17 mai, i bunn og grunn KUN for norske flagg!!

I dag er jeg sint!
Så sint at jeg har skrevet blogg-innlegg på bokmål, for å unngå den verste bannskapen!

Forbannet???

JA!

Altså, helt ærlig, om du skal feire ett lands nasjonaldag, da bruker du flagget til det landet!

Kall meg rasist, kall meg nasjonalist, kall meg hva du vil, men det står jeg for!

Det er en grunn til at vi feirer dagen, det er en grunn til at vi hedrer det norske flagget!

På mange måter så lurer jeg på om folk i dette landet er både hjerneskadd og hjernevasket, som i det hele tatt overveier å bruke andre nasjoner sitt flagg i ett 17 mai-tog.

Hvor idiot er det lov å være uten å bli straffet for det?

Integrering eller hva kaller man sånt?

Skal virkelig barna på en skole i Ålesund læres opp til å vise forakt for det norske flagget?

Vi lærer våre barn mye, noe lærer de ute blandt andre barn, og mye lærer de på skole.

Det burde være en SELVFØLGE at alle barn i Norge lærer respekt for det norske flagget, de norske lover og regler, norske tradisjoner etc!

Om ett barn blir adoptert til Norge, inn i en norsk familie, ja så blir det barnet lært at det er norsk!

Med alt det som det innebærer!

Nå blir det mye utropstegn her, men ja, sinnet er i kok.

Total mange på respekt for landet, total mangel på respekt for det 17 mai innebærer.

La så være at det er en skole med bare innvandrerbarn, det er ikke det som er saken.

I mine øyne så virker det som om lærerne har mistet noe på veien, i sin streben etter å integrere og å legge til rette.

Nei, det er ikke greit å bruke andre flagg enn det norske, NEI, det er IKKE greit å fjerne det norske flagg fra 17 mai-feiringen!

Det som er mest skremmende med hele saken er at det i det hele tatt er ett tema! 

Skal mennesker bo i Norge, og kalle seg norsk, ja så får de jammen meg bare finne seg i at vi bruker det norske flagget på grunnlovsdagen! 

Sånn er det med den saken! 

Kjærestekilo og gråe hår..

Egentlig så hadde æ tenkt å refse verden litt i dag.
Men nei..
Æ nekte å være negativ!
Selvsagt, æ kunne ha sutra og klaga, beklaga mæ over alt mulig fra ei betent skulder (igjen), tell alt anna som ikke e heilt som det ska være.
Men i dag, i dag så klare æ ikke heilt å være nede.
Bare på grunn av at han kjærest faktisk fikk opp humøret mitt i går kveld tell de grader!!
Altså..
Gårdagen gikk med tell en av de aller siste pimpleturan, siden vi faktisk fant is som va ganske så trygg.
Fikk vi fisk?
Nei!
En tur heim midt på dagen førr å knaske i sæ nåkka smertestillanes, og så tellbake.
Og tru mæ, æ e ikke akkurat ett syn førr guder eller han Dior når æ e på tur!
Ullgensern, stilongs, ulllesta, vintersko, og en scooterdress.. ullhua og ett skjerf..
Null sminke, og en hårfrisyre som hadde fått ho Nikita-Ellen tell å trygle om å få gjøre nåkka med!
Det e mæ på tur!
Fregna i søkk og kav, og med nesen sånn passe rød-blåst..
Vakkert..

De som kjenne mæ litt vet at æ e ikke nå fan av å bruke lua, så de siste turan har æ lagt den pent igjen i bilen.
Godt vær, sol, og sånn passe norsk sommertemperatur, ( 7-12 grader) da orke æ ikke lua.
Ja ja, han kjærest bekymra sæ ikke over at æ ligna michelin-gubben i klean, ei heller over at æ har lagt på mæ siden æ kom hit.
Så lenge valkan ikke e større enn brystpartiet så klage han ikke!
Og i går kveld va æ på badet før æ sku legge mæ, og tok en lang titt på mæ sjøl...
En laaaaaaaang titt...
Null sminke, en halv million fregna, og valkan i pene brettekanta nedover..
Og ett hår som va blitt meir hvitt i luggen enn normalt blondt!
Av og tell så vises mine hvite hår.. veldig godt!
Ondt i skuldra på toppen av det her, jau, æ følte mæ hverken ovenpå eller spesielt vakker!
Æ tassa inn på soverommet med geipen henganes nede på knean ilag med valk 8, og sutra om hvit pannelugg..
Da kom det fra mitt svenske vidunder:
Ja men elskling, du har jo vært i sola uten lue, det e jo bare solbleika!

