Full panikk, eller stikke hodet i sanda?

Man kan jo velge sjøl?
Eller?
Geipen heng nede på valk 7.
Sånn ca.
Samtidig så har æ valgt å stikke hodet i sanda..
Hvertfall litt.
Eller, æ kan la være å få auan full av sand, og heller putte fingran i øran og synge høyt! !Æ trur æ går førr den...
Æ kan velge å få panikk også!
Kul i ett bryst...

Så der sitte man da..
Skrekktanka om kreft, stråling, redsel førr å faktisk være "sjuk", eller å stikke en finger i jorda, og innse at det e nok ikke så farlig som man trur.
Eller?
Har ikke vi alle hatt de øyeblikkan der vi faktisk trur at vi e skikkelig ute på tynn is, førr så å ile tell en lege som ser på oss med ett overbæranes blikk og si at: Lille venn, det feile dæ ikke en skjit..
Og så sitt man der da, og føle sæ som verdens verste hypokonder.
Æ har hatt den følelsen ett par ganga.
Inn på sykehus i bæbu-bilen, og så finn dem ingenting.


Så en ting e altså bra sikkert, her lar æ valget om å putte fingran i øran og synge høyt få overtaket.
Ei stund hvertfall..
Jada, æ skal gå tell legen...
Om kulen vokse mer..
Eller om den begynne å gjøre vondt..
Æ skal hvertfall gå tell lege når æ kommer tell Norge.
Trur æ..
Om ikke anna så e det greit å skylde på panikkangst og ett snev av hypokonderi om æ vente tell da.

I dag?
I dag så skal æ la tankan få kretse om andre ting resten av dagen.
Kanskje får æ storgjedda på kroken, kanskje får æ ingenting.

Livet e..
fingra i øran...

17 mai, i bunn og grunn KUN for norske flagg!!

I dag er jeg sint!
Så sint at jeg har skrevet blogg-innlegg på bokmål, for å unngå den verste bannskapen!

Forbannet???

JA!

Altså, helt ærlig, om du skal feire ett lands nasjonaldag, da bruker du flagget til det landet!

Kall meg rasist, kall meg nasjonalist, kall meg hva du vil, men det står jeg for!

Det er en grunn til at vi feirer dagen, det er en grunn til at vi hedrer det norske flagget!

På mange måter så lurer jeg på om folk i dette landet er både hjerneskadd og hjernevasket, som i det hele tatt overveier å bruke andre nasjoner sitt flagg i ett 17 mai-tog.

Hvor idiot er det lov å være uten å bli straffet for det?

Integrering eller hva kaller man sånt?

Skal virkelig barna på en skole i Ålesund læres opp til å vise forakt for det norske flagget?

Vi lærer våre barn mye, noe lærer de ute blandt andre barn, og mye lærer de på skole.

Det burde være en SELVFØLGE at alle barn i Norge lærer respekt for det norske flagget, de norske lover og regler, norske tradisjoner etc!

Om ett barn blir adoptert til Norge, inn i en norsk familie, ja så blir det barnet lært at det er norsk!

Med alt det som det innebærer!

Nå blir det mye utropstegn her, men ja, sinnet er i kok.

Total mange på respekt for landet, total mangel på respekt for det 17 mai innebærer.

La så være at det er en skole med bare innvandrerbarn, det er ikke det som er saken.

I mine øyne så virker det som om lærerne har mistet noe på veien, i sin streben etter å integrere og å legge til rette.

Nei, det er ikke greit å bruke andre flagg enn det norske, NEI, det er IKKE greit å fjerne det norske flagg fra 17 mai-feiringen!

Det som er mest skremmende med hele saken er at det i det hele tatt er ett tema! 

Skal mennesker bo i Norge, og kalle seg norsk, ja så får de jammen meg bare finne seg i at vi bruker det norske flagget på grunnlovsdagen! 

Sånn er det med den saken! 

Kjærestekilo og gråe hår..

