Æ har litt skrivesperre om dagen.
Og hadde nån sett mæ no her æ sett, så hadde de kanskje trudd mæ.
Det går sakte..
Mens æ trykk på tastan så dukke det opp ting i hodet som æ tenke: "ja"!!
"det skal æ skrive om i dag"!
Og så koke det ned i kålen, og blir te ingenting.
Da e det mæ ei ubegripelig gåte korrdan det blir ett innlegg her inne hver dag, æ hoppe og sprett som en sånn
gammel sprettball, fra det ene te det andre.
Kanskje e det så enkelt som at ordan leve sitt eget liv, og av og tell så bare vil dem ikke?
I bunn og grunn så kan det være ei like god forklaring som nåkka anna.
Når man spør nån om ka dem ønske sæ i bursdagsgave, og får te svar at:
"Æ ønske mæ at du skal skrive ei bok",
da e det ganske lett å få litt hetta.
I dag har æ egentlig mest lyst tell å krype inn i ett sånn sneglehus, og bare nekte å komme ut.
Eller å bare sitte her med tastan, skrive tell krampa tar mæ, og så kan æ bare slette hele greia etterpå.
Hodet e smekkfullt av ord, men dem e veldig rotat i dag, dem vil ikke det æ vil!
På en måte...
I dag va dagen æ sku komme med nån funderinga om vårherres klinkekule,
eller om det å kjenne at man va i utakt med verden..
Så grubla æ ei stund på det her med ho æ kjenne, ho som e ett nydelig menneske, på alle måta..
Der kommer æ tell kort i dag, ho må beskrives med duse farga og ord, ho må æ skrive om når
ordan e snill med mæ, ho må få de varme og rolige ordan.
I dag kan æ like gjerne bevæpne mæ med ei vaskebøtte og en klut, og tørke støv.
Så kan æ høre på at Vamp syng om svart november, og drømmen om Tir na Noir...
Kanskje kan æ også finne roen i dag..
onsdag 31. august 2011
tirsdag 30. august 2011
E det slutt allerede??
Okei, det e heilt klart at no trur æ en klage e på sin plass!
Korr blei sommarn av??
Æ e i sommer-modus enda, og alldeles ikke klar førr nå høst..
Her har man susa rundt og kosa sæ nesten førrderva, og heilt plutselig så datt det nåkka gulbrune greier ned fra trærne, blomstern begynte å miste både farga og hauet, og det va ei merkelig farge på skogen..
Æ nekta!
Det her e juks, skikkelig juks!
E det virkelig sånn at man e nødt førr å innse at sommern e over??
Må en stakkar leite fram det som e positivt med høsten allerede?
Æ va ikke heilt motivert førr den biten av året enda.
I morres va det å stå opp i blå-otta, og turen utover tell Bodø va fredelig.
Og det va i morrest at æ virkelig såg at høsten kommer skjenanes inn fra sia,
i år trur æ han lista sæ på luggan innpå oss.
Antagelig førr at vi ikke sku rekke å gjøre nåkka før det va førr seint..
Æ like det dårlig!!!!
Så da sukka æ tungt, trekke pusten djupt, og bærre erkjenne at sånn blei det i år..
Det e bare å innrømme at det va høsten sin fortjeneste at nattehimmelen va mjukt blåsvart..
At stjernan fikk lyse..
At man fikk ett blaff av nordlys.
Flamman i bålet fikk en egen effekt av seinsommarnatta, og lampelyset hadde vel ikke vært så nydelig utaførr teltet om det ikke hadde vært mørkt..
Uten høsten hadde æ vel ikke kunna ha funnet modne, store, blodrøde tyttebær i lyngen..
Eller sett rogna kle på sæ den gule topplua langs veien.
Uten høsten va vel ikke lufta så klar?
Det her må tenkes litt på, men det e mulig at det gledes...:)
Korr blei sommarn av??
Æ e i sommer-modus enda, og alldeles ikke klar førr nå høst..
Her har man susa rundt og kosa sæ nesten førrderva, og heilt plutselig så datt det nåkka gulbrune greier ned fra trærne, blomstern begynte å miste både farga og hauet, og det va ei merkelig farge på skogen..
Æ nekta!
Det her e juks, skikkelig juks!
E det virkelig sånn at man e nødt førr å innse at sommern e over??
Må en stakkar leite fram det som e positivt med høsten allerede?
Æ va ikke heilt motivert førr den biten av året enda.
I morres va det å stå opp i blå-otta, og turen utover tell Bodø va fredelig.
Og det va i morrest at æ virkelig såg at høsten kommer skjenanes inn fra sia,
i år trur æ han lista sæ på luggan innpå oss.
Antagelig førr at vi ikke sku rekke å gjøre nåkka før det va førr seint..
Æ like det dårlig!!!!
Så da sukka æ tungt, trekke pusten djupt, og bærre erkjenne at sånn blei det i år..
Det e bare å innrømme at det va høsten sin fortjeneste at nattehimmelen va mjukt blåsvart..
At stjernan fikk lyse..
At man fikk ett blaff av nordlys.
Flamman i bålet fikk en egen effekt av seinsommarnatta, og lampelyset hadde vel ikke vært så nydelig utaførr teltet om det ikke hadde vært mørkt..
Uten høsten hadde æ vel ikke kunna ha funnet modne, store, blodrøde tyttebær i lyngen..
Eller sett rogna kle på sæ den gule topplua langs veien.
Uten høsten va vel ikke lufta så klar?
Det her må tenkes litt på, men det e mulig at det gledes...:)
mandag 29. august 2011
Pulsen i nord...
Ut på tur og aldri sur..
Det å dra på fisketur i saltstraumen kan være en tur full av overraskelsa.
Heldigvis.
Å sitte på ett berg nede ved straumen, se at han bær førr fullt, og dra opp nån sei-pinna tell middag e en ting..
Det e når været begynne å leke sæ at ting kan skje.
I fra å komme nedover til tåke og gråvær, tell å plutselig sitte der i soldis, tåkedis, og varmt ute,
det behøve ikke ta lang tid.
Æ har sagt det nån ganga den siste uka: "det skifte fort i nord".
Og det gjorde det der nede i fjærsteinan.
Førr de som e kjent, så kjøre man ned tell den gamle kaia på straumøya.
Der e det fint å stå førr å fiske fra kaia, eller å sette sæ ned på nån steina lengre bort.
Da bilen blei parkert va det småkjølig, tåkat, og veldig grått.
Men som æ sa, det blås fisken i, den sjekke ikke været oppe før den bit på sluken
nede i straumen.
Ikke va det mulig å se over te kafeen på andre sia, og ikke såg man inn fjorden..
Men så kom det nån vindkast..
Sola braut igjennom og tåka letta endel.
Og inne mot skjerstadfjorden hørte man båtan komme mot straumen, klar tell å gå gjennom.
Det va nån båta mer førr fart enn nåkka anna, en og anna liten sjark, og en seilbåt av
den gamle typen.
Lav, lang og brun...
Og bak der hørtes lyden av en puls..
Ei skøyta, med den gamle motortypen..
Den lyden man hørte før..
Dunk- dunk- dunk-
En gammel motor, uten at æ skal påstå at det e rett så kom det førr mæ at det va en saab-diesel,
av den gamle typen..
antagelig med ei veiv som va like stor som motorrommet..
Dunk- dunk- dunk-
Pulsen på havet, lyden av ei tid som e borte, lyden av barndom.
Og ut av tåka kom den siganes, sakte, så sakte at det såg ut som om den bare låg på rek.
Antagelig har skippern sjekka straumen, førr den ga litt gass, så svartrøyken sto opp, og fikk opp farta før den gikk gjennom sundet.
Og bak den kom de, skøytan, sjarkan, og fraktbåtan som hadde lagt sæ på vent..
en 10-11 båta tell sammen, som perla på ei snor.
Tåka låg lett over straumen, og sola gav båtan perlemorslys idet de gikk forbi.
Det blei nesten litt tomt da alle båtan va gått gjennom straumen,
men lyden av en gammel diesel-motor hang i lenge..
Det e en stor opplevelse å få høre den lyden no førr tia.
Havet har enda puls.. ei stund.
Det å dra på fisketur i saltstraumen kan være en tur full av overraskelsa.
Heldigvis.
Å sitte på ett berg nede ved straumen, se at han bær førr fullt, og dra opp nån sei-pinna tell middag e en ting..
Det e når været begynne å leke sæ at ting kan skje.
I fra å komme nedover til tåke og gråvær, tell å plutselig sitte der i soldis, tåkedis, og varmt ute,
det behøve ikke ta lang tid.
Æ har sagt det nån ganga den siste uka: "det skifte fort i nord".
Og det gjorde det der nede i fjærsteinan.
Førr de som e kjent, så kjøre man ned tell den gamle kaia på straumøya.
Der e det fint å stå førr å fiske fra kaia, eller å sette sæ ned på nån steina lengre bort.
Da bilen blei parkert va det småkjølig, tåkat, og veldig grått.
Men som æ sa, det blås fisken i, den sjekke ikke været oppe før den bit på sluken
nede i straumen.
Ikke va det mulig å se over te kafeen på andre sia, og ikke såg man inn fjorden..
Men så kom det nån vindkast..
Sola braut igjennom og tåka letta endel.
Og inne mot skjerstadfjorden hørte man båtan komme mot straumen, klar tell å gå gjennom.
Det va nån båta mer førr fart enn nåkka anna, en og anna liten sjark, og en seilbåt av
den gamle typen.
Lav, lang og brun...
Og bak der hørtes lyden av en puls..
Ei skøyta, med den gamle motortypen..
Den lyden man hørte før..
Dunk- dunk- dunk-
En gammel motor, uten at æ skal påstå at det e rett så kom det førr mæ at det va en saab-diesel,
av den gamle typen..
antagelig med ei veiv som va like stor som motorrommet..
Dunk- dunk- dunk-
Pulsen på havet, lyden av ei tid som e borte, lyden av barndom.
Og ut av tåka kom den siganes, sakte, så sakte at det såg ut som om den bare låg på rek.
Antagelig har skippern sjekka straumen, førr den ga litt gass, så svartrøyken sto opp, og fikk opp farta før den gikk gjennom sundet.
Og bak den kom de, skøytan, sjarkan, og fraktbåtan som hadde lagt sæ på vent..
en 10-11 båta tell sammen, som perla på ei snor.
Tåka låg lett over straumen, og sola gav båtan perlemorslys idet de gikk forbi.
Det blei nesten litt tomt da alle båtan va gått gjennom straumen,
men lyden av en gammel diesel-motor hang i lenge..
Det e en stor opplevelse å få høre den lyden no førr tia.
Havet har enda puls.. ei stund.
søndag 28. august 2011
Takk...
Takk førr en perfekt tur.
Ikke alt skal deles med verden, ikke alt skal deles med alle, ikke alt skal deles..
Men æ dele så gjerne nån minutta av ei stemning.
Ei lita stripe sand langs en fjordarm, med litt skog bak teltet.
Vindstille natt.
Ett bål som knitra og sprake...
Fjorden som låg blikkstille foran der.
Granskog og ospetrær som va tause tilskuera tell ei perfekt natt.
En mørkeblå himmel som ble vitne tell at naturen sendte gjesta innom den stranda..
Suset av vingan fra ei lita ugle som svinga innom førr å se kem som forstyrra nattestillheta.
Lyden av nisan som va oppe og blåste mens de svømte sakte forbi..
Ei lurvat hann-ørn som flaug forbi, antagelig av årets kull, han va ikke større.
Og da fuglan hadde tatt kveld, da tentes stjernan...
De laga alle de kjente stjernebildan, og heldigvis blei det skyfritt så man fikk se alle..
Og nån få minutta, nå få små øyeblikk, da vifta himmeln med ei strime nordlys..
Så kort, at hadde man ikke titta opp akkurat da ville man gått glipp av det..
Aldri har man vært mindre, aldri har man vært mer takknemlig over livet enn akkurat da.
Og aldri har æ vært mer takknemlig over å få dele fjæra med nån enn akkurat da..
Takk førr en fantastisk mat..
Takk førr god drikke og den dype samtalen..
Og en inderlig takk førr at æ fikk se inn i ei sjel som va til stede i alt.
Ikke alt skal deles med verden, ikke alt skal deles med alle, ikke alt skal deles..
Men æ dele så gjerne nån minutta av ei stemning.
Ei lita stripe sand langs en fjordarm, med litt skog bak teltet.
Vindstille natt.
Ett bål som knitra og sprake...
Fjorden som låg blikkstille foran der.
Granskog og ospetrær som va tause tilskuera tell ei perfekt natt.
En mørkeblå himmel som ble vitne tell at naturen sendte gjesta innom den stranda..
Suset av vingan fra ei lita ugle som svinga innom førr å se kem som forstyrra nattestillheta.
Lyden av nisan som va oppe og blåste mens de svømte sakte forbi..
