Ei tante skriv ett brev

Tante sin lille..
Du va det.
Siden æ ikke får sagt det tell dæ, så skriv æ det i bloggen heller.
Du sku egentlig ha fylt 23 i dag.
Sånn blei det no engang ikke..
Æ har ei formeining om at du titta ned tell oss, og si: "slapp av, æ chille med englan"..
Vi e en hel familie som savne dæ, la det være helt klart.
Vi vil heller at du sku ha "chilla" med oss i dag.
Men antagelig så blir det ett heidundranes party der oppe, du og han onkel Jan sørge nok førr det, antar æ.
Ska vi ta alvoret først kanskje og bli ferdig med det?
Æ huske den dagen du kom tell, førresten, som om det va igår.
Æ har aldri løpt trappan så mye på ett hotell hverken før eller seinar, fra baren, og ned i resepsjon førr å ringe ett sykehus.
Og det satt sykt med folk og venta i baren, sammen med mæ, på at du sku bli født.
Antagelig så har det vel ikke vært meir jubel nån gang førr en fødsel enn da æ kom opp siste gangen og sa at det va kommet en gutt.
Æ va dødssliten og edru, takket være dæ.
Så kom æ nordover..
Og falt pladask.
Tante sin lille..
Du va det da.
Du sov best når du fikk ligge oppå tanta di og sove, kan æ fortelle dæ.
Alle bildan vi har av dæ som baby e dyrebar, men favorittebildet mitt e av dæ når du snorka oppa brystkassen min i sofaen.
Så blei du større, men uansett så va du tante sin lille..
Huska du når æ sku lære dæ å skyte med hårstrikk?
Når strikket ramla på gulvet, og du sukka tungt og kom med utsagnet: Herregud, korr dårlig det va..
Det va strikket som va dårlig!
Æ bruke enno den setninga, tell forskjellige ting som æ ikke får tell.
Herregud korr æ savne dæ!
Du e det såreste i livet mitt, den ene tingen æ ikke klare å snakke så høyt om.
Æ drømte om dæ og mammaen din, men du va ikke så tydelig som ho va i drømmen.
Og æ huska at æ va så redd førr at du sku bli borte førr mæ...
Dokker kommer ofte tell mæ i drømman, og æ blir like utslitt hver gang.
Utslitt av å sørge..
Korr mange ganga æ har ønska at æ kunne skru tia tellbake ane æ ikke, men det e ofte.
Og i alle disse åran så har æ forsøkt å se førr mæ korrdan du ville ha sett ut, om du hadde fått beholde livet.
Æ har sett dæ førr mæ på alle sånne merkedaga, første skoledag, konfirmasjon, 18-årsdagen, alle de tingan som ikke vi fikk være med på.
Og det som har gjort det mulig e ett søskenbarn på Fauske, som har vært uhyggelig lik dæ i alle år.
Men no, i dag, så klare æ ikke å se førr mæ korrdan du ville ha sett ut..
Alt æ e sikker på e at du ville ha vært nydelig..
Og full av humor, full av spilloppa, full av livsglede.
Æ kan ikke fatte og begripe at ikke du sku få bli mer enn 5 år, det overgår min forstand!

I dag blir det satt blomster og lys hos dæ, det vet æ at det blir.
Æ håpe du stryk en onkel over kinnan når han kommer..
Han savne dæ like mye som oss andre, om ikke en tanke ekstra...
La han onkel Jonny få høre ekkoet av lattern din i vinden, og la han få føle at du e der, e du snill..

Æ savne dæ, tante sin lille!
Og æ si tell dæ som æ alltid sa tell mammaen din:
"Always remember i love you"