Egentlig så hadde æ tenkt å refse verden litt i dag.
Men nei..
Æ nekte å være negativ!
Selvsagt, æ kunne ha sutra og klaga, beklaga mæ over alt mulig fra ei betent skulder (igjen), tell alt anna som ikke e heilt som det ska være.
Men i dag, i dag så klare æ ikke heilt å være nede.
Bare på grunn av at han kjærest faktisk fikk opp humøret mitt i går kveld tell de grader!!
Altså..
Gårdagen gikk med tell en av de aller siste pimpleturan, siden vi faktisk fant is som va ganske så trygg.
Fikk vi fisk?
Nei!
En tur heim midt på dagen førr å knaske i sæ nåkka smertestillanes, og så tellbake.
Og tru mæ, æ e ikke akkurat ett syn førr guder eller han Dior når æ e på tur!
Ullgensern, stilongs, ulllesta, vintersko, og en scooterdress.. ullhua og ett skjerf..
Null sminke, og en hårfrisyre som hadde fått ho Nikita-Ellen tell å trygle om å få gjøre nåkka med!
Det e mæ på tur!
Fregna i søkk og kav, og med nesen sånn passe rød-blåst..
Vakkert..

De som kjenne mæ litt vet at æ e ikke nå fan av å bruke lua, så de siste turan har æ lagt den pent igjen i bilen.
Godt vær, sol, og sånn passe norsk sommertemperatur, ( 7-12 grader) da orke æ ikke lua.
Ja ja, han kjærest bekymra sæ ikke over at æ ligna michelin-gubben i klean, ei heller over at æ har lagt på mæ siden æ kom hit.
Så lenge valkan ikke e større enn brystpartiet så klage han ikke!
Og i går kveld va æ på badet før æ sku legge mæ, og tok en lang titt på mæ sjøl...
En laaaaaaaang titt...
Null sminke, en halv million fregna, og valkan i pene brettekanta nedover..
Og ett hår som va blitt meir hvitt i luggen enn normalt blondt!
Av og tell så vises mine hvite hår.. veldig godt!
Ondt i skuldra på toppen av det her, jau, æ følte mæ hverken ovenpå eller spesielt vakker!
Æ tassa inn på soverommet med geipen henganes nede på knean ilag med valk 8, og sutra om hvit pannelugg..
Da kom det fra mitt svenske vidunder:
Ja men elskling, du har jo vært i sola uten lue, det e jo bare solbleika!

Æ smelta...
Fullstendig og totalt!
Så mens han mumla om gale nordmenn som ikke visste ka solbleika hår va, ja så rundkyssa æ han!
Det e ikke så ille å ha bare nån få år igjen tell 50, det hefte ikke å ha nån kilo førr mye, æ blås i hvite hår, ikke med en sånn kjærest!
Man kan pimple fisk i frysedisken på Konsum, om man ikke får den på isen.
Det e mulig å se ut som en fotomodell om man syns det e det viktigste i verden..
Men det e nesten ikke mulig å finne nån som klare å gi en stakkar en sånn opptur, ikke uten å ha griseflaks!
Æ fant han.
Så æ knaske litt smertestillanes, og e litt veldig lykkelig i dag..

Livet e..
også hvite solbleika hår!!

Tålmodighet e ingen dyd, det e en tvangsnevrose!!

Altså..
Førr dem som kjenne mæ, så vet de at æ e ikke så inni hampen tålmodig at det gjør nåkka!
Hvertfall ikke når æ vil at ting skal skje I GÅR!!
Så e det de gangan at æ faktisk bare e nødt tell å smøre mæ med tålmodighet..
Mens æ bannes, sverte, spøtte, og frese!
Neeeeeeeeeeeeiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii..............
Æ vil ikke vente!

Nevrosen tar mæ...
Tvangsnevrosen tar mæ..
førr ting skjer, de skjer bare så inni helsikes sakte!
I mine aua hvertfall..

No kan det være at barneboka tar form, og æ e livredd, hypernervøs, vettakremt, panikkslagen!
Herregud, ka e det æ gjer mæ ut på...
Livet e..
en dyd?

der tåka dekke landet..

Det e tåke ute.
Det va det forsåvidt i går også, men i dag e den tettere, hvitere, mer kald.
Gårdagens tåkehav tok en pause på dagen, den lot sola få overtaket ei stund.
Sola fikk lage perlemorsfarga i små tåkeskya over hustak, den laga eventyr i tåkesløret i tretoppan.
Det va mulig å stå i vinduet og se tåka danse over gata, ei lita stund hvertfall.
I dag hverken danse den eller leke den med tretoppan.
I dag ligg tåka kald og rå over området, vinterhvit på farge.

I øyenkroken kan man ane den,  det ligne litt på sne i lufta.
Man kan la sæ lure av en kjapp gløtt i vinduet.
Men kanskje kan æ lure det gråhvite som heng i lufta her ute likevel..
Om tåka blir ligganes så blir muligens forholdan de samme som i går kveld?
Det låg litt magi i lyset ute da..
Gatelysan fikk lage den magien, der det ble store lyskula i tåka..

