne være der i livet at man våga å si tell sitt og sine at man e gla i dem, uten at det blir pinlig eller misoppfatta, ikke sant?
Æ e rik på menneska, ikke ting eller penga.
Kanskje har nån av dokker fått med dokker den der historia om ekteparet som hadde vært gift nån år, og frua va litt misfornøyd med at gubben aldri sa han elska ho?
Gubben repliserte med at det hadde han sagt den dagen de gifta sæ, og inntell han sa nå anna så va det det som gjaldt..

Det e godt å få dele tid med menneska som ikke får panikk når man si man e gla i dem, ikke sant?
Æ e gla førr de som har vært endel av livet, de som forsvant, de som blei borte av så mange forskjellige grunna.
Summa sumarum så va også de menneskan en grunn tell at man våga å være litt meir sårbar.
Litt sån hudlaus..
Fordi livet har gitt nån smella så våga man mer, e litt mer åpen, mer sårbar, tell og med sjøl om at det e ett sjansespill å stå med hjertet vidåpent.
Æ nekte å bli bitter og inneslutta, sjøl om mine smella har vært stor nok tell å bli det.
Sånn blei livet, og sånn blei æ.
I dag så våge æ åpent og ærlig å si at æ e gla i folk.
Heldigvis så lar æ døra stå åpen, sånn at den som vil kan komme inn.
Den døra skal få stå åpen..

Are you nuts????

Seriøst, enkelte daga skjer det ting som får mæ helt satt ut, og totalt mållaus..
Verden e blitt gal, den e full av gærninga, og æ blir helt svett!
Så lar vi det bli med det, og satsa på at i morra e det atter en dag.

Det gledes egentlig stort!

Ei overskrift som æ veit kommer tell å få minst en av mine bekjente tell å skjære tenner!
Han e ikke så blid på akkurat det utrykket der..
Det gledes..
Men det e akkurat det det gjør!
Å stå opp, møte dagen med verdens største glis, det e helt flotters!
Ikke nødvendigvis av nåkka spesiell grunn, men du verden så godt.
Det e ikke heilt sånn at æ går og glise konstant, ikke utvendig hvertfall.
Men du verden korr æ glise innvendig!

Det gledes.
Man kan jo ikke anna når man skjønne at det e kun kort tid tell våren sett inn!
Det gledes enno meir over at i morra blir det kor-øvelse, på tross av rusken hals.
Det gledes over at snart e det sommer, og da kommer forhåpentligvis gjeldsarvingen heim en tur.
Små gleda førr andre kanskje, men store hos mæ.
Å ha det godt i kroppen sin e mye å glede sæ over!

Små gløtt av sol, små gløtt av blå himmel, det e godt etter storm.
En uventa klem, sånt som kanskje ikke e allverden førr andre, sånne ting gjør mæ lykkelig i lang tid.
Antagelig så  e nok forklaringa over humøret mitt at den kjemiske balansen i vannet gir mæ lykkepille-effekt, æ skjønne ikke anna.
Og før nån begynne å glise og tru at de har funne løsninga, nei, æ har ikke hverken møtt en ny mann eller blitt forelska.
Enn så lenge så syns æ det e heilt greit.
Æ glede mæ tell middag, tell kveld, tell livet generellt.
Det e lov av og tell.
Jo, det gledes..
Og livet e.
:)

Det e ikke så lett å finne ordan bestandig.

Men man kommer ingen vei uten å prøve.
Av og tell så hende det at æ slit med å finne ordan.
Nåja, ordan finn æ, men å sette dem ihop på rett måte kan være ei utfordring.
Så e det den lille biten med å trøkke ned det man tenke, uten at det blir førr privat, eller at man si førr mye.
Jammen e det ikke like enkelt bestandig.