Ei lurvat hann-ørn som flaug forbi, antagelig av årets kull, han va ikke større.
Og da fuglan hadde tatt kveld, da tentes stjernan...
De laga alle de kjente stjernebildan, og heldigvis blei det skyfritt så man fikk se alle..
Og nån få minutta, nå få små øyeblikk, da vifta himmeln med ei strime nordlys..
Så kort, at hadde man ikke titta opp akkurat da ville man gått glipp av det..
Aldri har man vært mindre, aldri har man vært mer takknemlig over livet enn akkurat da.
Og aldri har æ vært mer takknemlig over å få dele fjæra med nån enn akkurat da..
Takk førr en fantastisk mat..
Takk førr god drikke og den dype samtalen..
Og en inderlig takk førr at æ fikk se inn i ei sjel som va til stede i alt.
torsdag 25. august 2011
Æ lengta ofta utover..
Te Mjelle..
Det e ikke så ofte æ lengte utover dit, men førr de som har sin egen plass der så e det nåkka æ forstår.
Måkeskrikan har sin egen klang, terna skrik sin egen sang der ute..
Å sitte på bergan på yttersia av Bodø-byen, i sol og lett bris e godt førr sjel og sinn.
Æ har min egen lille paradis-flekk, men det e nå eget med å sitte på fremmede svaberg og se ett anna landskap.
Ikke bare ett landskap på land, men også ett anna lanskap i havet.
Andre farge, kontura, svaberg som kurva sæ på andre måta.
Og det gikk opp førr mæ mens æ satt der koffør han Terje lengte utover te Mjelle.
Han må ha gått der nån ganga førr å få plassen så inn under huden at han kunne skrive den visa..
Naturen va mild, men vill og vakker samtidig.
Det gjør ikke vondt å finne sæ ett svaberg i solskinnet og se utover vestfjorden, båta, fuglan og holman.
Og langt der ute låg Lofotveggen i disen, det såg ut som om fjellan hang der ute.
Det va flott, og det va en plass førr å finne fred i sjæla.
Æ skjønne han godeste Terje Nilssen..
Dagan mine no e sånn at æ finn ikke alltid ordan, hvis det e mulig å kose sæ ihjel så ligg æ tynt an.
Været blei helt fantastisk, med det som følge at æ har fått vise fram den lille byen vårres i godvær.
Det e fremdeles vakkert på Rønvikfjellet, det e fremdeles nåkka eget å kjenne historiesuset fra Skansen
festning.
Bilda e tatt, tia e brukt tell å dele inntrykk.
De neste dagan skal tilbringes i ei anna fjæra, tid og tanka skal deles,andre inntrykk skal hentes.
Telt og anna tur-utstyr skal i bilen, det skal tas med endel mat og drikke, det skal gledes..
Den stille gleden over å ha forventninga, gleden over å vite ka hovedtrekkan blir de neste dagan, og det gledes over alt det man ikke vet enno.
Alle stemningan e like velkommen, hver einaste ei av dem e allerede blitt perla på snora.
Det blir tur, grotte-tur, fjære-tur, telt-tur, kos..
Tankan skal få kle på sæ og bli ord, med vinga så dem kan fly..
Fjæra mi skal få besøk, det skal sittes på en liten flekk av jorda, og vi skal eie den flekken nån tima.
Det aller fineste e at turen dit e ei perle det også, ei som egentlig e tredd på snora førr lenge sia, men som det passe så fint å leite frem igjen.
Vi pusse av den litt og lar den få glimre i sola i dag.
Det gledes..
Stille og vart, men ikke mindre inderlig av den grunn..
Det e ikke så ofte æ lengte utover dit, men førr de som har sin egen plass der så e det nåkka æ forstår.
Måkeskrikan har sin egen klang, terna skrik sin egen sang der ute..
Å sitte på bergan på yttersia av Bodø-byen, i sol og lett bris e godt førr sjel og sinn.
Æ har min egen lille paradis-flekk, men det e nå eget med å sitte på fremmede svaberg og se ett anna landskap.
Ikke bare ett landskap på land, men også ett anna lanskap i havet.
Andre farge, kontura, svaberg som kurva sæ på andre måta.
Og det gikk opp førr mæ mens æ satt der koffør han Terje lengte utover te Mjelle.
Han må ha gått der nån ganga førr å få plassen så inn under huden at han kunne skrive den visa..
Naturen va mild, men vill og vakker samtidig.
Det gjør ikke vondt å finne sæ ett svaberg i solskinnet og se utover vestfjorden, båta, fuglan og holman.
Og langt der ute låg Lofotveggen i disen, det såg ut som om fjellan hang der ute.
Det va flott, og det va en plass førr å finne fred i sjæla.
Æ skjønne han godeste Terje Nilssen..
Dagan mine no e sånn at æ finn ikke alltid ordan, hvis det e mulig å kose sæ ihjel så ligg æ tynt an.
Været blei helt fantastisk, med det som følge at æ har fått vise fram den lille byen vårres i godvær.
Det e fremdeles vakkert på Rønvikfjellet, det e fremdeles nåkka eget å kjenne historiesuset fra Skansen
festning.
Bilda e tatt, tia e brukt tell å dele inntrykk.
De neste dagan skal tilbringes i ei anna fjæra, tid og tanka skal deles,andre inntrykk skal hentes.
Telt og anna tur-utstyr skal i bilen, det skal tas med endel mat og drikke, det skal gledes..
Den stille gleden over å ha forventninga, gleden over å vite ka hovedtrekkan blir de neste dagan, og det gledes over alt det man ikke vet enno.
Alle stemningan e like velkommen, hver einaste ei av dem e allerede blitt perla på snora.
Det blir tur, grotte-tur, fjære-tur, telt-tur, kos..
Tankan skal få kle på sæ og bli ord, med vinga så dem kan fly..
Fjæra mi skal få besøk, det skal sittes på en liten flekk av jorda, og vi skal eie den flekken nån tima.
Det aller fineste e at turen dit e ei perle det også, ei som egentlig e tredd på snora førr lenge sia, men som det passe så fint å leite frem igjen.
Vi pusse av den litt og lar den få glimre i sola i dag.
Det gledes..
Stille og vart, men ikke mindre inderlig av den grunn..
mandag 22. august 2011
Gla i magendag!!
Eller mandag...
Det va de mandagan da...:)
I dag begynne skolan rundt omkring, og det e mange æ kjenne som begynne på ei ny skole, nån har unga som begynne i første klasse, nån skal begynne første året på videregående.
Og dem e spent, foreldran e spent, jammen mæ e æ litt spent æ også.
Mandag e fremdeles favorittdagen min, denne mandagen e ikke nåkka unntak.
Det skjer endel rundt i det lange landet vårres i dag ja.
I kveld vil det være en haug med unga som legg sæ full av nye inntrykk, etter en lang dag.
Æ krysse fingran førr alle dem i dag, at de får en god start på skoleåret, og en god start på skoletia si.
Den første skoledagen e vel den dagen vi alle huske som den vi va mest spent på i barndommen?
Æ huske min egen.. og æ huske dagan tell ungan mine.
Det e en liten gutt som har sin første dag i dag oppe på Sortland.
Familiens lille "fighter", Æ håpe vi får høre korrdan dagen blei førr han Mikael.
Lano-ungen vårres skal på skole...
Det gledes!
No e det enda morran, kaffelukta ligg i rommet, det e stille og rolig i palasset.
Til og med fiskan søv i mæra.
Det e en god dag, en god morran, en god mandag..
Æ får besøk, og æ glede mæ så æ holde på å sprekke!
Det e helt merkelig at man kan glede sæ så mye, uten å revne av det?
Mitt håp førr dagen e at alle æ e glad i får en god dag, æ vet allerede at min dag blir fantastisk.
Og ja, det gledes!!!!
Det va de mandagan da...:)
I dag begynne skolan rundt omkring, og det e mange æ kjenne som begynne på ei ny skole, nån har unga som begynne i første klasse, nån skal begynne første året på videregående.
Og dem e spent, foreldran e spent, jammen mæ e æ litt spent æ også.
Mandag e fremdeles favorittdagen min, denne mandagen e ikke nåkka unntak.
Det skjer endel rundt i det lange landet vårres i dag ja.
I kveld vil det være en haug med unga som legg sæ full av nye inntrykk, etter en lang dag.
Æ krysse fingran førr alle dem i dag, at de får en god start på skoleåret, og en god start på skoletia si.
Den første skoledagen e vel den dagen vi alle huske som den vi va mest spent på i barndommen?
Æ huske min egen.. og æ huske dagan tell ungan mine.
Det e en liten gutt som har sin første dag i dag oppe på Sortland.
Familiens lille "fighter", Æ håpe vi får høre korrdan dagen blei førr han Mikael.
Lano-ungen vårres skal på skole...
Det gledes!
No e det enda morran, kaffelukta ligg i rommet, det e stille og rolig i palasset.
Til og med fiskan søv i mæra.
Det e en god dag, en god morran, en god mandag..
Æ får besøk, og æ glede mæ så æ holde på å sprekke!
Det e helt merkelig at man kan glede sæ så mye, uten å revne av det?
Mitt håp førr dagen e at alle æ e glad i får en god dag, æ vet allerede at min dag blir fantastisk.
Og ja, det gledes!!!!
søndag 21. august 2011
På radioen en søndag..
Æ høre på radioen..
Antagelig e det radio norge eller nå sånt.
"i wanna lay you down on a bed of roses"
Begynne å bli nån år den låten, men en av dem æ e veldig svak førr..
Det e også en av de låtan som har fulgt mæ de seinaste hundre år i jobb-sammenheng.
Det e sånn at æ syns æ høre glass som klirre, kassa-apparat, folk som snakke og flire, og døre som smell..
Den e no fin da syns æ.
Den kanalen som står på e egentlig en rimelig kjedelig kanal, med de samme låtan heile døgnet.
egentlig de samme låtan i dag som førr ett år siden, og enda lengre tebake.
Kanalen har visst glemt at det va flere låta de siste 4-5 tiåran enn de få som blir spella.
Ja ja, blir æ lei så slår æ av.
Tv har æ ikke, ikke savna æ det heller.
Æ har ett bittelite tv-apparat med innebygd dvd-spiller, så æ får sett film.
Det hold i lange bana tell mæ.
Det e søndags tidlig-kveld, den yngste e kjørt hjem, og kaffen e kokt.
Freden e ett faktum..
Radioen fortell litt om sport, vei og glimte tell med en anna liten favoritt. "Que" med "burnin"
Da æ kjørte hjem her tidligere så begynte skyan å trekke sæ vekk, det blei gradvis mer og mer blå himmel, og no skinn sola ute, mens de laveste skyan heng igjen som ett belte midt i åsen på andre sia av fjorden.
E man no heldig så blir det godt vær nån daga, med fine temperatura.
Her skal det leites fram telt, og handles inn luft-madrass..
en eller anna gang iløpet av uka som kommer blir det en liten telt-tur, uansett vær.
Vel, nesten uansett vær..
Stiv kuling og telt e veldig oppskrytt!
Det blir liksom så vanskelig å få bålet tell å holde sæ på plass da.. :)
Litt regn gjør ingenting, bare veden e tørr. :) og rødvin e god..
Æ har planlagt en tur i fjæra... den finaste i verden.
No e det bare å håpe at man ikke havna på radioen sjøl neste helg, som en nyhet..
"Småsusa teltcampere blåste på havet, med telt, presenning, madrass og en sekk med ved"..
Tru no ikke alt dokker høre på radioen..
Det gledes!!!!
Antagelig e det radio norge eller nå sånt.
"i wanna lay you down on a bed of roses"
Begynne å bli nån år den låten, men en av dem æ e veldig svak førr..
Det e også en av de låtan som har fulgt mæ de seinaste hundre år i jobb-sammenheng.
Det e sånn at æ syns æ høre glass som klirre, kassa-apparat, folk som snakke og flire, og døre som smell..
Den e no fin da syns æ.
Den kanalen som står på e egentlig en rimelig kjedelig kanal, med de samme låtan heile døgnet.
egentlig de samme låtan i dag som førr ett år siden, og enda lengre tebake.
Kanalen har visst glemt at det va flere låta de siste 4-5 tiåran enn de få som blir spella.
Ja ja, blir æ lei så slår æ av.
Tv har æ ikke, ikke savna æ det heller.
Æ har ett bittelite tv-apparat med innebygd dvd-spiller, så æ får sett film.
Det hold i lange bana tell mæ.
Det e søndags tidlig-kveld, den yngste e kjørt hjem, og kaffen e kokt.
Freden e ett faktum..
Radioen fortell litt om sport, vei og glimte tell med en anna liten favoritt. "Que" med "burnin"
Da æ kjørte hjem her tidligere så begynte skyan å trekke sæ vekk, det blei gradvis mer og mer blå himmel, og no skinn sola ute, mens de laveste skyan heng igjen som ett belte midt i åsen på andre sia av fjorden.
E man no heldig så blir det godt vær nån daga, med fine temperatura.
