Relativitetsteorien e ikke død! Eller??

Førr no e det opp og avgjort, alt e relativt!
Eller, kanskje ikke..
Men det vise sæ at æ e enda relativt "ung, æ e relativt sprek som klare en kveld på sinnsyke hæla, Og æ e enda tøff nok i trynet te å gå ut aleina.
Relativt tøff i trynet..
Folk e relativt teit i fylla, det inkludere mæ også,sjøl om æ va relativt edru faktisk.
To drinka og ett glass vin gir en relativt liten effekt på balansenervan. :)

Æ skremte relativt vettet av han dusten på dansegulvet som begynte å tukle med klean mine, førr det første så va han relativt liten, relativt tynn, og relativt lett å fløtte på.
Æ va relativt lett irritert..
Så det så.
Og når æ kom heim så låg faktisk min sønn russepresten her og sov.
Tamruss, sa en relativt småspydig lillebror.. :)

På mange måta så va det litt greit å ta en tur ut i går, æ følte ikke førr å sitte hjemme, men heller ikke førr å ta helt av.
Det blei en trivelig kveld, med godt selskap, og æ blei henta av de som kjørte mæ bortover.
Musikken va bra, allsangfaktoren va høg, og siden æ ikke va nødt tell å ta hensyn tell nån andre enn mæ sjøl så fikk æ kosa mæ på en ny måte. :)
No e vel ikke alt fullstendig relativt, men det va relativt søkktrivelig!

Dagens opptur va vel ryggen te min sønn i dag, æ fikk hilsning fra ei, skrevven på ryggen hannes.
Den va ny gitt!! :)

Det burde egentlig blitt ett innlegg i dag om russ, uansvarlighet, dårlig oppførsel av dagens ungdom, korr direkte onskapsfull de kan være mot hverandre, men sannheta e vel den at dettan husets russ berga sæ på å dra hjem å legge sæ, samt å lage mat te mor si i dag.
Æ går ikke rundt og trur at russen på kokkeskola e nån engla på nån måte, men æ trur at endel av dem har prioritert å lære av kokkelandslaget dennan helga, heller enn å rølpe rundt og ende med å få politiet på nakken.
Relativt smarte avgjørelsa ja.
Særlig når æ ser kor trasig det e førr de som får tingan sine ødelagt, skjønne korr det bær med de som e blitt anmeldt, og ser at konsekvensan kan bli veldig stor førr endel av den russen som herja mest.

Æ skal faktisk ikke gjøre så veldig mye i dag, æ skal ta en avslappings dag, det skal bli deilig!
Eller, det kan hvertfall bli relativt avslappanes...
No e det faktisk ikke sånn at absolutt alt e relativt lenger, derfor så e æ ikke helt sikker på om teorien e død eller ikke,
Det va faktisk relativt stor sjanse førr at æ sku brekke en ankel i går, eller gå på snørra ned ei trapp, eller nåkka anna morsomt, men æ klarte å holde mæ på føttern.
Relativt utrulig...
 Du all verden korr glad æ ska være når æ har lært mæ å legge inn bilda her..
Det kan bli relativt informativt..
På en lørdag. :))
Dessuten, det har akkurat hagla ute...
Relativt kjipt...

Å sleppe inn mirakel

Æ våkna med en sang på hjernen i dag..
Den sett der enda.
Sangen e fra en film æ ikke har sett engang!
"prinsen av egypt"
"There can be miracles, if you believe"
No har æ ikke så store problemet med å tru på mirakel, de skjer stadig vekk.
Men mine mirakel e ikke så enormt stor, og de forandre vel neppe verden, og for andre e de kanskje hverdagen.
Men siden æ blei skrudd sammen på en sånn måte at æ ser ting med de barnslige øyan av og tell, så kalle æ dem mirakel.