Æ smelta...
Fullstendig og totalt!
Så mens han mumla om gale nordmenn som ikke visste ka solbleika hår va, ja så rundkyssa æ han!
Det e ikke så ille å ha bare nån få år igjen tell 50, det hefte ikke å ha nån kilo førr mye, æ blås i hvite hår, ikke med en sånn kjærest!
Man kan pimple fisk i frysedisken på Konsum, om man ikke får den på isen.
Det e mulig å se ut som en fotomodell om man syns det e det viktigste i verden..
Men det e nesten ikke mulig å finne nån som klare å gi en stakkar en sånn opptur, ikke uten å ha griseflaks!
Æ fant han.
Så æ knaske litt smertestillanes, og e litt veldig lykkelig i dag..

Livet e..
også hvite solbleika hår!!

Tålmodighet e ingen dyd, det e en tvangsnevrose!!

Altså..
Førr dem som kjenne mæ, så vet de at æ e ikke så inni hampen tålmodig at det gjør nåkka!
Hvertfall ikke når æ vil at ting skal skje I GÅR!!
Så e det de gangan at æ faktisk bare e nødt tell å smøre mæ med tålmodighet..
Mens æ bannes, sverte, spøtte, og frese!
Neeeeeeeeeeeeiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii..............
Æ vil ikke vente!

Nevrosen tar mæ...
Tvangsnevrosen tar mæ..
førr ting skjer, de skjer bare så inni helsikes sakte!
I mine aua hvertfall..

No kan det være at barneboka tar form, og æ e livredd, hypernervøs, vettakremt, panikkslagen!
Herregud, ka e det æ gjer mæ ut på...
Livet e..
en dyd?

der tåka dekke landet..

Det e tåke ute.
Det va det forsåvidt i går også, men i dag e den tettere, hvitere, mer kald.
Gårdagens tåkehav tok en pause på dagen, den lot sola få overtaket ei stund.
Sola fikk lage perlemorsfarga i små tåkeskya over hustak, den laga eventyr i tåkesløret i tretoppan.
Det va mulig å stå i vinduet og se tåka danse over gata, ei lita stund hvertfall.
I dag hverken danse den eller leke den med tretoppan.
I dag ligg tåka kald og rå over området, vinterhvit på farge.

I øyenkroken kan man ane den,  det ligne litt på sne i lufta.
Man kan la sæ lure av en kjapp gløtt i vinduet.
Men kanskje kan æ lure det gråhvite som heng i lufta her ute likevel..
Om tåka blir ligganes så blir muligens forholdan de samme som i går kveld?
Det låg litt magi i lyset ute da..
Gatelysan fikk lage den magien, der det ble store lyskula i tåka..

Lydan ute va dempa, alt va lagt inn i sløret som sveva over her.
Gråhvite snøhauga  fikk låne litt farge fra gatelysan, men ikke mye..

Hvit, grå, perlemor, svakt oransje.. kanskje man sku leite etter fargan idag?
Livet e..
litt i den store tåka.

Æ savne havet..

Æ savne lyden.
Lyden av vann i bevegelse.
Lukta..
Æ savne lyden av sommarhavet en sein kveld, når det suse i strandkanten, lyden av små bølga som kommer inn mot land, bruset når det bryt mot stein og sand..
Og det lille sukket havet gir fra sæ når det trekke sæ tellbake..

Ut fra land, ut for å hente inn ei ny båra, en ny bølge, ett nytt forsøk på å overta landstripa.
Æ savne å se havet danse mot land, den evige dansen som har foregått i alle år siden tidenes morran.
Der havet kaste fra sæ tang og tare, eller ting som flyt og ikke høre til.
Æ savne å sitte i ei  lita sandgrop med tærne godt begravd i kjølig sand, se havet danse vals med tang, høre tonan fra dypet.
Sommarhav, sommervind..
Visst e det ett sukk fra havet, hver gang det må trekke sæ tellbake uten å vinne kampen mot stein og land?
Visst e det en liten anelse av "bare vent du" i lyden?
Havet gir aldri opp.
Uførrtrødent ligg det der, og danse inn mot land i små og store bølga.
Lage lyd, lage lukt, lage liv.
Og i en liten strandkant kan det sitte ett lite menneske og gruble på kem som tell slutt vil vinne denne prestisje-kampen.
Enn så lenge så holde æ en knapp på havet.
Kjøligkaldt, ramsalt, uforsonlig og mildt..
Spiskammers og grav..
Jo, æ savne lyden..
Man kan høre lyden av gråt i suset, lyden av fortvilte sjela i sukket fra havet, og man kan høre jubel over maten  fra havet når båran bryt mot land.