Lydan ute va dempa, alt va lagt inn i sløret som sveva over her.
Gråhvite snøhauga  fikk låne litt farge fra gatelysan, men ikke mye..

Hvit, grå, perlemor, svakt oransje.. kanskje man sku leite etter fargan idag?
Livet e..
litt i den store tåka.

Æ savne havet..

Æ savne lyden.
Lyden av vann i bevegelse.
Lukta..
Æ savne lyden av sommarhavet en sein kveld, når det suse i strandkanten, lyden av små bølga som kommer inn mot land, bruset når det bryt mot stein og sand..
Og det lille sukket havet gir fra sæ når det trekke sæ tellbake..

Ut fra land, ut for å hente inn ei ny båra, en ny bølge, ett nytt forsøk på å overta landstripa.
Æ savne å se havet danse mot land, den evige dansen som har foregått i alle år siden tidenes morran.
Der havet kaste fra sæ tang og tare, eller ting som flyt og ikke høre til.
Æ savne å sitte i ei  lita sandgrop med tærne godt begravd i kjølig sand, se havet danse vals med tang, høre tonan fra dypet.
Sommarhav, sommervind..
Visst e det ett sukk fra havet, hver gang det må trekke sæ tellbake uten å vinne kampen mot stein og land?
Visst e det en liten anelse av "bare vent du" i lyden?
Havet gir aldri opp.
Uførrtrødent ligg det der, og danse inn mot land i små og store bølga.
Lage lyd, lage lukt, lage liv.
Og i en liten strandkant kan det sitte ett lite menneske og gruble på kem som tell slutt vil vinne denne prestisje-kampen.
Enn så lenge så holde æ en knapp på havet.
Kjøligkaldt, ramsalt, uforsonlig og mildt..
Spiskammers og grav..
Jo, æ savne lyden..
Man kan høre lyden av gråt i suset, lyden av fortvilte sjela i sukket fra havet, og man kan høre jubel over maten  fra havet når båran bryt mot land.

Livet e
ett ramsalt hav?

Pimpel og polt? Pompel og pilt?

Det va det vi va nemlig..
Litt pompel og pilt.
Her sku en nydelig dag benyttes, tell isfiske og kos i sola.
Og vi dit!
Altså. tell isen..
Ute på Kråken.
Det hete nemlig det der.
I håp om å få litt sik.. eller nåkka anna.
Og når han pompel og han pilt e på tur, så e pimpelutstyret i sekken, kaffen på termos, og litt snavvel å tygge på e med også.
Etter å ha konferert litt med google-maps så hadde vi sånn ca sikra oss nøyaktig posisjon, nemlig
ute ved "sik-hella".
Det hørtes jo ut som ett lovanes navn, ikke sant?
Og vi dit!
Ett nydelig stykke natur, og is så langt øyet kunne se...

Det blåste endel, men ikke så mye at det ikke sku la sæ gjøre å pimple.
Tenkte vi.
Pompel og pilt..

Vi bora først nån hull, og målte ca 2-3 meter dypt, førr dypt!
Så tassa vi rundt nån isformasjona,

Og fant ett område som såg lovanes ut..
Så vi bora først ett hull, men der va det også førr dypt.
Noen meter lengre bort såg det lovanes ut, og vi dit.
Og vind sleit i klean og frosten beit...
Det snodige va at isen der va så mye lavere enn lengre ut?
Æ fikk ei lengre forklaring om is, vind, hav og pålandsvindens effekt på isen mens han bora ett nytt hull.
Det såg bra ut.. så flytta han sæ ett par tre meter unna, og bora ett nytt hull..
Da va det at æ oppdaga at det va litt mer vannstand enn isen fikk oss tell og tru.
Før da steig vannet, over hullet!
Vi hadde vårres egen lille fontene kan man si...
en liten dam blei etterhvert tell en stor dam.

Arti!!! 

Ja ja.. det va bare å tasse oss mot land førr vi blei søkkblaut, og heller prøve en anna plass.

Men om isen der ute på Kråken ser ut som en sveitserost, ja ja.. så e det vell vårres feil da..

Og langt der ute gikk isbrytern fram og tellbake..

Livet e 

Også førr han pimpel og polt? 

9 April.. ka va det no med den datoen..

Jo, det va den datoen ja!
Det kan umulig være bra at man ikke huske ka den dagen innebær!
Æ nekte å glemme, æ nekte å tie ihjel en sånn dag.
Dagen bør og skal huskes, om ikke anna så av respekt førr den generasjon som måtte leve med krigen mens den varte.
Det e så lett å glemme, så lett å overse en dag, ikke sant?
Vi e alle ansvarlig førr å ikke la ting gå i glemmeboka, sånn e det bare--
Livet e..
i frihet!

Hersketeknikk utført tell perfeksjon

Og førr dokker som ikke vet ka de teknikkan dreie sæ om, så e det da disse:

Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

Fordømmelse uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Men, det fins flere!

De som brukes av flere enn man ane, de som e så små og nesten usynlig at man bare ane dem.

Nån få eksempla:

Æ ignorere dæ, og vet at du ser det.

Æ trenere det du skal gjøre, med alle de små knepan som fins.

Æ tvinge dæ tell å yte, hver gang.

Bærre nån små eksempla, men også sånne som de fleste av oss oppleve sjøl, eller ser blir brukt mot andre.

Og i verste fall, sånne som vi bruke sjøl.

Æ har grubla endel på akkurat dette temaet ei stund.

Og må bare erkjenne at æ har brukt nån av disse sjøl, bevisst eller ubevisst.

Og æ skjemmes..

Over å være så lite av ett medmenneske at æ lot sånne teknikka få ta styringa.

Æ har sett andre bruke samme metodan, og blitt motvillig imponert over at det ble utført tell perfeksjon.

Men æ like sjelden resultatet, uansett kem det går ut over.

Det som slår mæ e egentlig at det e alltid nåkka negativt som ligge bak, og oftest gammel bitterhet, eller andre negative følelsa som nån bære rundt på.

Det handle ofte om såra stolthet, hevntanka, eller rein egoisme.

Ikke akkurat nåkka som e egna tell å være oppbygganes, ikke sant?

Skal man la livet dreie sæ om å rive ned, eller å bygge opp?

Muligens har æ ei litt førr stor "antenne", kanskje tolke æ folk feil enkelte ganga, men det e mulig å

peile inn de som bær på gammelt nag, de som e gjennomsyra av bitterhet over at en livsplan ikke ble som planlagt.

Æ e faktisk litt redd sånne..

Litt redd førr å kunne ende opp og være sånn sjøl.

Æ ser det smake surt, gammelt, bittert,man ser det av ansiktsuttrykkan deres, og det e en medisin æ ikke vil smake på.

Dessverre så e det altførr få av oss som har lært om de fem hersketeknikkan, eller som har registrert alle de andre 500 som brukes i det daglige.

Kanskje e det nåkka å legge sæ på minne, kanskje e det greit å registrere også de små tingan.

Her trur æ faktisk det utrykket om en hannhund e perfekt:

Kan man ikke ete det man får, eller "humpe" på det, så piss på det og gå videre.

Livet e..

mer enn sure oppstøt. 

Slanga, edderkoppa, apekatte, øgla, anna krypanes saker og en og anna kamel..

Det blei oppturen i helga...
Lørdagen opprant med ett nydelig vær.. og turen gikk tell Umeå..
Og der fant æ endel fine ting.
Sånne som kryp!
Einaste nedturen va at det va så lite folk på jobb at æ ikke fikk holde nån av dem.
Men, man skal da tellbake dit!
OG DA!!!
Likevel, vi fikk da tatt nån bilda om ikke anna. :)

En nydelig dag...

Og så fant vi de søtaste små apekattan...

Det va mye å se på, men gruhorvelig varmt der.. og skuffanes lite edderkoppa, unntatt artan med tarantella.
Og kun ei enke..

Ja ja... man får glede sæ over at det fins kamela i området også. :)

Ikke kjedelig denne helga hvertfall!
Livet e..
stort og smått.

Barberskum, kveite og diverse..