Æ trur æ har fått vår-sjuka.
Tela har gått ut av kroppen, og ut av sinnet.
Kroppen fungere igjen, hodet fungere sånn passe, og synet e kommet tellbake.
De siste dagan har æ moillkosa mæ!
Tell og med i natt, mens storm og vind sleit i hus og trær va det kun godt.
Det e ubeskrivelig godt å kunne korre sæ ned under dyna og ha det varmt og godt med en hund på føttern når det blås ute.
Da kjenne man korr godt man egentlig har det.
Når arma og føtter e plassert sånn at man ligg godt, og man kjenne at kroppen slappe av mens man lytta tell vindkastan ute..
Egentlig så e det en skam å sove da..
Likevel, små øyeblikk med total og fullstendig fred i kropp og sinn, sånne små øyeblikk e også perla verdt å tre på kjedet sitt.
Ka slags farge det e på den perla som kom trillanes fra fotenden av senga, den som snorka så det dura, ja det kan man jo lure på.



Daga med menneska rundt sæ som man e gla i, humor og varme, det blir perla det også.
I natt, mens æ låg der og kjente korr godt æ hadde det så lurte æ på korr æ sku finne ordan, ka slags ord som va mest egna.
No e æ ganske sikker på at det fins ikke ett ord som dekke akkurat den følelsen.
Fredelig?
Ikke heilt rett det heller..
Inderlig varm fred e det nærmeste.
Som sagt, det e ikkje like lett å finne ordan bestandig.. 
Men det e lov å prøve!

Hmpf..

Casa del galskap, vel..
Casa del slappfisk va meir sannheta.
Og i dag e det stort sett det æ har syn tell å skrive.
Dokker får bærre huske å ta tran!

Horn i panna og rødt blikk

Sånn e dennan dagen.
Æ e klar!!!
Førr uansett ka dagen og helga måtte finne på å sleng i fanget på mæ.
Hornan væks snart gjennom håret, og om æ ikke har rødt blikk, så har æ ett rødt øye.
Humøret e upåklagelig!

Stakkars reservebror min har bursdag i dag, og ferden går straks tell "casa del galskap".
Han har litt av en dag i vente...
Den store spenninga i dag blir om æ blir heimsendt, eller om han røm huset. :)
Han har trua med gummibjørna i kveld..
Og førr de som ikke vet det så e en "gummibjørn" da en shot som består av tequila og sambuca.
Den hete egentlig Silver bullet, men æ blir "gummibjørn" av den.
Au, au, au...
I morra har æ antagelig to røde øya, æ e blitt av-horna, og angra bittert på alt som hete bjørna..
E det stille fra dennan kanten i morra, så e det ingen tvil, æ e blitt slått på målstreken av en gummibjørn med horn!

Dame- kurs på en kvinnedag? Tja...

Det e jo kvinnedagen.
Så æ regna med at det e nån mannfolk som kunne trenge sæ ett kurs, eventuelt litt oppfriskning.
No e det her sånn akkurat passe lite seriøst, men pass dokker no litt, der e ett og anna
sannhetskornet her også.

Førr det første, kvinnfolk e sjelden lettlurt.
Det hjelpe ikke engang om de e blond.
Ja ja, det fins jo unntak...
Men sku det no vær nån som ha ramla borti nåkka bra, så e det ikke lurt å si etter første middagen: det her va godt, men mamma sin mat e bedre.
Tabbe!!
Sku ho bo sånn tell at det e ett støkke imella dokker, så skriv ikke på facebook at du reise bort, destinasjon ukjent..
E det kommen dit at det e ett forhold, så e det lurt å si med kem...
De færreste kvinnfolk syns det e stas å må lage maten hver dag..
Og kom no førr guds skyld ikkje med den teite der at: kvinnfolk ska gå i løpestreng mella senga og kjøkkenet!
Korr e alle de skarpe knivan?? Æ bare spørr...
Tar du ho med dæ på byen og møte venna, så ikke kom med bortforklaringa på kem ho e, eller tvinge ho tell å presentere sæ sjøl..
Det kan fort bli nåkka du angre på, når ho gir inntrykk av at dokker e gift!