Det e faktisk fredag, og æ har fri i helga.. det e ett lite mirakel.
Æ har en tanke om at det e nåkka godt som kommer tell å skje i dag.. æ ane bare ikke ka.
No e det ikke så mye og store ting æ pleie å be om, men det hende at æ sukke litt av og tell og kommer med ett høylydt ønske.. kan æ anna enn å heve øyenbrynan og ta mæ sjøl i nakken når det blir "innvilga"?
Ett mirakel...
I disse tider så e det ikke så veldig "tøft" å innrømme at man av og tell kommer med ei stille bønn, æ lure på kofførr..
Det kjennes av og tell ut som om æ har en som går bak mæ, en som styre mæ i rett retning,
en som hverken æ eller andre ser.
Kanskje e det derfra miraklan kommer..
Å få våkne tell ett fantastisk vær i flere daga må jo være ett mirakel, ett av de sjeldne!
Sånt bøye man sæ i støvet førr!

I går va æ på jobb.. hvilket egentlig ikke va ett mirakel, men ganske normalt.
Og der fikk æ besøk på jobb av ei veldig god venninna.
Og ungan hennes..
Når æ fortalte at det nok blei fløtting på mæ, så smalt det: det får du førtelle ungan sjøl!
Så det måtte æ da bare gjøre...
Det va en uggen jobb.
Du verden så lite populær æ va hos dem der og da ja... og imponasjen e stor over korr kreativ unga kan være førr å finne løysninga på at det ikke e behov førr å fløtte likevel..
Velsignade gutta, det einaste forslaget som ikke kom va at de sku hive ut mora så æ kunne bo ilag med dem, sjøl om de va ganske nært..
De vurderte å fløtte te mæ heller. :)
Takk og pris, de skjønte tell syvende og sist at det ikke gikk.
Og tell slutt gikk de med på at delt foreldrerett i mellom mæ, mora og faren deres va nåkka upraktisk, siden det blei endel reising.
Men det varma hjertet mer enn det e mulig å forklare, det å være såpass ønska i livet demmes.
Sånne ting e i mine øya små mirakel, perla på snora..

Ka framtia har tenkt å by på av små og store mirakel e det heldigvis ikke mulig å spå, selvfølgelig e det ting æ sku ønske kunne skje, men som æ ser blir helt umulig..
På den andre sia, mirakel skjer hvis man bare har trua, ikke sant?
Det e dagan fremover som skal vise kem som skal være i fremtia mi, kem som blir ei fortid, ka som va verdt å ta med sæ, ka æ bør være glad for å ha fått oppleve, kem som va verdt tia det tok, og kem som ikke va det.
Alt og alle e jo en del av det miraklet som livet e, førr oss alle.
Æ e bare blitt litt flinkere å blåse i de og det som ikke vil være en del av det.
No skal dagen nytes, enten aleina eller sammen med nån, det vil vise sæ.
Det einaste som e heilt sikkert e at man må lukke opp øyan førr det man har rett framførr sæ førr å se miraklan..

Det e så vanskelig å se dem i kikkert.

Torsdagsgleden

Det gledes..
Over småtingan, men også de store..
Æ har ett intenst og inderlig forhold tell ho Emma..
Ho e 1.80 brei og en par meter lang, og æ bare elske ho.
Æ regne med dokker skjønne kem ho e ja..
Æ ligg nemlig å rulle på ho om natta. :)
I morres så våkna æ faktisk sakte, uten å få sola midt i fleisen.
Ikke så dumt å dra ned rullegardinan i  natt, nei.
Når man da våkna mer eller  mindre på tvers i senga, innballa i ei dobbeldyna, man registrere at det e ett fantastisk vær ute, da e morralykken nært foreståanes.
Det å rusle ut og sette på kaffetraktern og så gå telbake i senga va ganske så logisk.

Lykkelig e den som kan balle sæ ned i senga igjen, ligg å kikke i taket, tenke og filosofere, og kjenne lukta av morrakaffen komme siganes inn på soverommet..
Akkurat trøtt nok tel å komme på det stadiet der du nesten på tur å døse bort, men våken nok tell å glede dæ te kaffen.
Man kjenne at kroppen e totalt avslappa, øyan vil sige igjen, og det e godt å bare puste.
Det einaste som forstyrre e lyden av kaffetraktern.. og sola som snik sæ inn i ei glippa langs kanten av gardina.
Akkurat i de øyeblikkan der så e det faktisk vanvittig deilig å bærre ligg der.. være latmakk og saccosekk samtidig.
No e æ så heldig at æ bor sånn tell at det e ikke mye trafikk førrbi huset her, så det blir ikke så mye anna støy heller.
De einaste lydan som trenge inn e lyden av måsen, småfuglan, og i morres, lyden av ett småfly..
Å ligge under dyna da, ha det godt og varmt, stille og fredelig, og kjenne lukta av morrakaffen, æ vet kun om nån få andre ting som e bedre.