Livet e
ett ramsalt hav?

Pimpel og polt? Pompel og pilt?

Det va det vi va nemlig..
Litt pompel og pilt.
Her sku en nydelig dag benyttes, tell isfiske og kos i sola.
Og vi dit!
Altså. tell isen..
Ute på Kråken.
Det hete nemlig det der.
I håp om å få litt sik.. eller nåkka anna.
Og når han pompel og han pilt e på tur, så e pimpelutstyret i sekken, kaffen på termos, og litt snavvel å tygge på e med også.
Etter å ha konferert litt med google-maps så hadde vi sånn ca sikra oss nøyaktig posisjon, nemlig
ute ved "sik-hella".
Det hørtes jo ut som ett lovanes navn, ikke sant?
Og vi dit!
Ett nydelig stykke natur, og is så langt øyet kunne se...

Det blåste endel, men ikke så mye at det ikke sku la sæ gjøre å pimple.
Tenkte vi.
Pompel og pilt..

Vi bora først nån hull, og målte ca 2-3 meter dypt, førr dypt!
Så tassa vi rundt nån isformasjona,

Og fant ett område som såg lovanes ut..
Så vi bora først ett hull, men der va det også førr dypt.
Noen meter lengre bort såg det lovanes ut, og vi dit.
Og vind sleit i klean og frosten beit...
Det snodige va at isen der va så mye lavere enn lengre ut?
Æ fikk ei lengre forklaring om is, vind, hav og pålandsvindens effekt på isen mens han bora ett nytt hull.
Det såg bra ut.. så flytta han sæ ett par tre meter unna, og bora ett nytt hull..
Da va det at æ oppdaga at det va litt mer vannstand enn isen fikk oss tell og tru.
Før da steig vannet, over hullet!
Vi hadde vårres egen lille fontene kan man si...
en liten dam blei etterhvert tell en stor dam.

Arti!!! 

Ja ja.. det va bare å tasse oss mot land førr vi blei søkkblaut, og heller prøve en anna plass.

Men om isen der ute på Kråken ser ut som en sveitserost, ja ja.. så e det vell vårres feil da..

Og langt der ute gikk isbrytern fram og tellbake..

Livet e 

Også førr han pimpel og polt? 

9 April.. ka va det no med den datoen..

Jo, det va den datoen ja!
Det kan umulig være bra at man ikke huske ka den dagen innebær!
Æ nekte å glemme, æ nekte å tie ihjel en sånn dag.
Dagen bør og skal huskes, om ikke anna så av respekt førr den generasjon som måtte leve med krigen mens den varte.
Det e så lett å glemme, så lett å overse en dag, ikke sant?
Vi e alle ansvarlig førr å ikke la ting gå i glemmeboka, sånn e det bare--
Livet e..
i frihet!

Hersketeknikk utført tell perfeksjon

Og førr dokker som ikke vet ka de teknikkan dreie sæ om, så e det da disse:

Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

Fordømmelse uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Men, det fins flere!

De som brukes av flere enn man ane, de som e så små og nesten usynlig at man bare ane dem.

Nån få eksempla:

Æ ignorere dæ, og vet at du ser det.

Æ trenere det du skal gjøre, med alle de små knepan som fins.

Æ tvinge dæ tell å yte, hver gang.

Bærre nån små eksempla, men også sånne som de fleste av oss oppleve sjøl, eller ser blir brukt mot andre.

Og i verste fall, sånne som vi bruke sjøl.

Æ har grubla endel på akkurat dette temaet ei stund.

Og må bare erkjenne at æ har brukt nån av disse sjøl, bevisst eller ubevisst.

Og æ skjemmes..

Over å være så lite av ett medmenneske at æ lot sånne teknikka få ta styringa.

Æ har sett andre bruke samme metodan, og blitt motvillig imponert over at det ble utført tell perfeksjon.

Men æ like sjelden resultatet, uansett kem det går ut over.

