Det viste sæ at det va plutselig blitt veldig mange terna her.
En stor flokk, mot det som har vært normalt.
Førrklaringa va enkel, etter å ha titta litt nøyere på dem, så viste det sæ at ternan har tatt med sæ ungan ned i den lille bukta her.
Ungan skjene avgårde, men totalt uten den sylskarpe presisjon tell foreldran.
Æ satte mæ litt på huk, førr å ikke forstyrre så veldig, og blei sittanes å se på dem.
Den lille moloen her va tett av terne-unga i perioda.
Der satt dem og studerte foreldran sine flyge og fiskeferdigheta, inntell de prøva å gjøre likens.
Det foregikk, og foregår med vekslanes hell.
Ungan har ett stykke igjen tell presisjonsfiske sitte som det skal.
Det e tett med småfisk, så de får nåkka å øve sæ på.
Så, etter nån minutta så hørte æ ei forandring i skrikan, det blei mer ett varselskrik,
sinte skrik.
Og oppe på den andre moloen satt årsaken tell skrikan.
En diger svartbak.
Den satt der, helt stille og uanfekta av sinte terna, mæ brydde den sæ heller ikke om.
Æ ante at det ville bli ett lite drama, så æ venta..
Uoppmerksomhet i naturen har en tendens tell å få ett tragisk utfall.
Voksne terna stupte mot svartbaken, skreik og smelte, og den satt like rolig.
Det va ingen tvil om at den va like mye på jakt, som det ternan va.
Og sant nok, det æ trudde ville skje, det skjedde.
En eneste uoppmerksom unge kom litt førr nært, ungen stupte mot vannet førr å ta en fisk,
da stupte svartbaken!
Skrikan fra terneungen stoppa raskt, og svartbaken seila bort i fjæra med byttet sitt..
Han hadde bare en liten stopp, og så flaug han videre med terneungen i nebbet.
Det va da det slo mæ at svartbaken har nok også retten til ett liv, retten til å spise, retten tell å
fø på sæ sjøl og sine...
Naturen e nådelaus, og har sine egne regla.
Men som ho sa, ho som kasta det avdøde marsvinet sitt ut på marka: "måsen ska jo også ha mat".
Om ikke svartbaken e en av mine favorittfugla, så har den også rett tell ett liv.
I den lille bukta her nede så vise det sæ om igjen og om igjen, i naturen gjør man ingen feil uten å betale dyrt førr det.
Det e bare å håpe at de andre terneungan fikk med sæ dramaet med svartbaken, og at de tok lærdom.
Det e mangt man får med sæ en sein kveld her i Gildeskål...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar