Dypt takknemlig..

I morra e det sankthans.aften.
Og mens æ sett her og glede mæ tell å dra en tur tell ho mamma og co i morra, så
vandra tankan nån år tellbake.
Æ regne med at dokker alle huske ka som skjedde en midtsommerkveld førr nån år siden, når det va fotballkamp?
Jo, Norge slo Brasil..
En forrykanes aften va det..
Men, det skjedde nåkka mer viktig den samme kvelden.
Det va nemlig den kvelden det blei ett par av ho mamma og hennes kjære.

Og no, endel år seinar, så e æ enno mer glad førr det.
Det har vært endel snakk om ho mamma her, naturlig nok, sia ho e mi mamma.
Men æ tenkte æ sku få sagt litt om hennes kjæreste, hennes mann, og vårres ste-pappa.
Altførr sjelden kommer han frem i lyset, alt førr lite får man skrytt av han også.
Han e grunnmuren hennes, berg-grunn ho bygge livet sitt på.
En utrulig snill og god mann, romslig, men uten å være dumsnill.
Æ pleie å spøke med at æ slit ut mine fedre, men denne trur æ ikke lar sæ slite ut.
Stakkar, han fikk en ferdig familie i fanget, en familie med mye elendighet i bagasjen.
Likevel har han takla oss alle på strak arm!
Alt av unga i familien e gruhorvelig glad i han, mye fordi han tar dem med.
De får være med på tura, på fjellet, på fiske, på feria.
Han ause ut kunnskap på de turan, og ungan legge sæ det på minnet.
Vannkrig??
Dokker kan være bra sikker på at om han ikke starta den, så va han den som fortsatte den!
En mann full av humor, stahet, kunnskap, og pågangsmot.
Og en mann med ett enormt hjerte førr sine nærmeste...

Korr mange ganga han har vært tell hjelp førr mæ ane æ ikke, med alt fra bagatella, tell virkelig den hjelpa som sørga førr at æ ikke gikk under.
Det e så lett å nevne ho mamma bestandig, men æ glømme aldri at uten han, så ville kanskje ting vært helt annerledes, i negativ betydning.
Æ har æren av å være ste-datter tell verdens beste ste-far, og så fleipe vi om at æ e litt reservekjerring også.
Det e godt å få gjøre nåkka førr dem, det gjør godt førr familie og samhold.
Æ, og ungan mine e førrferdelig glad i den fyren, sånn som resten av familien e det.
Ingen ane korr takknemlig æ e førr at veian hannes og mamma sine kryssa hverandre den gangen, korr takknemlig æ e førr at han har holdt ut der andre hadde gitt opp, og korr takknemlig æ e førr at æ får lov å
være glad i verdens beste Kjell.
Han har vinga det e godt å være under..
Takk.