Kvinnfolk har blikk som ei ørn, og en radar som det norske forsvar kan misunne dem!
Du kan være bra sikker på at det e ikke mulig å lure sæ under den.
Æ har sagt det før, man blir forelska, får ett forhold, blir forlova, og e man ikke forsiktig, så blir man forgifta.
Det kan fort gå troll i ord førr den som ikke holde sæ tell spillereglan her.
Mannfolk e litt naiv sånn, som trur at alle damer e søt og snill.
Men ei søt lita snella kan fort forandre sæ tell ei Medusa om ho føle ho e blitt dårlig behandla.
Og da bryt helvete laus!
Sørg førr å alltid ha sjokolade førr handa, eller ei flaska vin..
E det rette tia i mnd så kan det berge liv!
Forskjellen på ei dama med pms og en pitbull??
Der e ingen..

Og ett godt råd.. det tar ikke meir enn nån sekunda førr ho har observert det om du ser førr lenge på ei anna dama..
Vil du ikke la ho møte familien??
Da skal du bare kle på dæ ulltøflan og takke pent førr dæ med en gang.
Sånt blir det bare bråk av.
Da e du mest sannsynlig enten gift med ei anna, eller skjemmes over dama.
Uansett årsak, "your screwed"!
Ett anna godt tips, å be dama med sæ ut førr å spise betyr IKKE å gå på ett gatekjøkken..
Og skal du på damebesøk så e det heller ikke ett sjakktrekk å møte opp sånn passe brisen og møte ho halvskjeiv i døra, med ett: "halla schnuppa"..

Vi kvinnfolk e ikke så vanskelig å forstå, nemlig.
De fleste av oss vel og merke. :)
Vi treng sjelden meir enn en klem, eller en armkrok førr å vær fornøyd der og da.
Det e en selvfølge at mannfolkan skal huske første daten, bursdaga, morsdaga, anna merkedaga, kom med blomster jevnlig, ikke sant??
Eller va det ikke sånn det va?
Og tru mæ, det einaste klesplagget mannfolk kan kjøpe førr stort, og sleppe unna med det, det e en bh..
Om dama bruke en b-cup, og får en c-cup, så gråte ho ikke av den grunn..
Æ tvile på at der e nån mannfolk som klare å ta tell sæ nå stort meir informasjon no,
Så no kan jo kvinnedagen brukes tell å gruble over ka som e sant her, og ka som e sagt førr spøk..
Æ håpa det blir en fin dag.. :))

Æ ser dæ

Førr det du e.
Ikke det som går foran dæ, ikke det æ blir bedt om å se.
Du lille, men store menneske..
Den som vil se andre, den ser.
Det skal så lite te, bærre å bruke øyan, se etter de små tingan, høre med hjertet istedet førr øran.
Bry sæ om.. ikke med.
Vi e alle små menneska, uansett korr mange centimeter vi rage over jorda.

Det e ikke bestandig det du gjør blir rett.
Av og tell så blir det faktisk heilt feil..
Da bare riste æ litt på hodet, og lar dæ hente dæ inn igjen.
Det e ikke sånn at æ unnskylde dæ førr nåkka som helst, men æ erkjenne at æ ikke går i dine sko.
Det e nok førr mæ.
Kanskje en dag e det nok førr andre også..

Blå tona på himmelen

I går kveld va det sånn det va.
Mestern sjøl leka med fargan sine.
Det e ofte der oppe de mest fantastiske tingan skjer.
Det va mørkeblå fløyel, med heklablonder over...

Nesten fullmåne, mørk blå himmel med stjernan strødd utover, og skyan va vakkert dandert utover.
Fargan va dus, men klar.
Mørk blå bakgrunn, og ei dus lys blåfarge på skyan.
Og mellom skyan stakk stjernan fram, som små lysglimt.
Det sto ikke på så lenge, ei lita stund etterpå så va himmeln klar, stjernan va kommet frem, og månelyset va
blitt det som sto i fokus.. ei stund.
Da kom nordlyset.
Det dansa og flamma, grønt og hvitt, med lilla og rosa kanta..
Himmelbrua va lekeplassen, mørk blå fløyel fikk pynt.
Takknemlig e æ som fikk med mæ de blå tonan på himmeln i går kveld..