Her skal det leites fram telt, og handles inn luft-madrass..
en eller anna gang iløpet av uka som kommer blir det en liten telt-tur, uansett vær.
Vel, nesten uansett vær..
Stiv kuling og telt e veldig oppskrytt!
Det blir liksom så vanskelig å få bålet tell å holde sæ på plass da.. :)
Litt regn gjør ingenting, bare veden e tørr. :) og rødvin e god..
Æ har planlagt en tur i fjæra... den finaste i verden.
No e det bare å håpe at man ikke havna på radioen sjøl neste helg, som en nyhet..
"Småsusa teltcampere blåste på havet, med telt, presenning, madrass og en sekk med ved"..
Tru no ikke alt dokker høre på radioen..
Det gledes!!!!
lørdag 20. august 2011
Å freden senka sæ...
Te de grader..
Æ e den første tell å innrømme at æ har delvis glømt korrdan det va å ha en treåring i hus.
Men det har æ da fått en solid påminnelse på.
Ho Gudmor har hatt besøk.
Gudsønn min har vært her, han lille "terror".
Foreldran hannes va no her de også, pluss en schæfer.
Han lille "terror" har æ da hatt gleden av å følge sia han låg i magen på mor si, og gikk under
navnet "microben".
Og det va navnet tell vi såg om det va gutt eller jente.
Det som e litt arti e at han hete Mikael Robin i dag..
Etter ni mnd som "microben" så sa egentlig navnet sæ sjøl.
Førr tia så e han midt i en liten trassperiode, så æ har fått gleden av å få oppleve nån heftige raseri-anfall, men også nån inderlig goe klemma.
Og æ takke min skaper førr at æ e ferdig med små unga... :)
Mi ærlige og oppriktige meining e fortsatt att ungan e finast når dem søv..
No e det sånn at æ blir kalla tante gumor, så det e vel ikke så lenge før æ går inn under kategorien tante grusom førr godt..
E det ikke rart korr fort tia går når man kosa sæ med besøk av folk man e glad i og ser sjelden?
No har palasset fått sæ ei overhaling, klea e vaska, og det som kan gjøres med ei arm e gjort.
No lukte det en kaffekopp, og ei stund på sofaen med film, hvis ikke det kommer mer besøk da..
Og ikke før va tanken tenkt, så plinga telefon..
Da bli det hvertfall ikke film.
Det e ei god helg..
Og det gledes!!
Æ e den første tell å innrømme at æ har delvis glømt korrdan det va å ha en treåring i hus.
Men det har æ da fått en solid påminnelse på.
Ho Gudmor har hatt besøk.
Gudsønn min har vært her, han lille "terror".
Foreldran hannes va no her de også, pluss en schæfer.
Han lille "terror" har æ da hatt gleden av å følge sia han låg i magen på mor si, og gikk under
navnet "microben".
Og det va navnet tell vi såg om det va gutt eller jente.
Det som e litt arti e at han hete Mikael Robin i dag..
Etter ni mnd som "microben" så sa egentlig navnet sæ sjøl.
Førr tia så e han midt i en liten trassperiode, så æ har fått gleden av å få oppleve nån heftige raseri-anfall, men også nån inderlig goe klemma.
Og æ takke min skaper førr at æ e ferdig med små unga... :)
Mi ærlige og oppriktige meining e fortsatt att ungan e finast når dem søv..
No e det sånn at æ blir kalla tante gumor, så det e vel ikke så lenge før æ går inn under kategorien tante grusom førr godt..
E det ikke rart korr fort tia går når man kosa sæ med besøk av folk man e glad i og ser sjelden?
No har palasset fått sæ ei overhaling, klea e vaska, og det som kan gjøres med ei arm e gjort.
No lukte det en kaffekopp, og ei stund på sofaen med film, hvis ikke det kommer mer besøk da..
Og ikke før va tanken tenkt, så plinga telefon..
Da bli det hvertfall ikke film.
Det e ei god helg..
Og det gledes!!
fredag 19. august 2011
Humor og råtten humor?
Det å ha unga med humor e nåkka førr sæ sjøl.
Ikke fikk æ bare unga med råtten humor, det blei faktisk 3 unga med råtten humor.
At det e mulig..
Utrulig!
I dag va æ og plukka opp ei datter, ho har da humor i lange bana.
Det satt da allerede en sønn i bilen, med like teit humor..
Førr de som måtte være i tvil, en mindre katasrofe va da det æ forventa mæ, og det æ fikk.
Takk og pris, dem klarte å beherske sæ mens vi va hos Nav, men så sku vi opp på city nord.
Og mens æ står å prate med en av de ansatte på butikken æ sku på, så ser æ de to hyenan begynne å bli så rar i maske, og kommer med når merkelige utsag som: mamma da.... ka du gjør?!
Æ skjønte ikke en tøddel førr å være helt ærlig..
Men da æ hadde fått det æ sku ha, og vi va kommet ut av butikken så sprang bomba:
*Du Mamma, prompa du der inne?*
Det hadde æ da ikke gjort, men nån hadde da gjort det, og ungan skylda på mæ..
Da æ registrerte at ungan va i det humøret så va det tryggest å komme sæ ut av kjøpesentret.
Egentlig så va det ett under at dem ikke spurte han stakkarn som va på jobb om han hadde sluppe ei bønne.
Så, æ kom mæ ut derfra,forholdsvis fort.
Turen inn på Mekonomen va ikke nå bedre, der gikk ungan amok blandt ekstrautstyr tell bil, og solbrilla og terninga..
Takk og pris at æ ikke hadde med den tredje ungen si æ bare..
Ikke fikk æ bare unga med råtten humor, det blei faktisk 3 unga med råtten humor.
At det e mulig..
Utrulig!
I dag va æ og plukka opp ei datter, ho har da humor i lange bana.
Det satt da allerede en sønn i bilen, med like teit humor..
Førr de som måtte være i tvil, en mindre katasrofe va da det æ forventa mæ, og det æ fikk.
Takk og pris, dem klarte å beherske sæ mens vi va hos Nav, men så sku vi opp på city nord.
Og mens æ står å prate med en av de ansatte på butikken æ sku på, så ser æ de to hyenan begynne å bli så rar i maske, og kommer med når merkelige utsag som: mamma da.... ka du gjør?!
Æ skjønte ikke en tøddel førr å være helt ærlig..
Men da æ hadde fått det æ sku ha, og vi va kommet ut av butikken så sprang bomba:
*Du Mamma, prompa du der inne?*
Det hadde æ da ikke gjort, men nån hadde da gjort det, og ungan skylda på mæ..
Da æ registrerte at ungan va i det humøret så va det tryggest å komme sæ ut av kjøpesentret.
Egentlig så va det ett under at dem ikke spurte han stakkarn som va på jobb om han hadde sluppe ei bønne.
Så, æ kom mæ ut derfra,forholdsvis fort.
Turen inn på Mekonomen va ikke nå bedre, der gikk ungan amok blandt ekstrautstyr tell bil, og solbrilla og terninga..
Takk og pris at æ ikke hadde med den tredje ungen si æ bare..
torsdag 18. august 2011
Hold fast i livet
Hold fast i livet, hold fast i håpet om morradagen.
Husk det som va livet, det som va en gang en morradag..
Ta ei hand som knytta sæ, stryk ut fingran, og ta den i di.
To hender, som holde sammen to menneska i sorg og glede.
La håpet holde sorgen i handa og lede vei.
Der det e skygga, må det være lys ett sted...
<3<3<3
Husk det som va livet, det som va en gang en morradag..
Ta ei hand som knytta sæ, stryk ut fingran, og ta den i di.
To hender, som holde sammen to menneska i sorg og glede.
La håpet holde sorgen i handa og lede vei.
Der det e skygga, må det være lys ett sted...
<3<3<3
Torsdag e en god dag den også!
Definitivt..
Hverdagsgledan e så mange, og så forskjellig.
I min verden e en av de gledan å få ha en av ungan ilag med mæ..
Eller å kunne få komme sæ ajour med forpliktelsa og ting som sku ha vært gjort.
Æ e like lykkelig hver gang æ e sånn omtrent i rute.
I dag har æ vært tyggeleke også.
En tur opp tell Tverlandet, på kaffebesøk resulterte i ei trivelig stund ilag med en haug med hunda.
Og som vanlig blei æ overfalt når æ kom.
Det e faktisk godt å være litt tyggeleke av og tell, når bikkja bare gnæg sånn litt. :)
Man må være litt mer enn normalt gla i hunda førr å like sånt trur æ.
Æ lar mæ hvertfall sjarmere i senk av det gule løveblikket tell en diger Boer Boel.
Tante sin lille.. :)
Det å få plukka opp en sønn, få handla inn det man treng e også på ei sånn liste over hverdagsgleda,
komme hjem å få unnagjort trivielle ting..
Hverdagslykke..
Det å ha nåkka å glede sæ tell gjør dagan god, det e så synd at æ ikke lærte mæ den kunsten før.
Æ lev i øyeblikket, tankan flyg høyt nån daga, ikke riktig så høyt andre daga.
Å planlegge ting som man vil glede nån andre med e en form førr hverdagslykke det også.
Det e ikke bestandig de store tingan som skal tell førr mæ hvertfall.
Æ ser fram tell middag, kvelds-stunda, besøk.. tell helga..og neste uka.
De tingan æ kan gjøre tell goe øyeblikk førr de æ e gla i.
Det gjør også en helt vanlig torsdag tel en god dag..
Og det gledes. :)
Hverdagsgledan e så mange, og så forskjellig.
I min verden e en av de gledan å få ha en av ungan ilag med mæ..
Eller å kunne få komme sæ ajour med forpliktelsa og ting som sku ha vært gjort.
Æ e like lykkelig hver gang æ e sånn omtrent i rute.
I dag har æ vært tyggeleke også.
En tur opp tell Tverlandet, på kaffebesøk resulterte i ei trivelig stund ilag med en haug med hunda.
Og som vanlig blei æ overfalt når æ kom.
Det e faktisk godt å være litt tyggeleke av og tell, når bikkja bare gnæg sånn litt. :)
Man må være litt mer enn normalt gla i hunda førr å like sånt trur æ.
Æ lar mæ hvertfall sjarmere i senk av det gule løveblikket tell en diger Boer Boel.
Tante sin lille.. :)
Det å få plukka opp en sønn, få handla inn det man treng e også på ei sånn liste over hverdagsgleda,
komme hjem å få unnagjort trivielle ting..
Hverdagslykke..
Det å ha nåkka å glede sæ tell gjør dagan god, det e så synd at æ ikke lærte mæ den kunsten før.
Æ lev i øyeblikket, tankan flyg høyt nån daga, ikke riktig så høyt andre daga.
Å planlegge ting som man vil glede nån andre med e en form førr hverdagslykke det også.
Det e ikke bestandig de store tingan som skal tell førr mæ hvertfall.
Æ ser fram tell middag, kvelds-stunda, besøk.. tell helga..og neste uka.
De tingan æ kan gjøre tell goe øyeblikk førr de æ e gla i.
Det gjør også en helt vanlig torsdag tel en god dag..
Og det gledes. :)
onsdag 17. august 2011
Planlegging av ett liv
Æ har hatt en lang og givanes samtale i dag.. med Nav.
Tenk, det e faktisk mulig.
No kan det godt hende at æ va heldig å traff på ett unikum, men faktum e at han va hjelpsom tell tusen.
De aller fleste forbanne Nav i høye toner, det stort sett bærre negativt man høre om den etaten.
Æ har i bunn og grunn ikke så mye negativt å komme med om dem..
Selvfølgelig e det irriteranes å måtte vente på sykepenga, papira, hjelp, og ka man nu treng derfra,
men smøre man sæ med litt tålmodighet så ordne det meste sæ.
Han æ snakka med i dag forklarte alt æ lurte på, tipsa mæ om framgangsmåta
førr å få ting tell å gå litt greiere, tipsa mæ om skole og kurs, og ka som va lurt å gjøre først.
Så no skal æ først tell legen og så skal æ få en time hos Nav i bodø, såpass at man har fått lufta
alle eventualiteta hos dem.
De siste dagan har vært mildt sagt ubehagelig, så æ ser frem tell å få satt den cortison-sprøyta.
Det hjelpe hvertfall, nåkka æ ikke kan si at den voltarenkuren gjorde.
Hvis no magefølelsen min e rett, så får æ lufta litt framtidsplana førr han og får litt tips og råd hos han også.
Æ fikk hvertfall ett veldig godt inntrykk av han sist æ va der.
Det e håplaust å få gjort nåkka konstruktivt hvis man må sloss med legen sin også.
Æ har en god følelse.
I dag skal æ rydde litt mer her, og få vaska litt, tar man litt om gangen så får man gjort endel tell slutt.
Det e ett nydelig vær ute, ikke direkte blå himmel og sol, men en fin august-dag.
Sola skinn sånn tidvis, og det e hvertfall endel blå himmel i ny og ne.
