Æ har fått drypp!

Jadda..
En fridag..
En sånn dag der æ sku vaske litt klea,
Og vaske litt gulv.
Og virkelig shine kjøkkenet...
Her sku det bli rent og pent!
Så etter å ha vinka vakkergubben ut av døra så samla æ sammen koppa og rot oppe  og tassa ned i kjøkkenet.
Puh, gammal husmor, det her ska vel gå fort!
Tenkte æ!
I min uendelige visdom.
Jaaauu skit...

Først så ladda man alle koppa inn i oppvaskmaskina, mens man ringte dattra på facetime
(multitasking)
mens man ladda kaffetraktern.
So far so good...
Så prata man mere med datter og barnebarn mens man vaska førr hand diverse gryta og bolla og fat som ikke fikk plass i oppvaskmaskina.
Og vaskemaskina blei starta opp, kaffetraktern  sang, æ va på kanonbra humør og spøka om å legge resten av koppan i vaskemaskin så æ fikk tatt alt samtidig.
Æ trur førbanne mæ at oppvaskmaskin hørte mæ..

Æ trur også han blei førbanna.
SKITFØRBANNA!

Førr i neste nu så begynte æ å bli våt på føttern..
Ikke bare sånn lett duggvåt etter vannsplash under oppvasken, nei, skikkelig søkkblaut!
Og vannet rant fram på golvet... og maskina knurra tell mæ!
Ka gjør man??
Jo, man spring galning etter kluta, håndduka og alt som ligna førr å få opp vatnet.

Oppi alt så skrudde æ av maskina, men han knurra enno åt mæ!
Då sku han tømme ut vatn,. Møkkadyret!
Då gikk han fra knurring tell å snerre.
Har dokker hørt en forbanna rottweiler nån gång??
Der va lyden..

Der gikk æ å plaska i vatn, mens den snusførrnuftige dattra mi ber mæ om å:
Slapp av, mamma, ikke stress...

Lett førr ho å si som ikke sto og plaska på golvet! Med en illsint oppvaskmaskin som glefst
etter mæ!

Kaffetraktern hadde hvertfall vett å holde kjeft og slutte med sangen, han blunka med ett grønt øye tell mæ og lot mæ vite at kaffen va ferdig!
Har nån av dokker nån gång blitt stressa av en kaffetrakter som hadde gjort det han sku??
Ikke det nei???
Det e mulig å bli stressa av sånt kan æ bærre informere om!!

10 hånduka, 2 matte og nån duka seinar så va det meste av vatnet tørka opp, og blodåran mine såg ikke lengre ut som hurtigrutetrossan.
De va nede på størrelse med flaggstanglinan.

Æ henta mæ en kaffekopp, litt kaffe og ramla ned attmed kjøkkenbordet.

Dattra mi va fortsatt på facetime..
Og mens æ klaga om at æ kom tell å gå konkurs på all elektrisk som må byttes ut så si ho:
det går bra, du har ikke fått hjerneblødning, drypp eller hjerteinfarkt.

Mitt svar va ett automatisk: Nei, æ har fått vått golv!

Oppvaskmaskinhelvetet står ute no under ei bjørk..
Og æ vaske koppan førr hand foreløbig!!


Livet e... drypp og våte føtter.