Verden krympa!

Og hvis det e nån som ikke trur mæ, så bare prøv å bli i dårlig form.
Det første som skjer e at man sjøl ikke ser lengre enn tell sin egen nese, og knapt nok dit.
Den normale radiusen man har rundt sæ e krympa inn tell nån få kvadrat, fra horisontal-leiet, tell sånn ca der man finn do og dusj.
Man bor kun i kroppen sin, og har en tendens tell å kjenne godt etter kor det e verst.
Førr min egen del så innebære det også å kjenne korr det ikke e nån plaga, så nyt æ dem heller.
Æ har førr eksempel overhodet ikke vondt i høyre ankel!
Det e godt det!

Man glane inn i kjøleskapet, kjenne sulten riv, snøfta over innholdet, og lukke døra.
Kjøkkenskapan blir undersøkt på turen fra seng tell bad, man snøfte over innholdet og lukke døran.
Ull-lestan oppleve en ny renessanse, dem e flittig i bruk!
Fleece og ull e en fin kombo, der man sulle rundt og prøve å fungere i en bitteliten verden...
Og verden der ute?
Den seile sin egen sjø.
No skal ikke æ skryte på mæ nå "mannfolk-influensa", da hadde æ antagelig vært halvdau og ynka på hjelp.
Eller nåkka i den duren...

Mest sannsynlig så ende det nok opp med ei brødskiva i all enkelhet, nåkka som man kan hive i sæ uten førr mye om og men.
Så sett man der da, inni en kropp man like frøktelig dårlig førr tia, man sukke og stønne, hosta og bannes,
mens resten av verden går sin vante, tell dels skjeive gang.
Det einaste æ kan love  dettan skroget man fikk utlevert e at dettan går over, verden kommer tell å utvide sæ kraftig, og en vakker dag så høres det glimrende ut med alt som kan etes!
Akkurat no så har æ i bunn og grunn bare løst på en yougurt med vanilje..
Og æ hadde ikke vært mæ, om æ ikke hadde hatt løst på akkurat det æ ikke har!
Livet e.. også uten yougurt med vanilje. :)

Ikke heilt i hundre på en søndag

Men det har ingenting med fest å gjøre.
Formen e ikke heilt på topp, men æ e ikke i kjellern heller, hvertfall ikke enno.
Så da satsa æ på at det går bra, optimist som æ e.
Ett snev av en forkjølelse får man tåle.
Alt under 40 i feber e bare en forkjølelse i mi bok, så da regna æ med at æ e sånn halv-frisk.

Det sies at singel-livet e både pluss og minus, i dag e det bare pluss.
Helt ærlig, æ hadde ikke orka å ha nån som hadde gått og gnåla rundt mæ i dag.
På den andre sia, det hadde vært godt å ha nån som pusla rundt mæ også..
Ikke heilt enkelt å få oss damer fornøyd nei.
Takk og pris at æ e stor jenta og klare det meste sjøl.
Man kan jo ikke henge med geipen når man titta ut, det e sol og blå himmel, bittelitt bevegelse i lufta, og tell og med fuglan ser såre fornøyd ut.

Helga har så langt vært god.
På alle måta.
Resten av søndagen får heller gå i krabbetempo, æ kjenne ikke at æ makte å gire ned og trø på gassen no.
Det går sæ vel tell etterhvert.
Man kommer langt med nån krus med glovarm te, ei brødskiva med ost, og ei varm dyna rundt sæ i sofaen.
Små øyeblikk av hverdagsglede, som gjør en forkjølelse tell å holde ut.
Det enkle e det beste.
Ho får heller tilgi mæ ho som gav mæ en sånn "vidunder-kur", å jogge fire kilometer i dag e lite aktuelt, da hadde æ vært ihjelfrøsen etter hundre meter.
Men takk, tanken va go!
I dag trur æ heller æ holde mæ inne.
Livet e... også med en forkjølelse.

Lørdag med sol i sløret..