Hm...
Joda, æ ser å skrive.
No har faktisk påska blitt prioritert tell andre ting enn å skrive i bloggen, så resultatet har vært at æ har gått fra blåhvit ansiktsfarge tell lett lyselysebrun, med ett vanlig innslag av store dosa fregna..
Alt e som normalt altså.
Og så har æ ett blått øye og ett rødt..
Som æ skreiv: Note to self, ikke fyll øyet med barberskum!
Det e da en opplevelse som fort kunne ha havna på ei topp 10 liste over torturmetoda.
Og det e ikke alle historian som skal fortelles sånn inngåanes, dette e da ei av dem.
Men resultatet va at æ med ett uhell klarte å fylle selve øyet og området rundt med barberskum, i ei kraftstråle rett fra boksen!
Anbefales altså ikke!!!
Dessuten så tar det laaaaaaaang tid å få skylla alt skummet ut av øyet..
Man ser dårlig etterpå, og det e faktisk direkte ondt.. sånn "kvalmondt".
Ja ja...

Men æ har no hvertfall ei unnskyldning førr å se dårlig..
Det va verre førr han som sku ut i snyen i påska og rense nåkka kveitestykka, og ei stund etterpå oppdaga bikkja som låg og gnarva på ett kveitestykke ute.
Altså, resten av kveitemiddagen va da havna i en balje og blei klargjort.. inne.
Bikkja låg og gnarva kveite.. ute!
Og han som hadde rensa fisken satt inne..
og påsto hardnakka at han hadde tatt inn ALLE fiskebitan!
Stakkars bikkja måtte jo ha lura sæ oppi kjølebagen, og åpna plasten og stælt ett kveitestykke!
Logisk???
Tja...
Dårlig syn???
Mulig han hadde leka sæ med barberskummet gubben også?

Pimpling. eller isfiske på norsk..
Daga med goe samtala, frysing på fingran, god mat, og ett godt vær med sol..
Mens æ sende varme og goe tanka over grensa.
Snøras, snøkaos, og triste hendelsa..
Vær forsiktig folkens..
Med både snø og barberskum!
Livet e..
å se litt dårlig av og tell?

Kong vinter ga mæ rosa..

Kanskje har han litt dårlig samvittighet..
Han har strødd sne og frost framførr føttern mine i hele vinter.
Iskalde daga, iskalde netter, han har ikke akkurat vært sparsom med snøen heller.
Joda, litt vakkert har har sendt, men jammen mæ ikke nok tell at det veide opp førr vintern..
Men så..
Heilt ut av det blå, totalt uventa så fikk æ servert blomster av han.
Presis sånne blomster som man ikke kan ta med sæ hjem, sånne som må nytes der de e..

Vi dro på isfiske.
Og etter å ha testa nån områda uten å bli heilt fornøyd, så fnt vi ett område med blank is.
Og æ såg en bukett med is-rose som æ neppe finn flere ganga.
Han strødde de foran beina på mæ..
Nede i isen.

Og den som gikk ned på kne, ja, det va æ..

Kongen av kulde og is lot mæ se at vinter e ikke bare vinter.
Han minna mæ på om at det fortsatt gjelde å se med hjertet, se med mer enn bare øyan.
De timan på isen va spesiell..
Æ rusla litt rundt i havkanten, og fikk servert de praktfulle vinterskulpturan i tur og orden, kreert av kongen sjøl..

Iskaldt blått, hvitt, der sola fikk gjøre sitt..
Dog e det ett par av de svart/hvite bildan som også beskrive synet..

Jo, vintern e vakker.. om man bare ikke ser sæ blind på temperaturen.

Livet e..
en rosebukett av is også.

Svensk kjemisk gerilja-føring?

Det va ei som påsto at det va akkurat det æ har spist.
Sånn som svenskan brukte førr å drive kjemisk krig.
Tatt i betraktning av ka stoffet lukta, så har æ tendensa tell å være enig!
Det e ikke rart at svenskan har rusta ned forsvaret sitt de seinere år, dem treng hverken raketta eller kanona!
De har surstrømming..
Egentlig så hadde æ tenkt å ta nån bilda av elendigheta, men heldigvis så tok akevitten over kontrollen.
Altså...
Etter å ha blånekta å være med på å åpne en boks med surstrømming, så kommer en åpna boks inn i stua, førrbi nesen min, men da va det ikke så ille.
La oss se sånn på det, det blei verre etter hvert!

Heldigvis så tok <3 sæ av å skjære ut filetan av silda, mens æ skrella potet!
De satt der tre menneska og ropa over sæ over at det va rogn i silda, og jubla..
Mens æ LYSTE av skepsis!
Vel.. man tar ett tynnbrød, har på godt med smør, krakka potet, mye løk, legg på små "durta" av surstrømming, legg på tomatskiva, og oppå der, rømme!
OG så trekke man pusten dypt, stålsette sæ, og smake...
Med store dosa akevitt så gikk det greit.. på en måte.
Og det e bare å komme med innrømmelsen med en gang, den rogna va faktisk god på smak.