Da kan man ikke kreve så mye mer.
I morra skal æ kose mæ litt ilag med dattra mi, og æ hørte rykta om ei kylling-gryte... :)
Man kan ikke anna enn å glede sæ over sånne ting, å få tilbringe en dag i ny og ne ilag med ungan sine.
Det e godt når sånne ting kan skje uten at det må planlegges i det vide og brede først.
I disse daga går æ også og vente på at rekrutten skal legge ut bilde av sæ sjøl i uniform.
Det nytte vel lite å mase, men å hinte kraftig kan vel hjelpe litt på farta håpe æ?
Mistanken e der om at han faktisk har det bra, tell den grad at han faktisk kosa sæ.
No e det helg snart, så vil det no vise sæ om æ får flere telefona der han fortell at han skal på stripping.
Ikke helt rette mora å skal prøve å sjokkere kanskje...
Muligens blir bestemora mer sjokkert. :)
Det e midt i uka, det e godvær, det e snart helg..
Det gledes!
Tenk, det e faktisk mulig.
No kan det godt hende at æ va heldig å traff på ett unikum, men faktum e at han va hjelpsom tell tusen.
De aller fleste forbanne Nav i høye toner, det stort sett bærre negativt man høre om den etaten.
Æ har i bunn og grunn ikke så mye negativt å komme med om dem..
Selvfølgelig e det irriteranes å måtte vente på sykepenga, papira, hjelp, og ka man nu treng derfra,
men smøre man sæ med litt tålmodighet så ordne det meste sæ.
Han æ snakka med i dag forklarte alt æ lurte på, tipsa mæ om framgangsmåta
førr å få ting tell å gå litt greiere, tipsa mæ om skole og kurs, og ka som va lurt å gjøre først.
Så no skal æ først tell legen og så skal æ få en time hos Nav i bodø, såpass at man har fått lufta
alle eventualiteta hos dem.
De siste dagan har vært mildt sagt ubehagelig, så æ ser frem tell å få satt den cortison-sprøyta.
Det hjelpe hvertfall, nåkka æ ikke kan si at den voltarenkuren gjorde.
Hvis no magefølelsen min e rett, så får æ lufta litt framtidsplana førr han og får litt tips og råd hos han også.
Æ fikk hvertfall ett veldig godt inntrykk av han sist æ va der.
Det e håplaust å få gjort nåkka konstruktivt hvis man må sloss med legen sin også.
Æ har en god følelse.
I dag skal æ rydde litt mer her, og få vaska litt, tar man litt om gangen så får man gjort endel tell slutt.
Det e ett nydelig vær ute, ikke direkte blå himmel og sol, men en fin august-dag.
Sola skinn sånn tidvis, og det e hvertfall endel blå himmel i ny og ne.
Da kan man ikke kreve så mye mer.
I morra skal æ kose mæ litt ilag med dattra mi, og æ hørte rykta om ei kylling-gryte... :)
Man kan ikke anna enn å glede sæ over sånne ting, å få tilbringe en dag i ny og ne ilag med ungan sine.
Det e godt når sånne ting kan skje uten at det må planlegges i det vide og brede først.
I disse daga går æ også og vente på at rekrutten skal legge ut bilde av sæ sjøl i uniform.
Det nytte vel lite å mase, men å hinte kraftig kan vel hjelpe litt på farta håpe æ?
Mistanken e der om at han faktisk har det bra, tell den grad at han faktisk kosa sæ.
No e det helg snart, så vil det no vise sæ om æ får flere telefona der han fortell at han skal på stripping.
Ikke helt rette mora å skal prøve å sjokkere kanskje...
Muligens blir bestemora mer sjokkert. :)
Det e midt i uka, det e godvær, det e snart helg..
Det gledes!
tirsdag 16. august 2011
Humre
Igjen!
Æ e så imponert..
Igjen har æ sett den samme tegnefilmen..
Æ spekulere mæ grønn på om æ nån gång kommer tell å gå lei dennan filmen, nemlig Løvenes konge 3,
Hakuna matata.
Ett e no det at filmen e ei veldig god forklaring på den første av Løvenes konge-filman, på alle de sinnsyke tingan som skjer der.
En anna ting e at Hakuna matata e smekkfull av de mest fantastiske kommentara.
Æ elske å leke med ord sjøl, så førr mæ e det en lika arti hver gang æ ser filmen.
Kommentaran kommer som perla på ei snor, den ene bedre enn den andre.
Det e jo ikke nå tvil om at filmen i utgangspunktet e laga førr ei anna målgruppe enn aldersgruppa mi, men når det gjelde det verbale så begynne æ virkelig å lure.
Det e heldigvis mange som har sett filmen, men e det en film som bør være ett absolutt must i samlinga så bør det være denne.
Hiv dokker rundt hvis dokker ikke har sett den enda, det e overhodet ikke bortkasta tid.
Den stunda i selskapet tell de to, Timon og Pumba, det e vel anvendt tid.
Æ humre og flire..
Men skal ikke drømme om vegglus og flått.
:)))
Æ e så imponert..
Igjen har æ sett den samme tegnefilmen..
Æ spekulere mæ grønn på om æ nån gång kommer tell å gå lei dennan filmen, nemlig Løvenes konge 3,
Hakuna matata.
Ett e no det at filmen e ei veldig god forklaring på den første av Løvenes konge-filman, på alle de sinnsyke tingan som skjer der.
En anna ting e at Hakuna matata e smekkfull av de mest fantastiske kommentara.
Æ elske å leke med ord sjøl, så førr mæ e det en lika arti hver gang æ ser filmen.
Kommentaran kommer som perla på ei snor, den ene bedre enn den andre.
Det e jo ikke nå tvil om at filmen i utgangspunktet e laga førr ei anna målgruppe enn aldersgruppa mi, men når det gjelde det verbale så begynne æ virkelig å lure.
Det e heldigvis mange som har sett filmen, men e det en film som bør være ett absolutt must i samlinga så bør det være denne.
Hiv dokker rundt hvis dokker ikke har sett den enda, det e overhodet ikke bortkasta tid.
Den stunda i selskapet tell de to, Timon og Pumba, det e vel anvendt tid.
Æ humre og flire..
Men skal ikke drømme om vegglus og flått.
:)))
mandag 15. august 2011
Akkurat no..
Akkurat no e lykken stor.
Og gleden e stor..
Dagen har vært veldig god.
Hele dagen har blitt tilbragt sammen med ett lite tantegull, helt siden det kom ett sånn passelig trøtt ansikt opp i morres.
Hele dagen har vi fått ilag, med alt fra frokost, tell no vi har kosa oss med vannmelon og youghurt.
Vi har bare moilla oss.
Gått tur med hunda, vanna blomster, fora fisk, og no skal ho natte over hos tanta si.
Etter å ha testa senga tell tanta si tidligere i dag så va ho ikke i tvil, der sku ho ligge i natt.
Ryggsekken blei pakka hjemme hos ho, og no e det snart kveld.
Freden og roen e ett faktum, vi styre ikke så mye no når kveldsroa har senka sæ.
Mammaen kom innom med en bamse som va blitt glemt, og da va alt såre godt.
Det e godt når man bor så nært at sånne ting kan ordnes i en fei.
Det nynnes inne på badet, og æ kjenne at ett gammelt tantehjerte blir varmt og fullt av gleden over å få være tante.
Barnebøker e leita frem, dyne e ordna med, og storsenga skal inntas om ei lita stund.
Gleden over livet e stor førr tia, og i kveld renn det litt over.
At det blei bestemt tidligere i vår at no sku de positive tingan få stå fremst va en god avgjørelse.
Alt som har vært en kilde tell frustrasjon og irritasjon e der, men det får ikke skape nån skygge førr de små tingan æ glede mæ over.
I dag e i dag, i morra e i morra, men i dag lar æ gleden få overtaket.
Det gledes over små ting, og store ting.
Og gleden e stor..
Dagen har vært veldig god.
Hele dagen har blitt tilbragt sammen med ett lite tantegull, helt siden det kom ett sånn passelig trøtt ansikt opp i morres.
Hele dagen har vi fått ilag, med alt fra frokost, tell no vi har kosa oss med vannmelon og youghurt.
Vi har bare moilla oss.
Gått tur med hunda, vanna blomster, fora fisk, og no skal ho natte over hos tanta si.
Etter å ha testa senga tell tanta si tidligere i dag så va ho ikke i tvil, der sku ho ligge i natt.
Ryggsekken blei pakka hjemme hos ho, og no e det snart kveld.
Freden og roen e ett faktum, vi styre ikke så mye no når kveldsroa har senka sæ.
Mammaen kom innom med en bamse som va blitt glemt, og da va alt såre godt.
Det e godt når man bor så nært at sånne ting kan ordnes i en fei.
Det nynnes inne på badet, og æ kjenne at ett gammelt tantehjerte blir varmt og fullt av gleden over å få være tante.
Barnebøker e leita frem, dyne e ordna med, og storsenga skal inntas om ei lita stund.
Gleden over livet e stor førr tia, og i kveld renn det litt over.
At det blei bestemt tidligere i vår at no sku de positive tingan få stå fremst va en god avgjørelse.
Alt som har vært en kilde tell frustrasjon og irritasjon e der, men det får ikke skape nån skygge førr de små tingan æ glede mæ over.
I dag e i dag, i morra e i morra, men i dag lar æ gleden få overtaket.
Det gledes over små ting, og store ting.
søndag 14. august 2011
Magisk..
Det va magisk...
Dagen i går va en sånn sjeldent fin dag..
Men kvelden blei magisk..
Hele dagen i går foregikk ilag med nære goe venna, "family by choise".
Og hunda...
Tre overlykkelige hunda, som overfalt mæ når æ kom.
Og vi spiste middag ilag, satt i sola ilag, kosa oss ilag..
Egentlig hadde æ tenkt å dra hjem i går kveld, men det blei ikke så veldig godt mottatt, så det endte med at æ blei kjørt hjem, fikk dusja og henta nån nødvendige ting, og kjørt telbake.
Vi satt på kjøkkenet og prata og sjorra, spiste litt mat, og sånn i seinkvelds-svingen begynte æ å bli trøtt nok tell at egentlig sku æ legg mæ..
Men da forsvant lokket på boblebadet ute... 39 varme grader i vannet, 10 grader i lufta og ett glass vin under en kongeblå augusthimmel...
Æ gikk ikke og la mæ.
Eller, æ gjorde det, men i boblebadet.
Vi satt tre stykka oppi der, kjente detvarma, kosa oss med vin, musikk, tente stearinlys i utelampen, og
vi datt i stava alle over den fantastiske august-nattehimmeln..
Tidligere på kvelden hadde det vært en fantastisk solnedgang, der himmeln sto i brann over bodø.
Og da vi klatra opp i stampen va fargan gått over fra alle sjatteringan i gult og rødt,
tell kongeblå over Bodø, og den blei gradvis mørkere og mørkere..
Og så kom månen fram..
Vi såg den innimellom de få skyan som va der da, himmelfarga va mørk blå, nesten den mørkeste blå du finn..
Og så den nesten hvite månen, som lyste kraftig opp.
Når man ligg oppi ett boblebad ute en sånn kveld så e det kun ett ord som dekke det man ser der oppe på himmeln...
Magisk...
Dagen i går va en sånn sjeldent fin dag..
Men kvelden blei magisk..
Hele dagen i går foregikk ilag med nære goe venna, "family by choise".
Og hunda...
Tre overlykkelige hunda, som overfalt mæ når æ kom.
Og vi spiste middag ilag, satt i sola ilag, kosa oss ilag..
Egentlig hadde æ tenkt å dra hjem i går kveld, men det blei ikke så veldig godt mottatt, så det endte med at æ blei kjørt hjem, fikk dusja og henta nån nødvendige ting, og kjørt telbake.
Vi satt på kjøkkenet og prata og sjorra, spiste litt mat, og sånn i seinkvelds-svingen begynte æ å bli trøtt nok tell at egentlig sku æ legg mæ..
Men da forsvant lokket på boblebadet ute... 39 varme grader i vannet, 10 grader i lufta og ett glass vin under en kongeblå augusthimmel...
Æ gikk ikke og la mæ.
Eller, æ gjorde det, men i boblebadet.
Vi satt tre stykka oppi der, kjente detvarma, kosa oss med vin, musikk, tente stearinlys i utelampen, og
vi datt i stava alle over den fantastiske august-nattehimmeln..
Tidligere på kvelden hadde det vært en fantastisk solnedgang, der himmeln sto i brann over bodø.
Og da vi klatra opp i stampen va fargan gått over fra alle sjatteringan i gult og rødt,
tell kongeblå over Bodø, og den blei gradvis mørkere og mørkere..
Og så kom månen fram..
Vi såg den innimellom de få skyan som va der da, himmelfarga va mørk blå, nesten den mørkeste blå du finn..
Og så den nesten hvite månen, som lyste kraftig opp.