Takknemligheta over at æ har ett møbel som sørge førr at ryggen min fungere, den e stor!
Gleden over kaffelukta som lista sæ inn i nesen e like stor.
Den einaste fordelen med den arbeidstia æ har e jo at æ slæpp å stresse opp om morran, æ kan unne mæ den luksusen det e å nyte øyeblikkan før æ står opp.
Uten ei vekkerklokka som hyle og skrik i øran på mæ.
Men æ innrømme også at du verden så godt det hadde vært å kunna hatt en vettug døgnrytme..
Ja ja, det e pluss og minus med det meste. :)

No e æ begynt på den 5 uka uten å røyke, æ har klart å ikke sprekke, og ja, klart æ har hatt løst på en røyk av og tell, men staheta va større enn løsten.
Æ har kommet mæ igjønna den hostepreioden uten å hoste opp lungan, hvilket e ett mirakel!
Det holdt hardt ei stund ja..
Men i morres gikk det opp førr mæ mens æ låg i senga og døsa, at mye av gleden med å bare ligge der, låg i at æ ikke hadde løst å stå opp førr å ta den morrarøyken..
Det va deilig det.. :)
Æ nyt stort sett alt på en anna måte, æ spis saktere, nyt maten, æ smake mer på den..
Æ smake mer på alt!
Og lukte mer på alt...
Hvilket ikke bestandig e av det gode.. særlig når det kommer gjesta på jobb som lukte sinnsykt godt..
Æ kan ikke akkurat gå etter dem bare førr å lukte på dem!
Det e det kun ho mamma som gjør. :)
Æ skal kose mæ i dag.. gjør en masse småting, æ skal på jobb, og æ skal hjem i natt, og æ skal ha en ny date med ho Emma..
Det gledes.... :)

Forandring fryder?

Stort sett så gjør den det..
Hvertfall de forandringan man ordne sjøl.
Enkelte forandringa fryde mer enn andre, heldigvis!
Æ kjenne at det e ting som endre sæ førr tia, fokuset skifta, fra inngrodd vane tell forventninga om framtia.
Enkelte ting nekte æ å slippe taket i, enkelte menneska nekte æ å slippe fra mæ, andre igjen ser æ liksom bare sakte på en måte blir tåkat og borte.
Snodig..
Mens det e menneska som blir mer og mer tydelig, menneska som får mer og mer plass i tankan igjen.
Fokuset e i endring..

Selvfølgelig e det ett naturlig resultat av at man skal røre på sæ, det e alltid sånn.
De som blir væranes e de som e i livet mitt førr at de vil være der, æ skjønne jo det.
Og selvfølgelig e det nån som har blitt borte etter eget valg, det e også endel av livet.
Heldigvis så kan æ sitte i ettertid og sette pris på de som va der.
På en måte så føles det litt som å kutte strenga, små tynne strenga som har holdt mæ her, de aller tynneste av dem.
Det e ikke alt man kan ta med sæ når man fløtte, menneska lar sæ sjelden fløtte på.
Og per i dag så e faktisk førrventningan om det som skal komme større enn skrekken førr det ukjente, større enn det vemodet æ vet vil komme.
Det e ikke første gangen æ fløtte på mæ.
Det e store forandringa i kroppen på mæ også kjenne æ, æ føle mæ helt utrulig bra, hvis æ ser bort fra den helsikas skuldra da.. :)

Humøret e på topp, og pågangsmotet upåklagelig.
De to siste dagan har vært ei vitamininnsprøytning av de sjeldne, godt vær gjør det med mæ.
Kanskje e det bare godværet, men du verden så deilig det e å ikkje ha tannpina i skuldra, eller i skrapjern-foten.
Æ nyt dagan, æ nyt livet, æ blåse sure folk en lang marsj, æ flire av de som tar sæ sjøl litt førr høytidelig, og æ glede mæ med de som har gode daga.