Det som e litt arti her e at ho mor i huset hadde tent stearinlys i hele huset, førr å "ta bort den verste lukta" som ho sa. :)
Man kan fjerne mer enn fislukta tell hunda med tente lys!
Men lukta av surstrømming sleit de med...
Så tell slutt så henta ho boksen med luftfrisk ja!
Og da vi hadde tassa oss hjem, da forsvant klean i skittentøyskurven så snart vi hadde vrengt dem av oss..
De lukta altså hverken rosa eller fiola!
Meeeen, no har æ prøvd sorten, det skal æ ha!
Kommer æ tell å be om å få sånt en gang seinere?
NEPPE!!
Ja ja.. om ikke anna så smakte plutselig akevitten godt!
Livet e..
kjemisk krigføring på høyt nivå!

Ei stund i sofakroken.

Æ har ei snill stund.
I sofakroken.
Mens æ tenke litt over sånn dette og hint, litt fram og tellbake.
Det mest nødvendige av husarbeid e gjort, og æ trekke pusten litt, og får roa ned kropp og sinn.
Nykokt kaffe i koppen, lukta av kaffe rundt mæ, og no kjenne æ roen kommer sakte siganes.
Dagen har vært god..
Helt fra æ kom sakte flytanes tellbake fra drømmelandet har den vært god..
Det kan ikke bli anna enn en god dag når man våkna med ett par arma rundt sæ, en rolig pust mot hårfestet, og en stemme som mumla om at "vil ikke stå opp"..
Den goe varmen under dyna på morran, en nattevarm kropp som smyg sæ tett inntell, og ett par arma som hold fast..
Det e så enkelt å bare drive med, stryke en rygg, puste sammen.
Alt mens man prøve å unngå å puste førr mye i feil retning.. morraånde e og blir morraånde.
Ingen kan komme og si at det dufta lilja og roser av den ånden!

Og mens sekundan og minutta tikka ubønnhørlig mot det øyeblikket "nu må æ", så gjelde det å nyte hvert eneste lille sekund mens roen enno e der.
Man får en fin morran av sånt, og det har en tendens tell å forplante sæ tell hele dagen.
Sola titta inn ett vindu, det e lyst, det e tidlig ettermiddag, og det e fred.
Nån lys e tent, litt førr kosen sin del, og litt førr å varme litt ekstra i ett litt kjølig rom..
Det nytes ei snill stund, det nytes at æ ikke treng å lage mat i dag.
Likevel... æ kan ikke si at æ glede mæ førr mye tell middag i dag..
Surstrømming...
Altså, korr ille kan det være??
Æ har spist sei som e både 3 og 4 og flere år gammel..
Æ har spist rakfisk..
Gammelsei e snavvel, rakfisk va godt med løk og lefse, samt akevittgele..
Og når hjertet mitt si at surstrømming e godt, ja, da må æ nesten bare tru han?
Eller??
Æ akte å ta mæ nån solide dosa med akevitt.. som æ egentlig ikke e nå gla i.. men æ trur det gjelde å drekke sæ tell mot her!
Om det fins en gud så overleve æ det her...
Livet e..
med akevitt!
KLYNK!!!

Vakker, men lite hjerne..

I dag har æ kikka litt på nån sånne rosa blogga.
Egentlig førr å gjøre ei sammenligning..
Og æ fant den.
The missing link, på en måte.
Altså.. på mange av de såkalt rosa bloggan så handle det mye om utseende, mye om klær, og mye om ingenting..
Det æ si e at det fins mange der ute som skriv om totalt ingenting, godt kamuflert bak han "Krestian Diår", "meibelin", og "gutchi"..
Jada, æ har skreve det feil, og det med vilje! Førr gudbedre...
Platinablondt, eller hvitt, (fritt valg) hår, oransje hud, og store mengda spakkel.. innpakka i "pønt og stæsj", med nån intetsiganes setninga om tur på kafean, butikkan, og shopping, med ett lite "løfte" om at det skal skrives mer i morra..
Og ja, æ innrømme lett at endel av bloggeran e såkalt "pen", men hjelp...
Æ va på tur i helga, og møtte endel individa som minna mæ mye om endel bloggera..
Nydelige øya, og hjerne på str med ei valnøtt!

Bærre se sjøl..
Store øya, tell og med trutmunn..