Når man ligg oppi ett boblebad ute en sånn kveld så e det kun ett ord som dekke det man ser der oppe på himmeln...
Magisk...
lørdag 13. august 2011
Å stå på sidelinja..
Det hende at det e greit å stå på sidelinja når ting skjer, og andre ganga e det ikke like greit.
Æ har menneska æ e ærlig og oppriktig glad i, som virkelig har det tungt no.
Det e ett gammelt uttrykk som si at ulykkan kommer sjelden aleina, det skal vær sikkert
at dem har gjort den seinere tid.
Gleden har snudd i døra og blitt tell sorg..
Det fins ikke ord som klare å beskrive ka det det vil si å miste ett barn, og på mange måta så e æ glad førr det.
Man skal ikke kunne lire av sæ nån lettbeinte strofa, man skal ikke komme med klisjea
når sånne ting skjer.
Man kan være der, om ikke anna så i tankan, man vise sin medfølelse, og e man nært nok,
sin omtanke.
Men førr de av oss som ikke har gått igjennom nå sånt så fins det ikke ord som virkelig e tell trøst.
Heldigvis.
Enkelte ganga så e det greit å ikke kunne bruke de lettvinte uttrykkan.
Det e ikke alt som skal være lettvint.
Og ingen forma førr tap e lik, dæm e like forskjellig som oss individa.
Det som trøste ett menneske, kan faktisk såre ett anna..
Og la en ting være ganske så klart...
Når man sitt der med sorgen, den smerten som e så altoppslukanes, sjokket, og nummenheta,
det e sjelden at nåkka e meir meiningslaust enn når nån kommer og si:
"Det va nok ei meining med det"..
Det fins ikke nåkka meining i å miste ett barn..
Av og tell forbanne æ avstandan i nord, det blir førr langt å kjøre, men æ sende
varme tanka nordover..
Kem vet, kanskje e det en liten engel som bringe dem videre.
Og tell de som møte på de pårørende, og som ikke vet ka de skal si,
ikke si nå da!!
Gå bort og gi en klem!
Når man ikke vet ka man skal si, så e det ikke meininga man skal si nå!
Det e ikke så mye som e sårere enn når man ser at venna og kjente styre unna
bare for at dem ikke vet ka de skal si.
Man har ikke fått nåkka smittsomt om man står midt i sorgen.
De her tingan vet æ av erfaring.. og tru mæ, det e sårt.
Den klemmen man får av en venn kan være det som gjør at man klare å stå på nån tima tell..
Vær en venn, men uten å trenge sæ på.
Stå på sidelinja, men stå der..
Du kan være en venn..
Æ har menneska æ e ærlig og oppriktig glad i, som virkelig har det tungt no.
Det e ett gammelt uttrykk som si at ulykkan kommer sjelden aleina, det skal vær sikkert
at dem har gjort den seinere tid.
Gleden har snudd i døra og blitt tell sorg..
Det fins ikke ord som klare å beskrive ka det det vil si å miste ett barn, og på mange måta så e æ glad førr det.
Man skal ikke kunne lire av sæ nån lettbeinte strofa, man skal ikke komme med klisjea
når sånne ting skjer.
Man kan være der, om ikke anna så i tankan, man vise sin medfølelse, og e man nært nok,
sin omtanke.
Men førr de av oss som ikke har gått igjennom nå sånt så fins det ikke ord som virkelig e tell trøst.
Heldigvis.
Enkelte ganga så e det greit å ikke kunne bruke de lettvinte uttrykkan.
Det e ikke alt som skal være lettvint.
Og ingen forma førr tap e lik, dæm e like forskjellig som oss individa.
Det som trøste ett menneske, kan faktisk såre ett anna..
Og la en ting være ganske så klart...
Når man sitt der med sorgen, den smerten som e så altoppslukanes, sjokket, og nummenheta,
det e sjelden at nåkka e meir meiningslaust enn når nån kommer og si:
"Det va nok ei meining med det"..
Det fins ikke nåkka meining i å miste ett barn..
Av og tell forbanne æ avstandan i nord, det blir førr langt å kjøre, men æ sende
varme tanka nordover..
Kem vet, kanskje e det en liten engel som bringe dem videre.
Og tell de som møte på de pårørende, og som ikke vet ka de skal si,
ikke si nå da!!
Gå bort og gi en klem!
Når man ikke vet ka man skal si, så e det ikke meininga man skal si nå!
Det e ikke så mye som e sårere enn når man ser at venna og kjente styre unna
bare for at dem ikke vet ka de skal si.
Man har ikke fått nåkka smittsomt om man står midt i sorgen.
De her tingan vet æ av erfaring.. og tru mæ, det e sårt.
Den klemmen man får av en venn kan være det som gjør at man klare å stå på nån tima tell..
Vær en venn, men uten å trenge sæ på.
Stå på sidelinja, men stå der..
Du kan være en venn..
fredag 12. august 2011
Fornøyde fiska
Hvertfall trur æ no det.
Så lenge de ikke ligg med buken i været eller bare gjømme sæ så trur æ de e fornøyd.
Pussig nok så fungere det sånn at det æ mangla av grønne fingra når det gjelde grønnplanta, det fikk æ igjen te gagns når det gjelde akvariumsplanta.
Æ ane ikke ka æ gjør, men de veks nå vanvittig.
Så no har æ gitt bort endel av plantan, det blei førr mye her.
Mæra e ikke allverden så stor, det va kanskje en fordel at fiskan fikk litt plass de også.
De fyk frem og tebake, jage hverandre litt, og litt på de andre sortan oppi der.
Og tru det eller ei, men dem ser fornøyd ut.
No e det bare at de ikke blir så fornøyd at det plutselig e 80 småfiska der...
Da blir hvertfall ikke æ så fornøyd.
Ja ja, den tid, den sorg.
Æ har 4 algespisera, eller sugemalle oppi der.
Og drømmen e ett malle-kar.
Ett akvarium på 2,5-3 meter langt, 60-70 cm høyt, og 60 cm dypt..
Ett mallekar æ kunne innrede som ei elv, siden æ har pumpe som e sterk nok tell å lage den effekten.
Med elvegrus, stein, og planta som klore sæ fast, røtter og skyggefulle plassa, med enkelte rolige partia i vannstrømmen...
Det e nåkka æ har drømt om lenge, veldig lenge.
Det fins så utrulig mange flotte malla, i alle forma og størrelsa, at det e helt utrulig.
Det e veldig mye fisk som trives i ganske sterk strøm, så det e fullt mulig å få til ett sånt mallekar som æ vil ha.
Saken e vel bare det at ett sånt må spesialbestilles, og det blir litt ugreit å få det frakta, og å få det inn her æ bor.
Det får bli en drøm foreløbig.
Vinn æ i lotto så skal æ no hvertfall kjøpe ett litt større kar, men ikke nå kjempestort nei.
Det e så greit med det at bor man litt smått, så e det begrensa ka du får plass tell.
Tantegullet har fått sæ nån ekstra fisk og litt stæsj oppi mæra si, og æ trur ho kose sæ med akvariet sitt.
Men æ må innrømme at æ har frøøøøktelig løst på ett mallekar...
På en fredag.
torsdag 11. august 2011
Førrventninga om morradagen
Den har æ hver dag.
Førrventning om å våkne tell finvær, eller skikkelig ruskevær.
Å våkne tell en god dag, eller en ikke fullt så god dag.
Uansett, ka dagen derpå bringe vet man ikke når man finn senga..
Alt vi kan gjøre e å håpe på det beste, og gjør vårres beste.
I går gikk æ tell sengs med førrventninga om at dette sku bli en god dag, og jammen mæ blei det det også.
Det blei aldri nån tur i fjæra denne gangen æ va på Forstranda, det va såpass surt og kaldt at det va godt å sitte oppe i vogna.
Turen ned i fjæra får bli neste gang, da e det lagt konkrete plana om ka som skal prioriteres der av gjøremål.
Og det innebære ett telt, soveposa, bål-ved, mat og i verste fall en presenning.
Og ett håp om at ikke teltet blås bort iløpet av natta.
Det e jo lov å håpe hvertfall.
Det einaste som kan stoppe mæ i så måte må være en skikkelig høst-storm, men æ lure bærre på om det ikke e litt førr tidlig førr dem enda..
Førrventniga om nån daga der nede e hvertfall der.
Æ kom hjem i dag, etter nån fine daga i gildeskål hvertfall.
I går kveld blei vi sittanes og spelle Yatzy, og sannheta e den at æ blei mosa!
Æ tapte så det hylte etter..
Og sverga hevn!
Så det som no må kjøpes inn e ei Yatzy-blokk og terninga, og så e det å legge sæ i hardtrening.
Muligens va dømmekrafta ikke den beste etter ett par kaffe-baileys, men her skal det trenes.
Tell og med bikkja sukka tungt etterhvert, det blei litt mye "alo" etter hannes smak så seint på kvelden.
I dag har æ førrventninga tell helga, æ skal kose mæ litt ilag med ett tantegull.
Rekrutten har ringt og avgitt litt rapport om tingenes tilstand på rekruttskola, og han kosa sæ.
Det blei ropa i bakgrunn om å dra tell Stavanger, så han fikk det litt travelt etter hvert.
Men, han har det bra, og da e ei gammel mor fornøyd.
En mms med bilde av navneskilt og lærlingretninga tell han og en ny reservesønn tikka inn, og enda mer fornøyd blir man av sånt.
Førrventninga tell at helsa skal bli bra e der, sprøytan begynne å virke, og det e slutt på at æ vil gnage armen av mæ.
Det gledes... :)
Førrventning om å våkne tell finvær, eller skikkelig ruskevær.
Å våkne tell en god dag, eller en ikke fullt så god dag.
Uansett, ka dagen derpå bringe vet man ikke når man finn senga..
Alt vi kan gjøre e å håpe på det beste, og gjør vårres beste.
I går gikk æ tell sengs med førrventninga om at dette sku bli en god dag, og jammen mæ blei det det også.
Det blei aldri nån tur i fjæra denne gangen æ va på Forstranda, det va såpass surt og kaldt at det va godt å sitte oppe i vogna.
Turen ned i fjæra får bli neste gang, da e det lagt konkrete plana om ka som skal prioriteres der av gjøremål.
Og det innebære ett telt, soveposa, bål-ved, mat og i verste fall en presenning.
Og ett håp om at ikke teltet blås bort iløpet av natta.
Det e jo lov å håpe hvertfall.
Det einaste som kan stoppe mæ i så måte må være en skikkelig høst-storm, men æ lure bærre på om det ikke e litt førr tidlig førr dem enda..
Førrventniga om nån daga der nede e hvertfall der.
Æ kom hjem i dag, etter nån fine daga i gildeskål hvertfall.
I går kveld blei vi sittanes og spelle Yatzy, og sannheta e den at æ blei mosa!
Æ tapte så det hylte etter..
Og sverga hevn!
Så det som no må kjøpes inn e ei Yatzy-blokk og terninga, og så e det å legge sæ i hardtrening.
Muligens va dømmekrafta ikke den beste etter ett par kaffe-baileys, men her skal det trenes.
Tell og med bikkja sukka tungt etterhvert, det blei litt mye "alo" etter hannes smak så seint på kvelden.
I dag har æ førrventninga tell helga, æ skal kose mæ litt ilag med ett tantegull.
Rekrutten har ringt og avgitt litt rapport om tingenes tilstand på rekruttskola, og han kosa sæ.
Det blei ropa i bakgrunn om å dra tell Stavanger, så han fikk det litt travelt etter hvert.
Men, han har det bra, og da e ei gammel mor fornøyd.
En mms med bilde av navneskilt og lærlingretninga tell han og en ny reservesønn tikka inn, og enda mer fornøyd blir man av sånt.
Førrventninga tell at helsa skal bli bra e der, sprøytan begynne å virke, og det e slutt på at æ vil gnage armen av mæ.
Det gledes... :)
onsdag 10. august 2011
Langs hver en vei...
Det fins mye rart langs veian hvis man vil se litt nøyere etter.
Og det fins mangt langs veien tell barndomsparadiset.
Veien utover hit e smal, svingat, og full av overraskelsa.
Det anbefales faktisk å ta turen utover tell Forstranda bærre førr å få oppleve naturen utover her.
No e kystriksveien ett nydelig støkke nordnorsk natur, den anbefales.
Men kjør no av veien rett før Storvik-tunnelen, og kjør veien utover her.
Og når Noviktunnelen e passert så senk farta..
Ta inn naturen resten av veien utover, og se med hjertet, ikke bare øyan.
Første biten e mest fjell og stein, men det e en karrig skjønnhet, den e naken og rå, bare mjuka opp av litt grønt enkelte plassa, og havet..
Leg merke tell steinformasjona, se om dokker ser grotta, Brusteinholla.
De første kilometran e karrig, bratt, steil, stri, naturen har sagt at her e det den som rår.
På godt og vondt..
