Tankan på en mandag..

Det e mykkje og mangt man sitte å tenke på en mandag..etter i stri helg på jobb.
Det kjennes på kroppen at man ikke e 20 lengre, og at tempoet tell tider ka være drepanes.
Og likevel så e det litt kos i jobben, æ møte så mykkje flotte folk.

Det skal innrømmes at ikkje alle e like flott, men det får man bare leve med.

Æ møte så mange ung-gutta, og ungjente, de e langt heimanfra, nån vantrives, de slit med alt fra heimlengsel, te brakkesyka, te kjærlighetssorg..
Og tanken e der ofte, det kunne ha vært en av mine unga, og æ føle med dem, oppmuntre så godt det lar sæ gjøre, spøke med dem, og nån havne meir under vingan mine enn andre.
Det fins fantastisk mykkje flott ungdom i det norske forsvaret.
 
Dagen i dag kan bli kan som helst, det e ikke så fristanes å ta ett husmaraton hvertfall.
Det e midt på vintern, sjøl om det ikke e akkurat svinkaldt ute i dag.
Æ ønske mæ så mykkje, men mest av alt sol og varme.
Æ sku ha ønska at æ kunne reise te brodern en tur, fått se han Simen oftere, ha ungan ilag med mæ meir, æ savne dem nåkka grusomt.
Æ har en familie æ skal være glad hvis æ får se to ganga i året, og det slit på.
Det som e tyngst e at ungan e så langt unna.
Skulle også ønske at det var fysisk mulig å kunne gjøre mer for Aina mi, liker dårlig at hun er så nedkjørt i formen.
Jeg hadde tatt plagene hennes om det var mulig for en stund.
Det er mange rare tanker man gjør seg når det er stille, vurderinger, ettertanker, spekulasjoner, og forhåpninger.
Det kommer info om dette og hint, og så må man ta en vurdering på ett hele..
Ikke så enkelt bestandig.
Skulle ønske jeg hadde svarene på alt.
Jeg hadde en gang ett øyeblikk der alt var fred, og jeg var totalt i harmoni med livet.
Den sommeren mamma og Kjell giftet seg..
Jeg dro nedover til Forstranda for å få litt ro, og klippe noen plener og se etter huset til bestemor.
Noen kvelder senere var det verste av gresset tatt, og jeg gikk ut på jordkjeller-taket og satte meg, og så utover fjorden. Bak meg sto huset, foran meg lå havet speilblankt, sola skinte rødt bak øyene der ute og ikke ett vindpust..De som har vært på Forstranda vet at den eneste trafikken der er lavt-flyvende humler..
Og mens jeg satt på taket, hørte jeg det svisjet stille i gresset på nedsiden av huset, og en forsiktig titt bekreftet at det gikk 3 elger og beitet 20 meter fra meg.
Svalene fløy inn og ut av låven , av å til så nært meg at jeg måtte dukke.. I granskog-feltet ned mot havet hørtes hegrene som kom inn for natta, og ute i bukta svømte 4 niser, og lyden av pusten deres var så klar og nært at det var helt utrolig.
Og mens jeg satt der med ett lite glass med whiskey, en kopp kaffe og selskap av kun naturen hadde jeg fred..
Med meg selv, verden, og stort sett alt.

Jeg ønsker meg flere sånne øyeblikk der alt har falt på plass..