Og fjær... lange tynne bein, og like mye fornuftig å få ut av dem!

Antagelig så e æ på grensa tell slem, men æ mene det faktisk.
Sånn går no dagan..
Mens livet e..
mer enn strutsefjær og store øya. ..

Gratulere med dagen.. søster

20 mars 2013.
Æ huske 20 mars 1973.
Da va æ plutselig storesøster.
Det e 40 år siden.
Og i dag vil æ bare kveles..
Æ kjenne på en klump i halsen som ligg der hele tia, æ kjente den begynte å forme sæ i går kveld, den e blitt større iløpet av natta.
Humøret e som en regnvåt junidag, småkald, søkkvåt og med skylaget henganes nede på nesen.
Nei, i dag får æ ikke gjort stort.
I dag klare æ ikke engang å leite etter de tingan som vanligvis får mæ i godt humør.
I dag forbeholde æ mæ retten tell å stenge verden ute og være i kjellern.

Æ e sliten i dag..
sliten av å ikke få puste dypt nok, sliten av å kjenne på det som gjør vondt.
Jada, æ vet..
Det e mange som har det sånn, det e mange som har det verre, det e mange som slit i dag også..
Og jada, æ vet at resten av verden tenke at: "skal ho aldri bli ferdig med den sutringa".
Nei, ho skal ikke det!
I dag skal ho ha lov tell å få kjenne på det som e grått og mørkt og tungt, nemlig!
Æ e bare ett menneske, ei lita sjel i en stor verden, ett lite atom i den enorme sammenhengen..
Og det lille atomet som hete Eva vil ikke leke med de andre atoman i dag.

Æ tenke på en bror æ har, som har det like førr jævlig i dag, ei mor som slit enda verre, en familie som også har det tungt.
Det suse i trærne her ute..
Ett mollstemt vindtrekk, som passe tell det lille som e av sol-lys her ute.
Ikke engang sola varme, eller skape lys.
Der det fins en skygge må det finnes lys..
Ikke i dag.
Æ står i den store skyggen, der det e mørkgrått, og kaldt.
Ikke finn æ poesien i en vår, ikke finn æ tonan i det æ ser, ikke orke æ leite etter det heller.
Gi meg handa di ven.. den surre i hodet mitt..
Gi meg handa di ven, når det mørknar..
Sliten..
Lita, sliten, og litt redd førr å stå i skyggen, i mørket.. barndommens mørkeredsel føltes sånn, huske æ.

Livet e..
også i kalde skygga og med korte pust.

Filosofering...

Altså...
Når hodet e dumt, får kroppen lide..
Dette e da ett uttrykk her i sverige tydeligvis.
Det va da snakk om smak, og smakssansen..
Og da kom det opp at siden æ har vært røyker så e smakssansen min nedsatt.. hvertfall tydeligvis.
Og da starta jo hodet mitt å spinne da..
Altså..
Når hodet e dumt?
Vil det si at æ e blitt mer intelligent no som æ har slutta å røyke?
Gikk æ opp nån poeng i uka, eller står æ og stampe på samme stedet?
Vil det si at man må være litt dum førr å ikke røyke?
Æ kjenne mange smarte menneska som røyke...
Og kroppen får lide?
E det ikke smakssansen og luktesansen som får svi først?
Og i følge det norske helsevesen så e ikke munnen en del av helsa vårres, ifm tannlege etc..
Og når man slutte å røyke, får man tellbake all smakssans, eller bare endel?
Når hodet e dumt... joda, æ e jo telldels enig i at det va tåpelig å begynne å røyke.
Så lura æ videre på, får hele kroppen lide?
Eller e det bare enkelte dela av fysikken som kan skylde på at hodet va dumt?
Æ har dårlig rygg... helsikes røyken..
ÅH, vondt i ett kne, det må være røyken..
Avslitte leddbånd, det va røyken sin skyld!
Det hadde ingenting med tresko, grusvei og overtråkk å gjøre! Det va røyken!

No har æ ikke røyka på så lenge at det e svært sjelden at æ har løst på en røyk, men likevel, æ like den tannkremen, sjøl om andre ikke gjør det..
Og æ like fortsatt ikke gin/tonic sjøl om æ ikke røyke..
Vil det si at æ ikke blei nåkka smartere?
Va æ smart nok, eller va æ dum nok?
Ja ja..
Æ får si som æ pleie, æ e blond!
Og her æ e no, så kan æ si at æ e blond, OG NORSK!
Fytterakkern, no kan æ slippe unna med mye altså.. om æ e litt smart.
Se der ja.. kanskje iq-en har steget litt likevel?