Ka dokker trur korr fredelig det blir i Troms om ett par mnd??
Og ka dokker trur korr de blir å sutre nede i Nordland da?? :))
Den seinere tia har æ faktisk mentalt snudd litt på tankemønstret, æ har gått fra at æ må, og bør, tell at æ kan, og tørr!
Det va kanskje på tide..
Still gjerna krav te mæ, men vær forberedt på å få kravan mine i retur..
Like førr like. :)

Der e en kropp eller to der nede i Bodøtraktan æ nesten ikke kan vente med å få knorva tak i og klemt nesten skinnflat, Æ gleda mæ sånn tell å få knusklemt de at du verden!
Stine og Simen, be very afraid.... :))
Ja ja, der e endel andre kroppa æ skal knusklemme også, endel familie og goe venna ligg tynt an i så måte.. :)

I dag, i dag skal æ på jobb, gjøre jobben min som vanlig, kjøre hjem som vanlig, og krysse av på kalendern.. En dag nærmere.
Men i mellomtia så kosa æ mæ veldig med godt vær, æ fryde mæ over alle forandringan ute, fryde mæ over livet generelt.
Hm... skal tru om ikke en solid massasje hadde vært på sin plass snart??
Det trur æ, ja.
:))

Vår-ropet

I filmen om ho Ronja Røverdatter så e det nån øyeblikk der ho Ronja rope mot våren.
Ho spring rundt i vår-skogen, og ropa.
Så snur ho sæ mot han Birk, og si at ho bare må skrike ut vår-ropet sitt, ellers sprekk ho!
Æ skjønna ho så inderlig godt!
Det fins daga der man bare MÅ!!!!
Ka man må e førrskjellig fra menneske te menneske, men vi  bare må!
De øyeblikkan der man bare går rundt og glise litt sånn salig, totalt uten grunn!
Det ane mæ at det e mange som skjønne ka æ snakke om..

Våren har den effekten på oss, vi blir vår-yr, humøret stig, vi kjenne at vi orke mer..
No skal det i sannhetens navn sies at jada, vi har den berømte vår-slappheta, vår-forkjølelsen, vårplagan med allergi..
Men på sånne daga som i dag så blåse vi de tingan en lang marsj, og tar ett ronja-vår-rop istedet!
Det risle og renn, sola varme, fuglan finn territorian sine ute i naturen, de første humlan som kommer fram e på størrelse med ett middels bombefly.. og høres sånn ut også.
Æ har en sånn dag der æ bare må, ellers sprekk æ!
Omgivelsan mine får  heller bare bære over med mæ. :)
I dag e det så enkelt å glede sæ over, og å glede sæ til.
Æ har masse å glede mæ over, og enda mer å glede mæ til!
Kan man anna enn å glede sæ når man vet kor ufattelig mykkje kos det blir i sommer?
Innlagt i vår-skriket e gleden over å få ha ungan nært sæ, ofte!
Det e bakt inn i ropet  mange tima med den intense nytelsen det e å bare kunne snu litt på hodet, så e familien min der..
Gleden over å kunne dele tia mi med dem æ ikke har sett på årevis!
Vårropet må ha plass tell fryden over å kunne rekke ut ei hand og ta på de æ har savna!

At æ glede mæ som en unge til ett besøk i Heggmoen, med innlagt kos med hunda, endel felles tankemønster, gleden over de små tingan som e så stor, fryden over god mat og drikke, gleden over godt selskap må da kunne legges inn i ett vår-rop?

Og i ett rop lægg æ forventningan om nån lange kvelda, med de passe dype samtalan, ei flaska rødvin eller to, god mat servert før man hiv sæ ut på dypdykkan mentalt.. sånne kvelda som egentlig e grei å ta når det e skjitvær ute, førr de egna sæ best i ett varmt rom, innaførr vegga og tak som kan holde tankesprangan litt på plass..
Der det e rom førr å nyte god mat, og god drikke.. nyte det å ha tid.
Æ har gnåla mykkje om det å ha tid, men det e ikke tvil om at alt smake bedre når man har god tid.

