Hoggorm og maur

det e vår sies det.
Javel ja?
Kan nån forklare mæ koffør æ måtte koste sny av bilen da i morges?

Ja ja.. det blir vel varmt her også tell slutt. I dag hørte æ det tusla og trassa under verandaen igjen.
Antagelig har vi ett pinnsvin som har overvintra der igjen.
Hvilket e ganske trivelig syns æ.

Rykta fortell at pinnsvin og maur holde hoggormen unna.
Og den fins her, det kan æ skrive under på.

Her en vakker førsommardag så tok æ med mæ en av gubban på jobb ut.
Vi sku plukke blomster tell midtsommeraften må vite..
Og vi ut...
Æ va jo på jobben som e ganske nært heime..
Vel, vi tassa ut, og plukka blomster langs stien vi gikk.
Eller, han peika og æ plukka.

No e jo saken at æ kan aldri nøye mæ med de blomstern så står nærmast.
Neida, utti grøften, bak skogen, nedi, over og bakerst, der sku æ og hente.
Kjerr, vier, kratt, gress og anna elendighet e ingen problem!
Så der for æ og snubla rundt, mens gubben flira tell mine norske ukvemsord og store plaga..

I grøfta rett bak her va det nån fiiine blomster, de måtte æ bare ha!
Gubben fikk beskjed om å stå stille og æ tok fart og hoppa bak i kjerret. Greina og kvista slo mot føttern og æ hoppa og spratt..
Vel, vi fikk plukka blomstern!

Vel heime på ettermiddagen så klødd æ så på foten, så da sjekka æ ka det va.
Blondina tenkt jo med gru på flått, eller irritasjon over mygg, ikke sant?
Da såg æ to fine hull i huden, med en fin og rosa hevelse..

Neste morran måtte æ spørre sjefen om det fantes hoggorm i området.
Æ fikk blikket.
Dokker vet det der: Hallo, jorda kaller-blikket?
Sykepleiern vart tilkalla førr å stille en diagnose, og dommen va hoggormbitt..
Litt flaks ska man ha!
Tørt bitt, og ingen fare.

Greina som slo mot foten nedi grøfta hadde tenner og va sur..

Så moralen her e vel at pinnsvin e kanonbra, og maur hjelpe på.
Blomstern på andre sia av grøften får stå i fred no heretter. Om æ ikke har på mæ støvlan da.

Nån daga seinar sku æ ut med samme gubben førr å plukke meir blomster.
Da small det fra han: på med støvlene!
Æ gjorde det.
Problemet va bare at de blomstern som æ absolutt sku ha sto i brennnesla...
Æ svor og gubben flira.
Men blomster fikk vi med oss!

No førr tia så ser æ mæ litt bedre førr, men bare litt..


Livet e.. sure orma og fine blomster.