Livet e.. ei og anna filosofering..

Det søndages hos "søta bror"..

Det e søndags morran..
Og helt stille..
Det eneste æ høre e ei kaie som skrik ute, og ei sjur som skratta tellbake.
Det e grått og slufsat ute, med litt snø som ramle ned av og tell.
Så fikk æ rett i går, når æ hardnakka påsto at det lukta nedbør og snø.
Sant nok så trudde æ ett øyeblikk att det va tåka i går kveld æ hadde lukta, men æ va tvilanes..
Det lukta nedbør, ikke tåke.

Man vokse ikke opp i NordNorge uten å lære sæ å kjenne igjen den lukta, hvertfall ikke om man har litt kjærlighet tell naturen.
Æ va så heldig at æ hadde en bestefar som lærte mæ sånne ting, som å stole på nesen når det lukta nedbør.
Det blir nok ingen tur idag da...
Ja, ja....
Det kommer flere daga.

Det e helt stille..
Lukta av nykokt kaffe ligg over hele rommet, og æ søndage litt.
Ei stille stund med morrakaffen og data, mens æ titte på den siste galskapen  i avisan.
Og på tross av snøslapset som dale ned ute, på tross av en grå og kald morran så e det en fuggel ute som kvitre mot vår.
Den aller første sangen man legge merke til om våren, den som fylle lufta med løfte om varmere daga.
Snøslaps og tåke har pynta treet uttaførr med is og sne, de små greinan e som ett blondeteppe av is-rose og rim.
I det fjerne ser æ det lysne litt på himmeln, skylaget e ikke så grått, men får lysere nyansa.
Kanskje blir det en fin dag uansett ute?
Inne smyg kaffedufta sæ rundt i romman, like lydlaust som ei katta på jakt..
En liten fuggel kvitre om en vår som kommer..

Livet e..
også når man søndage..

Opp, opp i bergan!!

Og vi dit!!
Ett nydelig vær.. og da kan man ikke klage!

I dag har æ vært på tur på egen hand, så da blei det en liten tur litt lavere i terrenget.. men med sol og fuggelkvitter så va det greit!
Sånne småveia har sin egen sjarm.. om man bare går ut av bilen og oppleve dem!!

Og trean vokse sæ kjeeeempehøy!!!

Så der sto æ, ute i nomansland, og lytta på fuglekvitter, og fikk sol på nesen, og hadde ett streif av vår..

Også de store kjempan gir etter tell slutt.. men stubben sto der enno og vitna om det som va.

Og nede ved havet va alt frossent.. is og snø..

Trur nok de kosa sæ de som va på isfiske, sjøl om vinden beit i nesen..
Jo, det va en fin tur..
Livet e.. sjøl når havet e frossent!

Æ drar gjerne tellbake..

Æ drar så gjerne tellbake dit..
Tell en liten landsby på Gran Canariøya..
En liten plass på vestsia, en liten plass som ikke e ødelagt av hysteriske selgera enno..

Og tell ett hotell som va perfekt i mine øya..

Utsikta va vel ikke allverdens sånn sett, men æ syns det va greit å titte ut, og se rett i palma midt på vintern, og at det va rundt 20 varme grader...

Det ser kanskje ut som om at det e langt ned tell havet, men det tok kun 7 minutta å gå ned gata. :)

Æ va litt fascinert av flisan i gata.. Og som dokker ser så va det ett ganske stort hotell-kompleks. :)

Størrelsen på kaktusan va helt grei, eller??

 En av de små gatan i Mogan, og tell tross førr at det va vinter, så lukta det blomster overalt der nede..

Og det va sjeldent at det va trengsel i smågatan..
man fikk rusle rundt i fred og ro!

Stranda va ikke av de største, og det va aldri smekkfullt av menneska der..

Dessuten så va småbåthavna ett syn!!
Sukk... Den som kunne ha kjøpt sæ ett sommersted her...
Og la det være sagt: Æ bøye mæ i støvet førr busssjåføran på øya...
Gudhjelpe mæ førr nån veia..
Det står respekt av å rygge ned en bakke, med hårnålssvinga, og bila parkert på begge sian av veien..
Jo, hit drar æ gjerne flere ganga!!
Livet e..
også på ei øy i havet!!