Æ har vært med på å kjøre utover den veien i storm, det va mildt sagt en interressant opplevelse.
Vindkulan ga klar beskjed om kem som bestemte...
Den som kan stå der og ikke se skjønnheta i en storm der ute syns æ synd i.
Når havet bryt mot bergan skjønne man førr nån krefta som rår der.
Det e vilt.. og det e vakkert..
Der e en steinformasjon som ligne på en forfatter, der e stein som ligne på dinosaurusa, der e snilt landskap som gir fred i sjela..
Og på utsia ligg havet, med nån øye lenger ut, der e holma og skjær..
Kvite strender, strandstøkka med bare stein, der e nåkka færr ethvert hjerte.
Veien utover tell veis ende e ikke egna førr å kjøre så fort, ikke engang æ gjør det, som kjenn veien.
Den ende nede ved ei kai, ett gammelt kai-anlegg der salten-båtan la tell førr mange mange år sia.
Kaia og skuret e kjøpt opp, og restaurert, og laga om tell hytte.
Æ kan faktisk huske at æ og ho mamma dro hit med en av de gamle Salten-båtan da æ va lita, og æ huske han bestefar va nede på kaia og henta oss med traktoren.. en liten tohjuls-traktor med vogn bakom.
Æ kan ikke ha vært store knøttet da, men det e glimt som dukke opp av og til.
Der e vakkert...
Ta turen utover, her e sjeldent vakkert..
Forstranda e fortsatt ett paradis på mange måta.
En kveldstur om sommarn når havet ligg speilblankt e ett syn førr guder.
Æ kan love dokker det.
Og det fins mangt langs veien tell barndomsparadiset.
Veien utover hit e smal, svingat, og full av overraskelsa.
Det anbefales faktisk å ta turen utover tell Forstranda bærre førr å få oppleve naturen utover her.
No e kystriksveien ett nydelig støkke nordnorsk natur, den anbefales.
Men kjør no av veien rett før Storvik-tunnelen, og kjør veien utover her.
Og når Noviktunnelen e passert så senk farta..
Ta inn naturen resten av veien utover, og se med hjertet, ikke bare øyan.
Første biten e mest fjell og stein, men det e en karrig skjønnhet, den e naken og rå, bare mjuka opp av litt grønt enkelte plassa, og havet..
Leg merke tell steinformasjona, se om dokker ser grotta, Brusteinholla.
De første kilometran e karrig, bratt, steil, stri, naturen har sagt at her e det den som rår.
På godt og vondt..
Æ har vært med på å kjøre utover den veien i storm, det va mildt sagt en interressant opplevelse.
Vindkulan ga klar beskjed om kem som bestemte...
Den som kan stå der og ikke se skjønnheta i en storm der ute syns æ synd i.
Når havet bryt mot bergan skjønne man førr nån krefta som rår der.
Det e vilt.. og det e vakkert..
Der e en steinformasjon som ligne på en forfatter, der e stein som ligne på dinosaurusa, der e snilt landskap som gir fred i sjela..
Og på utsia ligg havet, med nån øye lenger ut, der e holma og skjær..
Kvite strender, strandstøkka med bare stein, der e nåkka færr ethvert hjerte.
Veien utover tell veis ende e ikke egna førr å kjøre så fort, ikke engang æ gjør det, som kjenn veien.
Den ende nede ved ei kai, ett gammelt kai-anlegg der salten-båtan la tell førr mange mange år sia.
Kaia og skuret e kjøpt opp, og restaurert, og laga om tell hytte.
Æ kan faktisk huske at æ og ho mamma dro hit med en av de gamle Salten-båtan da æ va lita, og æ huske han bestefar va nede på kaia og henta oss med traktoren.. en liten tohjuls-traktor med vogn bakom.
Æ kan ikke ha vært store knøttet da, men det e glimt som dukke opp av og til.
Der e vakkert...
Ta turen utover, her e sjeldent vakkert..
Forstranda e fortsatt ett paradis på mange måta.
En kveldstur om sommarn når havet ligg speilblankt e ett syn førr guder.
Æ kan love dokker det.
tirsdag 9. august 2011
Elg-bowling, den nye sporten!
Salighet e så mangt, og kommer av så mangt..
De som har lest innpå her før vet at æ e gla i mat... veldig glad i mat.
Særlig god mat.
I går gikk turen nedover til Forstranda, på mange måta barndomsparadiset som fortsatte å være ett paradis.
Med nån nytrekte seia i bilen, dratt opp i saltstraumen.
Og fersk sei blei det.. nydelig!
Det fine med denne plassen e at det e ikke så mye trafikk, det e stille og rolig, og ett yrende dyreliv...
Hvertfall ett yrende elg-liv.
Det blei en liten spasertur med bikkja tell mamma og co, en grå elghund.
Og når vi kom tebake tell vogna, og hadde bikka rundt hjørnet på spikerteltet, der sto dem..
Først va det to dyr, og æ og bikkja klarte ikke å dy oss.
Kem av oss to som hadde mest los på elgen over marka vet æ ikke, men elgen forsvant opp i åsen.
Og en fornøyd hund og æ rusla tebake.
Ikke lenge etter va det påan igjen, men da va det 4 dyr, og æ henta bikkja..
Antagelig så trudde bikkja æ va blitt gal, førr han stoppa litt opp her ute, før dt gikk opp førr han at no sku vi jage elg igjen..
Og elg-bowlinga va ett faktum!
4 elga forsvant tell alle kanta mens en hysterisk elghund og ei gæren blondina sto igjen midt på marka, andpusten og litt sur førr at dem bare forsvant...
Saken e den at min gamle mor e litt redd elg, og ho like ikke å ha dem førr nært.
Så vi, bikkja og æ, vi hr prøvd å skremme elgen litt unna vogna.
Det e bare å innrømme, elgen i gildeskål e lite lettskremt..
I morres når æ sto opp og gikk ut så titta æ tilfeldigvis ned på marka.
Og der gikk det en alldeles praktfull 8-takkers okse, og ei ku.
I sola i morres sto han midt utpå marka, og bare snudde hodet sakte mot mæ her æ sto på haugen, mens kua sakte røyste sæ opp.
Det blei ikke tid tell å hente bikkja, oksen fant ut at æ hadde planer om å komme nærmere,
så han lunta sakte mot skogen, med kua rett bak.
Likevel tok han sæ tid tell å stoppe opp førr å se litt hovent på mæ, han tenkte antagelig at du verden korr treg det mennesket e..
I morres syns æ det va greit å bare stå uttaførr her og se på dem, nyte sola og den lille varmen den ga, og la elgen lunte tell skogs i sitt eget tempo.
I kveld derimot, hvis det kommer flere elga her nede..
Ja, da kan æ love at det blir mer elg-bowling!
Bikkja og æ driv å perfeksjonere oss i å lure oss innpå før vi tar dem på jag.
Vi slit litt med den lille bekken vi må over, bomme vi på den lille brua må vi hoppe, og risikere å lande midt i brenneslan.
Men arti??
Ja, gjett..
No sett man salig etter ett bedre måltid med kald sei, rømme, agurksalat, potet, flatbrød og persille-smør.
Skal sannheta fram så håpe æ det ikke kommer nå elg akkurat no..
Æ e førr mett tell elg-bowling den første timen hvertfall.
På den andre sia... æ e veldig barnslig...
De som har lest innpå her før vet at æ e gla i mat... veldig glad i mat.
Særlig god mat.
I går gikk turen nedover til Forstranda, på mange måta barndomsparadiset som fortsatte å være ett paradis.
Med nån nytrekte seia i bilen, dratt opp i saltstraumen.
Og fersk sei blei det.. nydelig!
Det fine med denne plassen e at det e ikke så mye trafikk, det e stille og rolig, og ett yrende dyreliv...
Hvertfall ett yrende elg-liv.
Det blei en liten spasertur med bikkja tell mamma og co, en grå elghund.
Og når vi kom tebake tell vogna, og hadde bikka rundt hjørnet på spikerteltet, der sto dem..
Først va det to dyr, og æ og bikkja klarte ikke å dy oss.
Kem av oss to som hadde mest los på elgen over marka vet æ ikke, men elgen forsvant opp i åsen.
Og en fornøyd hund og æ rusla tebake.
Ikke lenge etter va det påan igjen, men da va det 4 dyr, og æ henta bikkja..
Antagelig så trudde bikkja æ va blitt gal, førr han stoppa litt opp her ute, før dt gikk opp førr han at no sku vi jage elg igjen..
Og elg-bowlinga va ett faktum!
4 elga forsvant tell alle kanta mens en hysterisk elghund og ei gæren blondina sto igjen midt på marka, andpusten og litt sur førr at dem bare forsvant...
Saken e den at min gamle mor e litt redd elg, og ho like ikke å ha dem førr nært.
Så vi, bikkja og æ, vi hr prøvd å skremme elgen litt unna vogna.
Det e bare å innrømme, elgen i gildeskål e lite lettskremt..
I morres når æ sto opp og gikk ut så titta æ tilfeldigvis ned på marka.
Og der gikk det en alldeles praktfull 8-takkers okse, og ei ku.
I sola i morres sto han midt utpå marka, og bare snudde hodet sakte mot mæ her æ sto på haugen, mens kua sakte røyste sæ opp.
Det blei ikke tid tell å hente bikkja, oksen fant ut at æ hadde planer om å komme nærmere,
så han lunta sakte mot skogen, med kua rett bak.
Likevel tok han sæ tid tell å stoppe opp førr å se litt hovent på mæ, han tenkte antagelig at du verden korr treg det mennesket e..
I morres syns æ det va greit å bare stå uttaførr her og se på dem, nyte sola og den lille varmen den ga, og la elgen lunte tell skogs i sitt eget tempo.
I kveld derimot, hvis det kommer flere elga her nede..
Ja, da kan æ love at det blir mer elg-bowling!
Bikkja og æ driv å perfeksjonere oss i å lure oss innpå før vi tar dem på jag.
Vi slit litt med den lille bekken vi må over, bomme vi på den lille brua må vi hoppe, og risikere å lande midt i brenneslan.
Men arti??
Ja, gjett..
No sett man salig etter ett bedre måltid med kald sei, rømme, agurksalat, potet, flatbrød og persille-smør.
Skal sannheta fram så håpe æ det ikke kommer nå elg akkurat no..
Æ e førr mett tell elg-bowling den første timen hvertfall.
På den andre sia... æ e veldig barnslig...
mandag 8. august 2011
Salig forventning..
I dag blir det en tur heim... te barndomsparadiset.
Og der skal æ være i nån daga.
I lag med familie.
Det gledes..
Sjøl om det e overskya, så e det en fin temperatur, og skylaget ligg høyt.
Da blir det ikke regn riktig enda.
Hvis han gammelfar e i godlune så blir det kanskje nån fine soldaga, hvis ikke blir det innevær.
Kosen e like stor uansett.
Nån tura i marka, kanskje en tur i fjæra.. været skal få bestemme.
Det som e heilt sikkert e at sei-middagen e allerede berga, så det blir luksus-mat i kveldinga.
og det gledes stort!
I bunn og grunn så e det ikke lov å være nedtrykt over nåkka i disse daga.
Jo mer æ tenke over det, jo mer sikker blir æ.
Æ våkne tross alt om morran, har helsa nok tell å stelle mæ sjøl, man har nån som e gla i en, familie å være gla i, nån man kan være gla i sjøl, og man får lov å leve uten de store probleman.
Det som måtte være av "kjeppa i hjulan" går sæ som regel tell.
No e det å pakke litt førr nån daga, det skal lages minna, leites perla førr å tre på kjedet.. og finn æ mæ nån unga av familien, så trur æ jammen æ må lære dem å finne perla i skjellan...
Det gledes..
Det gledes stort!
Veldig stort. :)
Og der skal æ være i nån daga.
I lag med familie.
Det gledes..
Sjøl om det e overskya, så e det en fin temperatur, og skylaget ligg høyt.
Da blir det ikke regn riktig enda.
Hvis han gammelfar e i godlune så blir det kanskje nån fine soldaga, hvis ikke blir det innevær.
Kosen e like stor uansett.
Nån tura i marka, kanskje en tur i fjæra.. været skal få bestemme.
Det som e heilt sikkert e at sei-middagen e allerede berga, så det blir luksus-mat i kveldinga.
og det gledes stort!
I bunn og grunn så e det ikke lov å være nedtrykt over nåkka i disse daga.
Jo mer æ tenke over det, jo mer sikker blir æ.
Æ våkne tross alt om morran, har helsa nok tell å stelle mæ sjøl, man har nån som e gla i en, familie å være gla i, nån man kan være gla i sjøl, og man får lov å leve uten de store probleman.
Det som måtte være av "kjeppa i hjulan" går sæ som regel tell.
No e det å pakke litt førr nån daga, det skal lages minna, leites perla førr å tre på kjedet.. og finn æ mæ nån unga av familien, så trur æ jammen æ må lære dem å finne perla i skjellan...
Det gledes..
Det gledes stort!
Veldig stort. :)
søndag 7. august 2011
Gammelfar, skal vi søndage??
Her sett æ...
Og skriv tell dæ igjen..
Dennan gangen så har æ ikke tenkt hverken å gnåle eller å mase på dæ.
Kanskje du har løst å slappe litt av siden det e søndag??
Det står jo i bruksanvisninga at på den 7 dagen så kvila du..
Det må jo egentlig være litt bakvendt da at det e på den dagen at folk går i kirka?
Egentlig så burde dem vel ha gjort det på lørdagen førr eksempel, så kunne du ha fått slappa av på søndagen du også?
Her e det en rolig dag, det søndages..
Man sitt her og e takknemlig førr så mangt, og førr så mange.
Takknemligheta e stor førr alle de små tingan som glede, og desto større førr de store tingan æ har fått.
Det hende sæ at æ trur brøstkassen skal revne av glede, så takknemlig e æ.
Æ va ikke like blid når betennelsen slo ut i armen, men du verden så takknemlig æ va når det gikk over det verste.
Takknemligheta e også stor førr å ha fått så mange æ får være glad i, dem e mange..
Og førr familie..
Alle si de har verdens beste familie, æ e ikke nå unntak.
Dem e verdens beste...
Dessuten så e takknemligheta stor førr at æ får muligheta tell å være takknemlig.
At man blei såpass vidsynt at man ser ka man ska takke førr..
Det e mye å takke førr..
Veldig mye.
Det nytte vel lite å spørre om du vil ha litt kaffe, men æ kan ta en kopp førr dæ også.
Det fine været du har ordna oss må egentlig nytes, og at det e kort vei tell familien utnyttes.
De neste dagan ser æ frem tell å få jårre litt med modern og co, sia du har ordna det sånn at det e mulig.
Æ telle hver eneste lille ting som æ kan takke førr, og glede mæ over, og den største gleden æ har,takka æ ekstra førr.
Du må ha humra godt i skjegget i det siste..
I morra håpa æ på småsei tell middag... ho mamma si det blir kokt småsei.. og æ e takknemlig førr munnfulla av mat som smake sommar og himmel.
Der e sikkert nån bita te dæ også..:)
Og skriv tell dæ igjen..
Dennan gangen så har æ ikke tenkt hverken å gnåle eller å mase på dæ.
Kanskje du har løst å slappe litt av siden det e søndag??
Det står jo i bruksanvisninga at på den 7 dagen så kvila du..
Det må jo egentlig være litt bakvendt da at det e på den dagen at folk går i kirka?
Egentlig så burde dem vel ha gjort det på lørdagen førr eksempel, så kunne du ha fått slappa av på søndagen du også?
Her e det en rolig dag, det søndages..
Man sitt her og e takknemlig førr så mangt, og førr så mange.
Takknemligheta e stor førr alle de små tingan som glede, og desto større førr de store tingan æ har fått.
Det hende sæ at æ trur brøstkassen skal revne av glede, så takknemlig e æ.
Æ va ikke like blid når betennelsen slo ut i armen, men du verden så takknemlig æ va når det gikk over det verste.
Takknemligheta e også stor førr å ha fått så mange æ får være glad i, dem e mange..
Og førr familie..
Alle si de har verdens beste familie, æ e ikke nå unntak.
Dem e verdens beste...
Dessuten så e takknemligheta stor førr at æ får muligheta tell å være takknemlig.
At man blei såpass vidsynt at man ser ka man ska takke førr..
Det e mye å takke førr..
Veldig mye.
Det nytte vel lite å spørre om du vil ha litt kaffe, men æ kan ta en kopp førr dæ også.
Det fine været du har ordna oss må egentlig nytes, og at det e kort vei tell familien utnyttes.
De neste dagan ser æ frem tell å få jårre litt med modern og co, sia du har ordna det sånn at det e mulig.
Æ telle hver eneste lille ting som æ kan takke førr, og glede mæ over, og den største gleden æ har,takka æ ekstra førr.
Du må ha humra godt i skjegget i det siste..
I morra håpa æ på småsei tell middag... ho mamma si det blir kokt småsei.. og æ e takknemlig førr munnfulla av mat som smake sommar og himmel.
Der e sikkert nån bita te dæ også..:)
lørdag 6. august 2011
Barndomsmaten
Æ har laga barndomsmat i dag.
Æ oppdaga at det minka på brødan her, så æ va nødt å bake.
Og etter endel klabb og babb har æ funne måten å bake med ei arm som egna sæ.
Og når brødformen va vakkert og pyntelig fylt med brøddeig i passe mengde så oppdaga æ at det blei akkurat nok deig igjen te å lage nån klappatøtte.
Eller gångkake.. eller klappkake som nån si.
Man tar da den lille deigresten man har, og klappa tell ei lita rund kaka, som man steike direkte på plata på ovn på svak varme.
Æ har vært vant med at dem spises med smør og sirup på, andre sverge tell sukker, eller ost, eller syltetøy.
Det innrømmes elegant at førr ett lite øyeblikk så va æ lita igjen, lukta av glovarm nystekt klappatøtt med smør og sirup på va himmelsk..
Og æ huska ho bestemor brukte å lage sånne om sommarn, stekt på ovn på kjøkkenet.
Ho fyra forsiktig med ved og stekte dem gjerna på vedovn, ho sa de smakte bedre da.
Ho hadde nok rett i det, men i tillegg så fikk vi dem med nåkka som æ ikke får i dag lenger,
vi fikk dem med heimlaga smør.
Smør ho hadde laga sjøl.
Og kjernemelka brukte ho i brødan.
Æ love dokker, DET va himmel i hver munnfull!
Det va nok ikke bare litt deigresta ho brukte ho Bestemor, det brukte å ligge en stabel på benken.
En av de tingan æ gleda mæ tell hver sommer va å komme dit å få sånne ting.
Ho mamma laga god mat, ho hadde sine spesialiteta som tell og med i dag får mæ tell å sikle med tanken.
Men gångkaken tell ho Bestemor va nåkka førr sæ sjøl.
Nystekt på vedovn, med smør og sirup på...
Dagens utgave va god, men dog en bleik kopi av dem æ fikk som unge.
Det e mye mat fra barndommen som får en stakkar tell å glise salig,
en deigrest stekt på plata på ovn har gitt dennan dagen ett gyldent skjær.
At det står 6 nystekte brød på ovn va egentlig bare en bonus.
Takk og pris at æ hadde sirup si æ bare..
Æ oppdaga at det minka på brødan her, så æ va nødt å bake.
Og etter endel klabb og babb har æ funne måten å bake med ei arm som egna sæ.
Og når brødformen va vakkert og pyntelig fylt med brøddeig i passe mengde så oppdaga æ at det blei akkurat nok deig igjen te å lage nån klappatøtte.
Eller gångkake.. eller klappkake som nån si.
Man tar da den lille deigresten man har, og klappa tell ei lita rund kaka, som man steike direkte på plata på ovn på svak varme.
Æ har vært vant med at dem spises med smør og sirup på, andre sverge tell sukker, eller ost, eller syltetøy.
Det innrømmes elegant at førr ett lite øyeblikk så va æ lita igjen, lukta av glovarm nystekt klappatøtt med smør og sirup på va himmelsk..
Og æ huska ho bestemor brukte å lage sånne om sommarn, stekt på ovn på kjøkkenet.
Ho fyra forsiktig med ved og stekte dem gjerna på vedovn, ho sa de smakte bedre da.
Ho hadde nok rett i det, men i tillegg så fikk vi dem med nåkka som æ ikke får i dag lenger,
vi fikk dem med heimlaga smør.
Smør ho hadde laga sjøl.
Og kjernemelka brukte ho i brødan.
Æ love dokker, DET va himmel i hver munnfull!
Det va nok ikke bare litt deigresta ho brukte ho Bestemor, det brukte å ligge en stabel på benken.
En av de tingan æ gleda mæ tell hver sommer va å komme dit å få sånne ting.
Ho mamma laga god mat, ho hadde sine spesialiteta som tell og med i dag får mæ tell å sikle med tanken.
Men gångkaken tell ho Bestemor va nåkka førr sæ sjøl.
Nystekt på vedovn, med smør og sirup på...
Dagens utgave va god, men dog en bleik kopi av dem æ fikk som unge.
Det e mye mat fra barndommen som får en stakkar tell å glise salig,
en deigrest stekt på plata på ovn har gitt dennan dagen ett gyldent skjær.
At det står 6 nystekte brød på ovn va egentlig bare en bonus.
Takk og pris at æ hadde sirup si æ bare..
fredag 5. august 2011
Så va vi der igjen..
Det e nemlig fredag..
Og helga har såvidt starta i skrivanes stund.
Nån skal på fjelltur, nån skal på ferie, nån skal på byen, og nån skal ingenting..
Og så e det nån som bare prøve å ta en dag om gangen.
Æ fant ut at æ sku ut og breie mæ litt på plena og gruble litt, om ka æ sku blogge om i dag..
Så med pleddet under armen og godt mot rusla æ ut..
Og blei bare ligganes der..
Det va ei heller dårlig inspirasjonskilda det der, det einaste som skjedde va at måsen skreik te mæ... Han e enno ikke vant tell mæ, så han skrik når han ser mæ.
Dem satt to stykka på taket og kikka på mæ, hadde litt "small-talk" sæ imellom, og skreik mot mæ.
Småfuglan jaga inn og ut av krattet, på jakt etter insekta.
Og da slo det mæ, hm.. en av de tingan æ har lært der oppe i troms e at det fins kun tre sorta fuggel.
Det e pipp-pipp, gakk-gakk, og ørn!
Alt av fugla kan deles inn i de tre kategorian..
Svøm dem, så e det gakk gakk.. gjør dem det ikke, så e det pipp pipp
Og et dem gakk gakk og pipp pipp, ja da e det ørn..
i morrest blei æ vekt av sjura.. ho e da en pipp pipp... måsen som skreik mot mæ e en gakk gakk...
Ørn??? vel, æ såg mæ i speilet..
Det har vært ett nydelig vær i dag, like bra som i går..
Måtte det bare vare tell jul!
Og helga har såvidt starta i skrivanes stund.
Nån skal på fjelltur, nån skal på ferie, nån skal på byen, og nån skal ingenting..
Og så e det nån som bare prøve å ta en dag om gangen.
Æ fant ut at æ sku ut og breie mæ litt på plena og gruble litt, om ka æ sku blogge om i dag..
Så med pleddet under armen og godt mot rusla æ ut..
Og blei bare ligganes der..
Det va ei heller dårlig inspirasjonskilda det der, det einaste som skjedde va at måsen skreik te mæ... Han e enno ikke vant tell mæ, så han skrik når han ser mæ.
Dem satt to stykka på taket og kikka på mæ, hadde litt "small-talk" sæ imellom, og skreik mot mæ.
Småfuglan jaga inn og ut av krattet, på jakt etter insekta.
Og da slo det mæ, hm.. en av de tingan æ har lært der oppe i troms e at det fins kun tre sorta fuggel.
Det e pipp-pipp, gakk-gakk, og ørn!
Alt av fugla kan deles inn i de tre kategorian..
Svøm dem, så e det gakk gakk.. gjør dem det ikke, så e det pipp pipp
Og et dem gakk gakk og pipp pipp, ja da e det ørn..
i morrest blei æ vekt av sjura.. ho e da en pipp pipp... måsen som skreik mot mæ e en gakk gakk...
Ørn??? vel, æ såg mæ i speilet..
Det har vært ett nydelig vær i dag, like bra som i går..
Måtte det bare vare tell jul!
torsdag 4. august 2011
La håpet ta sorgen i handa
Dagen e på mange måta over.
En dag som mange har grua sæ tell.
Dagen da vi sku følge han Henrik de siste stegan på veien.
Og vi va mange.. veldig mange.
Ei stund før vi gikk inn så satt æ ute og reflekterte litt over det forholdet æ har tell kirka vårres,
den har fulgt familien i tykt og tynt, i glede og i sorg..
Og sjøl om det har vært mange virkelig tunge stunde der inne, så har det vært glede også.. og håp.
I bunn og grunn så e den ett godt hus å være i, sjøl når det e tungt.
I dag va den ramma om en tung dag, det e hardt å følge unge menneska den veien.
Kirka va fylt opp fullstendig av familie, og venna.
Vi va alle der av samme grunn, og på grunn av det samme mennesket, han Henrik.
Gledesspreder, humørfylt, snill, engasjert, lun, smilanes, og fartsfylt.
Det e klart at ett sånt menneske sætte spor etter sæ, på mange måta, og hos mange menneska.
Og det si litt om det mennesket han va når presten felle tåra under en tale..
Ho Elin-prest holdt en tale som sa nokka tell mange, og det va mange som felte tåra med ho under den.
"og til sist står de der, disse tre
Tro, håp, og kjærlighet
Men størst blandt dem er kjærligheten..."