Ho fikk sol i sløret, brura...
En flott opplevelse va det, å få glede brudepar og forlovera og familie.
Og no e æ ikke skjeiv lengre.
Meir trur æ ikke æ si om den saken..

Det e en fantastisk dag ute, sol, blå himmel, og helga e såvidt begynt.
Kan man ønske sæ så mye mer?
Det gledes!!!

Startgropa

En fredag i mars.
Heilt i begynnelsen, den tia av måneden der man har forventninga om at no e det bærre ett øyeblikk tell det e vår.
Fredagen, begynnelsen av helga, der man har forventningan om helga.
Formiddagen, der man har forventningan om dagen.
Alt e i startgropa.

Dettan e ei helg æ gleda mæ tell.
Øvelse i kirka i dag.
Sang i kirka i morra under vielsen.
Kan man anna enn å glede sæ da??
Når man vet at det e førr å glede ett brudepar?

Når det gjelde akkurat det...
Æ skreiv innpå her at æ sku fri førr nån daga sia.
Vel, æ får ikke hanska!!
Sånn e det med den saken.
Og da kan man jo lure på om æ blir gift om 5 år, eller om 20...
I mellomtia så står æ i startgropa og frys på fingran, og flire godt av mæ sjøl.
Søndagen skal tilbringes i selskap av gode venna, plutselig blei det veldig mange goe venna.
Vi står i startgropa tell det også.
Det gledes.

Æ slår ut vingan, riste fjæra på plass, sjekka at mekanikken e på plass, og gjør mæ klar tell å fly litt.
Det meste ser mer oversiktlig ut når man e høyt oppe, ikke sant?
Det e lettere å få hele bildet fra oppe der..
Om æ ska fly med vinga, eller om vingan bryt sammen så æ må ta resten av turen på kosteskaftet, ja, derom tier historien som han sa..
Egentlig så e det ikke så nøye.
Vi e snart ferdig med den årstia som e kald og mørk, vi står i startgropa tell den lyse og varme perioden igjen!
Så om dokker høre at det skråles og vræles fra oven i helga, så e det bare æ som har mæ en luftetur.
Kan det bli bedre??
Helga vil kanskje bli fylt av menn, vin og sang...
førresten, skipp mannfolk, æ hold mæ tell vin og sang!
Så får æ heller fryse på fingran.
Det gledes!!!

Jippikaiyeeeeiiiii!!!

Resten av det uttrykket skippa æ..
Men likevel så tenkte æ det!
HØYT!
Verden går av hengslan en vakker dag.
To ting har æ hengt mæ opp i idag, nemlig en pastor i Sverige som har torturert en 14års gammel jentunge, førr å drive ut demona.
E det mulig...
Det einaste som e positivt e at han e tatt, og førrhåpentligvis så får han sæ en på snørra så det hold!
Æ kjenne ikke engang at æ orke å gå inn på ka jentungen blei utsatt førr, men foreldran og de nærmeste som ikke stoppa det her burde ha vært grisebanka.

Det neste va at det skal være ei avstemming om korrvidt vi damer skal få mulighet tell å få en ny pupp etter en kreft-operasjon.
Om æ forsto det her riktig, så skal visst de fleste av vårres folkevalgte stemme imot, så damer, ryk puppen, så må du nok vente i maaaaange år førr å få en ny.
Hvis du i det hele tatt får en.

Æ har ett avslappa forhold tell det her med frontpartiet mitt, og æ hadde glatt ofra en pupp førr å beholde livet.
Men, æ skjønne også at andre ikke e like avslappa.
Det handle ikke bare om å ha berga livet, men det handle om så mye mer.
Det skjer vel ikke stort i positiv retning før en av damene på stortinget må fjerne puppen antagelig.
Men da skal dokker høre på ramaskrik...

Det e første dagen i første vårmåneden, været gidd æ ikke å surke om engang, førr no handle det om å se framover.
Om kun kort tid så kler naturen på sæ den grønne buksa, og det e virkelig nåkka å se fram tell.
Så mens æ venta, så les æ litt nyheta, lar mæ provosere, eller lar mæ glede.
Livet e..
Også i blåst og sludd.