Gardinstup og brilla

Tja.
Det e onsdag, sei dem.
Og mens æ venta på at klokka ska bi såpass at æ kan fær på jobb, ja da sitt man å kjenne etter korrsn man har det.
Sånn kroppslig meine æ.

Æ har en fot.
Som æ kjenne at æ har.
Og æ vet godt kofførr..

No ska det seies at akkorat den foten har fått sæ nån trøkka oppigjønna åran.
Sist va vel førr omtrent ett år sia.
Og han værke fremdeles..

Altså, vi har to etasja.
Og trappa ned e det en sånn fin sving på.
Og når man kommer ned trappa så e det ett vindu på venstre sia..

Så va det da en vakker dag at æ fant ut at det va jo ypperlig å bare ta med sæ gardinan når man kom ned trappa, passe høyde og man slapp stola og gardintrappe og anna tull, ikke sant?
Her sku det byttes gardina!

problemet va bare det at æ burde ha fått skifta ut brillan førr æ starta.
I lengre tid så hadde æ slitt med at æ såg liksom ikke de nederste trinnan når æ sku ned der..
Så der kom æ da, i fint driv ned trappa, nappa tak i gardinstanga og sku elegant vippe dem av festan og få med mæ gardinan på ned turen...

Jadda.
Nevnte æ at æ såg litt dårlig??
Gardinan løsna bare på ei sia, de va tung så æ tok overbalanse, og æ tok det store stupet rett i golvet!
Æ trudde æ va på nederste trinnet.. det va enno tre trinn igjen..

Så der låg æ da.
Stønna, stånka, ønka mæ, og sleit litt med pusten.
Mens æ va lekkert inndrapert i gardina og stenger...

Foten såg ikke bra ut etterpå.

Og æ fant ut at NO måtte æ tell optikern.

Ett par daga seinar hinka æ inn tell optikern og klaga på synet.
En liten halvtime seinar så kom dommen...

Optikern ser på mæ med ett alvorlig blikk og førkynne at:
"Enten må du kjøpe dæ nye brilla, eller så må du kjøpe dæ ett hus uten trapp"

Det vart nye brilla.

Livet e.. full fart i trappe!