Vi e mange som e kommet langt når vi lar håpet ta sorgen i handa..
Det e da vi klare å se framover.
No kan du kvile dæ Henrik, tankan dine har slått rot mange plassa, la de andre jobbe litt denne gangen.
Siden du e den du e, så hadde du nok flirt litt og sagt: Ok, da chille æ litt med vårherre imens"..
Og tanken din e fri...
En dag som mange har grua sæ tell.
Dagen da vi sku følge han Henrik de siste stegan på veien.
Og vi va mange.. veldig mange.
Ei stund før vi gikk inn så satt æ ute og reflekterte litt over det forholdet æ har tell kirka vårres,
den har fulgt familien i tykt og tynt, i glede og i sorg..
Og sjøl om det har vært mange virkelig tunge stunde der inne, så har det vært glede også.. og håp.
I bunn og grunn så e den ett godt hus å være i, sjøl når det e tungt.
I dag va den ramma om en tung dag, det e hardt å følge unge menneska den veien.
Kirka va fylt opp fullstendig av familie, og venna.
Vi va alle der av samme grunn, og på grunn av det samme mennesket, han Henrik.
Gledesspreder, humørfylt, snill, engasjert, lun, smilanes, og fartsfylt.
Det e klart at ett sånt menneske sætte spor etter sæ, på mange måta, og hos mange menneska.
Og det si litt om det mennesket han va når presten felle tåra under en tale..
Ho Elin-prest holdt en tale som sa nokka tell mange, og det va mange som felte tåra med ho under den.
"og til sist står de der, disse tre
Tro, håp, og kjærlighet
Men størst blandt dem er kjærligheten..."
Vi e mange som e kommet langt når vi lar håpet ta sorgen i handa..
Det e da vi klare å se framover.
No kan du kvile dæ Henrik, tankan dine har slått rot mange plassa, la de andre jobbe litt denne gangen.
Siden du e den du e, så hadde du nok flirt litt og sagt: Ok, da chille æ litt med vårherre imens"..
Og tanken din e fri...
onsdag 3. august 2011
vi går ilag...
Vi går ilag..
Ikke foran eller bak, men ilag..
Vi ser de samme tingan, vi har ofte de samme tankan , sjøl om dem kommer ut litt forskjellig.
Vi går veian i lag.
Og vi går uttaførr veian ilag.
Vi tar av oss skoen og går bærføtt, og hjelpes heller tell der det e ondt å gå.
Vi skal lære å kjenne hverandre..
Og vi veit at vi blir aldri utlært.
Du har ett liv i blikket, der e mye som lyse opp, du har gleden der..
Refleksjonan ligg der førr den som vil se, førr den som får lov å se.
Vi ska kjenne på gleden, vi skal kjenne på slitet, vi skal dele det også.
Og vi skal gå gjennom dagen ilag..
Ikke foran eller bak, men ilag..
Vi ser de samme tingan, vi har ofte de samme tankan , sjøl om dem kommer ut litt forskjellig.
Vi går veian i lag.
Og vi går uttaførr veian ilag.
Vi tar av oss skoen og går bærføtt, og hjelpes heller tell der det e ondt å gå.
Vi skal lære å kjenne hverandre..
Og vi veit at vi blir aldri utlært.
Du har ett liv i blikket, der e mye som lyse opp, du har gleden der..
Refleksjonan ligg der førr den som vil se, førr den som får lov å se.
Vi ska kjenne på gleden, vi skal kjenne på slitet, vi skal dele det også.
Og vi skal gå gjennom dagen ilag..
tirsdag 2. august 2011
Rydding?
På en måte så rydde æ..
Egentlig så e vel det nåkka de fleste gjør, støtt og stadig.
Men det året her har vært ett utprega "rydde-år".
Ikke bokstavelig talt, normal rydding høre til hverdagen og dagliglivet, og e vel en dyd av nødvendighet førr oss som kanskje ikke e av de mest ryddige..
Men dette året har det vært mye rydding i hodet, mye rydding førr å få ting på plass, om ikke anna så midlertidig.
Og det har vært mye rydding i egne tankemønster, og det e sånn fremdeles.
Æ ser sjøl at æ må rydde opp i ting, lære mæ å gjøre ting på en anna måte førr at livet skal fungere lettere.
Og som vi alle vet, skal man få gjort ting skikkelig må man grave sæ ned tell bunn, og ta det derfra.
Det dukke stadig opp ting fra tidligere som må ryddes opp i, og det dukke opp menneska æ må ha en samtale med.
Kanskje e det ikke bare min egen rydding som står på agendaen, av og til e man en del av andre sin ryddesjau.
Det som e sikkert e at det blir bedre etterpå..
Så lenge man legg ting på plass..
I natt blei æ ligganes ei stund å tenke, på ting som har forma livet og forma den æ blei..
Og sjøl om ting av å til faktisk har vært temmelig smertefullt, så har det vært av det gode te slutt.
No rydde æ, og flira..
Æ kvitta mæ med rot, og gjør det med ett smil.
Så lenge æ fikk beholde humøret, og ett forholdsvis godt hjerte så har æ endt opp med å være ganske så fornøyd.
Kanskje hadde man blitt ett helt anna menneske uten alle de lærepengan som kom?
I stedet så blei skinnet litt seigar, pågangsmotet større, humoren fikk overtaket, og empatien fikk gro sæ skikkelig fast.
Det e ikke så mange æ virkelig mislike her i verden..
Mye på grunn av at æ vet at man e ikke perfekt sjøl, og at tanken alltid ligg der om at man ikke har vært så snill og perfekt sjøl oppigjennom åran.
Der kommer den biten med å kaste den første stein inn..
På mange måta så kan æ takke førr alle sår i skinnet, alle øyeblikkan som ikke va nåkka god, førr de har gjort nytta si.
Og gjort det lettere å rydde.
Enno e det lenge igjen tell det e strøkent, der har æ vel innsett at det blir æ neppe å få oppleve.
Det blir nok bra tell slutt..
Egentlig så e vel det nåkka de fleste gjør, støtt og stadig.
Men det året her har vært ett utprega "rydde-år".
Ikke bokstavelig talt, normal rydding høre til hverdagen og dagliglivet, og e vel en dyd av nødvendighet førr oss som kanskje ikke e av de mest ryddige..
Men dette året har det vært mye rydding i hodet, mye rydding førr å få ting på plass, om ikke anna så midlertidig.
Og det har vært mye rydding i egne tankemønster, og det e sånn fremdeles.
Æ ser sjøl at æ må rydde opp i ting, lære mæ å gjøre ting på en anna måte førr at livet skal fungere lettere.
Og som vi alle vet, skal man få gjort ting skikkelig må man grave sæ ned tell bunn, og ta det derfra.
Det dukke stadig opp ting fra tidligere som må ryddes opp i, og det dukke opp menneska æ må ha en samtale med.
Kanskje e det ikke bare min egen rydding som står på agendaen, av og til e man en del av andre sin ryddesjau.
Det som e sikkert e at det blir bedre etterpå..
Så lenge man legg ting på plass..
I natt blei æ ligganes ei stund å tenke, på ting som har forma livet og forma den æ blei..
Og sjøl om ting av å til faktisk har vært temmelig smertefullt, så har det vært av det gode te slutt.
No rydde æ, og flira..
Æ kvitta mæ med rot, og gjør det med ett smil.
Så lenge æ fikk beholde humøret, og ett forholdsvis godt hjerte så har æ endt opp med å være ganske så fornøyd.
Kanskje hadde man blitt ett helt anna menneske uten alle de lærepengan som kom?
I stedet så blei skinnet litt seigar, pågangsmotet større, humoren fikk overtaket, og empatien fikk gro sæ skikkelig fast.
Det e ikke så mange æ virkelig mislike her i verden..
Mye på grunn av at æ vet at man e ikke perfekt sjøl, og at tanken alltid ligg der om at man ikke har vært så snill og perfekt sjøl oppigjennom åran.
Der kommer den biten med å kaste den første stein inn..
På mange måta så kan æ takke førr alle sår i skinnet, alle øyeblikkan som ikke va nåkka god, førr de har gjort nytta si.
Og gjort det lettere å rydde.
Enno e det lenge igjen tell det e strøkent, der har æ vel innsett at det blir æ neppe å få oppleve.
Det blir nok bra tell slutt..
mandag 1. august 2011
Alder e bare ett tall
Det e det æ bruke å si..
Og antagelig så si æ det mest førr å trøste mæ sjøl i perioda.
Æ va ute en liten tur i går på byen, og møtte endel menneska æ ikke har sett på årevis, nån har æ ikke sett på hvertfall 10 år, mens nån e det bare 6-7 år siden æ såg.
Og det slo mæ dær æ satt at alder e virkelig bærre ett tall, en av dem æ møtte har holdt sæ uhyggelig bra.
Han såg likedan ut som førr 10 år siden, og hadde like god klem.
Vi har en stående avtale om å ta en kaffe ilag.. en vakker dag.
Nån av de æ møtte har fått litt flere fartsstripe rundt øyan, og pynteliste rundt midjen.
Akkurat sånn som æ har.
Men uansett så va det like godt å få en klem, og like godt å se dem, og som ho sa, "no kan vi stresse litt mindre, førr du drar ikke igjen om en dag eller to".
Vi rekke å ta en kopp kaffe seinere, en dag det e litt roligere rundt oss.
Det e enda mange æ ikke har møtt, mange æ glede mæ tell å treffe igjen, og no har æ tid tell det.
Og det e godt..
I helga som kommer så sku æ egentlig ha vært på Nannestad i en bursdag.
Ho har litt panikk trur æ, bursdagsbarnet, , førr å snart bikke over på 4-tallet.
Prøv å gjett om æ har knurra der.. som fylle 45 sjøl snart!
Alder e bare ett tall, det e ingen forskjell på å fylle 40, eller om du fylle 30 eller 50.
Det fine med å bli mer voksen e at man lære å legge liv te åran, ikke år tell livet.
Prioriteringan blir annerledes, og man skifta syn på endel ting , blandt anna ka som egentlig e viktig.
Kor mange år man har på baken e vel ikke så relevant lenger heller.
Det e å håpe at plutselig ting kan ordne sæ, det hadde vært utrulig arti å kunna dratt nedover, og håpet e det enda.
Det nytte ikke å se mørkt på ting.
Sola stråle ute, 1 august e en fantastisk dag i så måte, og, ja, det e favorittdagen min i uka..
Det kan virke som om akkurat det ikke vil forandre sæ.
Mandaga e goe daga har æ skrevve her inne før, og det gjelde enda.
Og alder e bare ett tall..
Så lenge man huske å legge liv te åran.
Og antagelig så si æ det mest førr å trøste mæ sjøl i perioda.
Æ va ute en liten tur i går på byen, og møtte endel menneska æ ikke har sett på årevis, nån har æ ikke sett på hvertfall 10 år, mens nån e det bare 6-7 år siden æ såg.
Og det slo mæ dær æ satt at alder e virkelig bærre ett tall, en av dem æ møtte har holdt sæ uhyggelig bra.
Han såg likedan ut som førr 10 år siden, og hadde like god klem.
Vi har en stående avtale om å ta en kaffe ilag.. en vakker dag.
Nån av de æ møtte har fått litt flere fartsstripe rundt øyan, og pynteliste rundt midjen.
Akkurat sånn som æ har.
Men uansett så va det like godt å få en klem, og like godt å se dem, og som ho sa, "no kan vi stresse litt mindre, førr du drar ikke igjen om en dag eller to".
Vi rekke å ta en kopp kaffe seinere, en dag det e litt roligere rundt oss.
Det e enda mange æ ikke har møtt, mange æ glede mæ tell å treffe igjen, og no har æ tid tell det.
Og det e godt..
I helga som kommer så sku æ egentlig ha vært på Nannestad i en bursdag.
Ho har litt panikk trur æ, bursdagsbarnet, , førr å snart bikke over på 4-tallet.
Prøv å gjett om æ har knurra der.. som fylle 45 sjøl snart!
Alder e bare ett tall, det e ingen forskjell på å fylle 40, eller om du fylle 30 eller 50.
Det fine med å bli mer voksen e at man lære å legge liv te åran, ikke år tell livet.
Prioriteringan blir annerledes, og man skifta syn på endel ting , blandt anna ka som egentlig e viktig.
Kor mange år man har på baken e vel ikke så relevant lenger heller.
Det e å håpe at plutselig ting kan ordne sæ, det hadde vært utrulig arti å kunna dratt nedover, og håpet e det enda.
Det nytte ikke å se mørkt på ting.
Sola stråle ute, 1 august e en fantastisk dag i så måte, og, ja, det e favorittdagen min i uka..
Det kan virke som om akkurat det ikke vil forandre sæ.
Mandaga e goe daga har æ skrevve her inne før, og det gjelde enda.
Og alder e bare ett tall..
Så lenge man huske å legge liv te åran.
Abonner på:
Innlegg (Atom)