Det som slår mæ e egentlig at det e alltid nåkka negativt som ligge bak, og oftest gammel bitterhet, eller andre negative følelsa som nån bære rundt på.

Det handle ofte om såra stolthet, hevntanka, eller rein egoisme.

Ikke akkurat nåkka som e egna tell å være oppbygganes, ikke sant?

Skal man la livet dreie sæ om å rive ned, eller å bygge opp?

Muligens har æ ei litt førr stor "antenne", kanskje tolke æ folk feil enkelte ganga, men det e mulig å

peile inn de som bær på gammelt nag, de som e gjennomsyra av bitterhet over at en livsplan ikke ble som planlagt.

Æ e faktisk litt redd sånne..

Litt redd førr å kunne ende opp og være sånn sjøl.

Æ ser det smake surt, gammelt, bittert,man ser det av ansiktsuttrykkan deres, og det e en medisin æ ikke vil smake på.

Dessverre så e det altførr få av oss som har lært om de fem hersketeknikkan, eller som har registrert alle de andre 500 som brukes i det daglige.

Kanskje e det nåkka å legge sæ på minne, kanskje e det greit å registrere også de små tingan.

Her trur æ faktisk det utrykket om en hannhund e perfekt:

Kan man ikke ete det man får, eller "humpe" på det, så piss på det og gå videre.

Livet e..

mer enn sure oppstøt. 

Slanga, edderkoppa, apekatte, øgla, anna krypanes saker og en og anna kamel..

Det blei oppturen i helga...
Lørdagen opprant med ett nydelig vær.. og turen gikk tell Umeå..
Og der fant æ endel fine ting.
Sånne som kryp!
Einaste nedturen va at det va så lite folk på jobb at æ ikke fikk holde nån av dem.
Men, man skal da tellbake dit!
OG DA!!!
Likevel, vi fikk da tatt nån bilda om ikke anna. :)

En nydelig dag...

Og så fant vi de søtaste små apekattan...

Det va mye å se på, men gruhorvelig varmt der.. og skuffanes lite edderkoppa, unntatt artan med tarantella.
Og kun ei enke..

Ja ja... man får glede sæ over at det fins kamela i området også. :)

Ikke kjedelig denne helga hvertfall!
Livet e..
stort og smått.

Barberskum, kveite og diverse..

Hm...
Joda, æ ser å skrive.
No har faktisk påska blitt prioritert tell andre ting enn å skrive i bloggen, så resultatet har vært at æ har gått fra blåhvit ansiktsfarge tell lett lyselysebrun, med ett vanlig innslag av store dosa fregna..
Alt e som normalt altså.
Og så har æ ett blått øye og ett rødt..
Som æ skreiv: Note to self, ikke fyll øyet med barberskum!
Det e da en opplevelse som fort kunne ha havna på ei topp 10 liste over torturmetoda.
Og det e ikke alle historian som skal fortelles sånn inngåanes, dette e da ei av dem.
Men resultatet va at æ med ett uhell klarte å fylle selve øyet og området rundt med barberskum, i ei kraftstråle rett fra boksen!
Anbefales altså ikke!!!
Dessuten så tar det laaaaaaaang tid å få skylla alt skummet ut av øyet..
Man ser dårlig etterpå, og det e faktisk direkte ondt.. sånn "kvalmondt".
Ja ja...

Men æ har no hvertfall ei unnskyldning førr å se dårlig..
Det va verre førr han som sku ut i snyen i påska og rense nåkka kveitestykka, og ei stund etterpå oppdaga bikkja som låg og gnarva på ett kveitestykke ute.
Altså, resten av kveitemiddagen va da havna i en balje og blei klargjort.. inne.
Bikkja låg og gnarva kveite.. ute!
Og han som hadde rensa fisken satt inne..
og påsto hardnakka at han hadde tatt inn ALLE fiskebitan!
Stakkars bikkja måtte jo ha lura sæ oppi kjølebagen, og åpna plasten og stælt ett kveitestykke!
Logisk???
Tja...
Dårlig syn???
Mulig han hadde leka sæ med barberskummet gubben også?

Pimpling. eller isfiske på norsk..
Daga med goe samtala, frysing på fingran, god mat, og ett godt vær med sol..
Mens æ sende varme og goe tanka over grensa.
Snøras, snøkaos, og triste hendelsa..
Vær forsiktig folkens..
Med både snø og barberskum!
Livet e..
å se litt dårlig av og tell?