Æ har allerede lagt nån plana, nån e kun førr mæ sjøl, nån førr mæ og andre..
Og heldigvis, ingenting e fastspikra, så går planan i vasken, så pytt pytt.
No må æ bare ut å rope litt..
det e lov førr andre også.

Åpent brev te han gammelfar

Ja, så va det oss toan da...
No har æ titta i taket med jevne mellomrom, men du e ikkje mykkje å sjå der.
Så no har æ vel innsedd at æ finn dæ ute, under det store taket, hvis æ skal få tak i dæ.
Det e vel ikkje så mykkje tvil om at du antagelig har revve dæ i både hår og skjegg over mæ og mine gjøremål, men du har no hvertfall ikke sendt nån lyn i hodet på mæ, sjøl om du kjøla mæ ned med nån bøtte vann her førr ei stund sia.
Hvis det no virkelig e sånn at man blir litt passa på, og at kjennskapen e stor te mæ, ja, da veit du at æ kneppe ikkje hendern førr ofte.
Heller tvert imot.
Men det ska æ ha, æ har ikke plaga dæ førr mykkje heller!
Når æ ser ka som skjer ellers i verden så skjønne æ jo at du har det travelt!
Hallo, æ e ikke helt blond!

No kjæm det vel ikkje som en overraskelse at æ finne på å sende dæ ett lite brev sånn elektronisk, æ regne med du e ganske god på data.
Og æ kan jo ikke akkurat sende dæ ei melding heller, såfremt du ikke har en spesial-avtale med ett telefonselskap, og ett særdeles hemmelig nr som kun nån utvalgte får.
Ikke regna æ med at du svare mæ heller, anna enn med å eventuelt slenge ned det berømte lynet i hodet på mæ...
Du e garantert klar over allerede at æ har levert oppsigelsen, og da veit du vel ka æ vil, blandt andre ting??
Treng æ å si det helt tydelig, eller tar du ett hint?
Jobb... du fikse det ikke sant?
Muligens har æ misforstått det her litt, og at du har en haug med assistenta som tar endel av jobben førr dæ, men æ e sant å si ikke så nøye på kem av dokker som trør tell, bærre nån gjør det.
Antagelig burde æ ha lova både gull og grønne skoga om æ fikk det som æ ville no, men du veit jo at æ love ikke meir enn æ kan holde, ikke sant??
Æ kan ikke love at æ e snill resten av livet, eller at æ skal bli from og godmodig, eller at æ bare kommer tell å vende det andre kinnet tell..
Du skrudde mæ ikkje ihop på den måten, hvis du huske etter. :)
Æ kan ikkje engang love dæ at æ skal begynne å gå i kirka, da lyg æ hvertfall!
Det tryggaste e nok å fortsette å møte dæ sånn som tell no, ute, aleina, og der du stadig vise mæ nye ting.
Du får være fornøyd med det, æ har meir trua på at du e der ute enn inni kirka.

Egentlig så burde æ vel ha benytta sjansen tell å spørre dæ om korr det blir av den lottopremien, om du skal fikse den skuldra mi snart, om du kan sørge førr at ungan mine får alt det de treng og ønska sæ resten av livet,
Men det e sånne ting vi får ta etterhvert.
Æ kan heller mase litt på dæ seinere engang om de tingan.
Det som hadde vært litt greit hadde vært om du la enkelte ting litt meir te rette, så skal æ heller ta grovarbeidet sjøl, og så skal heller du få krediten førr det?
Skryt skal den ha som skryten fortjene..
Kan det være en avtale vi kan inngå??

Og du, førresten, mens æ no har dæ her..
Du blir no vel ikkje førrnærma over at du har fått kallenavnet "gammelfar i taket"?
Du e jo tross alt nån daga gamlar enn oss..
Det e ihvertfall godt meint. :)
Æ kan ihvertfall love dæ at æ e veldig takknemlig førr det du ordna no sist, nån tima med humor og fellesskap va på sin plass.
Æ regna nemlig med at du hadde en finger med i spillet der.. :)
Du må så gjerne sende både erke-engla og andre engla i mi retning, de skal bli godt mottatt.
Sku du høre nån førrtvilte hyl no i nærmaste framtia, så e det bare æ som e frustrert, det går over.
Blir det alvorlig så sende æ ei melding!

Førresten, tusen takk førr det fine været!
Det va snilt av dæ.
No skal du få fortsette med ditt, men ha mæ no i bakhauet framover, det e mulig æ treng litt hjelp. :)
Hils mine som du har der, og gi ho Anne beskjed om å slutte å klipe englan i baken.. det e nemlig litt uhøflig.
Ha en fin dag, ei flott evighet, vi snakkes nok fleire ganga.
Trur æ..... :)

Russepresten

Han måtte få ett eget innlegg.. det låg i kortan.
Æ skal overhodet ikke påstå at  æ e i nærheta av synsk, men det trengte æ ikke å være heller.
Kombinasjon russeprest- min sønn- russetid- alkohol-etc- det måtte gå som det gikk.
No har heldigvis dettan årets prest ei mor som har ett temmelig liberalt forhold tell alkohol, hvilket han skal være glad førr.
Han har også ei mor som tidlig bestemte sæ førr å være edru, hvilket han skal være glad førr..
Han har endel menneska rundt sæ som passa på han, hvilket han skal være glad førr..
Og han har ei mor som tok turen inn førr å sjekke tilstand utpå kvelden, det skal han være veldig glad førr!!!

Faktum e vel at han måtte auses opp tell bilen min..
Og det begrederslige synet som satt framme der, ja det e heldigvis filma!
Muligens burde æ vært hysterisk, rasanes, flau, livredd og kokførrbanna samtidig, men æ gjorde antagelig det stikk motsatte, æ flira.
Og han fornekta sæ ikke, det hendte sæ at kommentaran hagla, vel og merke de æ klarte å tolke igjønna alkoholtåka.

MEN, det e to kommentara fra han som han ikke kommer tell å slippe unna, uansett ka han si og gjør.
Den første e: Mamma, du e AWESOME!!!!!
Og den neste e: (sagt med en ynkelig stemme) mamma, du e min beste venn..

Klok av skade og erfaringsmessig så va æ klar over at det einaste som kom tell å hjelpe på va mat og vann.
Store mengda vann.
Så varmeapparatet blei satt på, og turen på Shell blei kort.
Heldigvis så kom den daddaen hannes som bor nærmast og hjalp tell, dokker kan jo prøve å få mat i en gelatinklump som bare flira.
Men burger gjorde sæ, sjøl om æ måtte true maten i han.
Og delvis mate han.
Det tok si tid førr å si det sånn.. Og han va sæ sjøl ja, ville protesta te å begynne med, og så ett lydig "javel" når han fikk beskjed om å ete litt mer.
Der e mykkje og mangt som blei sagt av han den halvanna timen der som han skal være glad førr at mora aldri kommer tell å fortelle, men æ flira meir enn æ hadde godt av.

En av de tingan som blei sagt, og som æ faktisk trur han meinte va: Mamma? Lov mæ at æ aldri meir må være russeprest!?
Og, Mamma?? du e awesome...
"klink knoke"
Korr det kom ifra at han sku ende opp ilag med han John-Daniel Prest, på tjyvfiske etter røya og anna fesk, ja det må gudene vite..

Egentlig så burde æ vel ha kjørt han heim, men etter å ha fått han adskillig meir edru så fikk han dra ned tel russeområdet igjen, bevæpna med brus og med ett tydelig løfte om å ta sæ sammen.
Da va han faktisk gangfør, sjøl om arma tell mora va grei å holde sæ i på tur ned tell fjæra.
Æ trur faktisk han i etterkant ikke hadde blitt så fornøyd om æ hadde kjørt han heim.. :)
Å bli henta av mora e vel ikke så ille når det va kun førr å bli fora og vanna og stramma litt opp.
Og av alle bekymringa i heile verden, så bekymra han sæ kraftig førr om det her va nåkka som kom tell å bli ett tema den dagen han gifta sæ.
OH YEAH!!!!!
Han va ikke engang så bekymra førr om æ kom tell å fortelle faren om det her.
Hvis han gammelfar i taket har den humoren æ håpe han har, så har russepresten århundrets hangover i dag når han engang våkna..

Det e hardt å være prest..
da hjelpe det på at mora e "AWESOME"!!!
:)))