Opp og ned

Sånn går no dagan.
Livet e fremdeles ikke førr amatøra.
Og æ e overhodet ikke nån ekspert på livet.

Alt æ vet e at av og tell så gjør det helsikes ondt, og av og tell så e det himla godt.
De fleste dagan e nåkka i midten der.

Mine daga e sånn at om pulsen e der, ja da e æ fornøyd.

Æ venta..på meir ondt.
Ikke førr at æ går rundt og spår katastrofa eller e blitt ett hengehode med djupe depresjona.
Det e meir reelt enn som så.
Minuset med jobben æ har e at man faktisk bryr sæ om de man jobba med.
Og ei av dem har det ikke så bra førr tia.
Faktum e at man har vel vært forberedt i langt over ei vekka at no e det slutt..
Men ho e som katta, bare at ho har ikke 9 liv, ho har 90.
Vårherre vet ka slags stoff ho e gjort av, men æ ønske mæ litt av det.

Sjøl om at ikke så mange andre har klart å få mæ mer arg, skikkelig adrenalinrasende, så har æ flira meir enn med mange andre.
Humor i mengda, iblanda lett norsk galskap, og oppskrifta på en bra dag va produsert.
No e det ikke så mye humor å hente der.

Livet sparka stadig vekk beinan under mæ, og æ forsøke å kravle mæ opp hver eneste gang,
mens bannskapsglosan blir stadig meir fargerik, og no på to språk.

Ja, ja.. sånn går no dagan.. uten nervemedisin eller trygd..

Minuset e at tålmodigheta e mindre, lunta kortar, plusset at man e meir rund i kantan og bryr mæ ikke med bagatellan.
Litt godt e det som skjer også, det e ikke bare elendighet!

Vakkergubben har meldt oss på en fiskekonkurranse i sommer.
The big 5-
gjeddefiske..

Vi e ett team, med det klinganes navnet Team Hardon.

Har man fiske- Hard-on, så har man..
Og vakkergubbens kompis e med på teamet.
Antagelig så e de på jakt etter større gjedde enn mi, gudd løkk si æ bare!

Æ føle på mæ korr gjeddan e, og æ vet at den konkurransen ska æ vinne.
Om ikke anna så førr å sett "gutta boys" på plass!
Antagelig så kommer det endel innlegg her i løpet av sommern, som beskrive alt fra "hvalen" som sleit sæ, tell at nån har ramla ut av båten..
Den som har lever får se.
Dokker vil bli informert, e alt æ kan fortelle no.



Man får ta en dag om gangen, og sette den ene foten framførr den andre.
Dagen i dag e ikke over, og i mitt stille sinn så takka æ ei dama
som har gitt mæ endel lærepenga, gode råd, gode klemma, fine opplevelsa, og som har lært mæ at man behøve ikke å gje sæ om man havna på rygg.

Livet e. Også førr ei katt...