Drømte du?

Stille pust..
Nattstille gate ute.
Mens æ venta på at æ skal få reise inn i søvnlandet, så ligg æ stille og lytta..
Lytta tell ett hjerte som slår rolig, høre på rytmisk pust.
Æ lot fingran få vandre over varm hud, kjente ei arm som va avslappa, ei hand som låg åpen mot mæ.
Og mens du reiste i ett land som va ukjent førr mæ, drømmelandet som va bare ditt, så kjente æ på at det va helt greit.

Ikke vet æ korr du va, ikke vet æ ka du fikk oppleve, men du såg så fornøyd ut..
Det hende at natta ikke bringe hverken hvile eller så mye søvn, men det gjør ikke så mye.
Å få krølle sæ inntell en varm kropp, få lytte tell pusten din, små lyda som kommer, veie opp førr akkurat det.
Og tankan mine får vinga i natta..
Tankan om det som va dagen, det som ska bli en dag, og det som e natt.
Tankan flyr høyt og langt, får mye luft under sæ, og æ kan se ned på ei jord som e mørk og stille.
Små lysglimt som kan være ka som helst..

Natta får vise veien med hjelp av stjernan..
Så underlig godt å la tankan fly i natta, ei mørk vinternatt uten å fryse..
Og mens det kommer ei forsiktig dirranes lysstripe der jorda kurve sæ, så kjenne æ at det e min tur å reise inn i søvnlandet..
Kanskje møtes vi der, kanskje ikke.
Varm pust og søvn e det som sende mæ på reisa mi..
Men æ kan ikke hjelpe førr at æ undres...
Drømte du?

Livet e..
også netter med lite søvn.

Æ e muligens rasist, eventuelt religionist!

Og æ står førr det!
Dagens "happening" som har trigga mæ, e ett stykke som dukka opp om islam, og det å være muslim i Norge.
Ei dame som kom tell landet i -88, og som har blitt norsk, som snakke perfekt norsk, som ser galskapen som e på tur tell å skje.
Grunntanken hennes e fantastisk, alle som kommer tell Norge skal oppføre sæ som om de vil være norsk!!!
Æ kommer til å legge inn linken tell stykket hennes på slutten...

Å si at æ e rasist e vel å ta hardt i, siden æ faktisk mene at alle rasa i bunn og grunn e like god.
MEN, og der e ett men, æ e bevisst på forskjellan i tankemønster og religion!

Og det e det som gjør at man fyre sæ opp over det som skjer i landet!
Tankemønster, religion, skikka, vana, alt det man reise ut av Norge førr å se!
Muligens e æ rasistisk, som ikke ønske midtøstens levesett her i landet.
Men æ mene, fra dypet av sjela, at om innvandreran ikke e fornøyd med dette lille landet vi har, så kan dem pelle sæ heim igjen!!
Det e ikke mange vi drar inn i landet etter håret, etter som æ veit!
En klok mann sa engang at religion e rota tell alt ondt!
Høres ganske så riktig ut, ikke sant?
Når islam blir snik-innført, det kommer stadig nye ting som ikke e norsk inn i styre og stell, ja da blir æ forbanna!!
Æ minne bare på om ka som ville ha skjedd om vi sku reise ned til midt-østen, eller ett hvilket som helst land, og krevd å få ha vårres skikka, skola, religion, alt det som e den norske frie grunntanken!
Kofførr i herrens navn skal vi godta at musliman tvinge gjennom sine skikka??
Skal vi begynne å steine de som ikke vil spise ribba???
Eller skal vi skyte den som nekte å ta ei dame i handa???

Vanligvis så har æ ett forholdsvis "laid-back" forhold tell det som skjer, men det va en ting ho skreiv som beit sæ fast: "korr skal æ flykte om 10-20 år når islam e blitt en grunnreligion i Norge?"
Det e ett godt spørsmål..
Ka skjer når vi jentan i Norge ikke skal få gå uten slør, førr det kan "støte" muslimske mannfolk??
Eller at vi ikke skal kunne få ha de jobban vi vil, førr at de e forbeholdt muslimske menn??
Antagelig e det nån som trekke på smilebåndet no og syns æ overdrive, men om man tenke sæ om, så e det faktisk ikke usannsynlig!!
Og mens man rope opp i resten av verden om korr human vi e i Norge, korr hensynsfull og raus vi e, så går vårres eget levesett sakte tell helsike, en bitteliten ting om gangen..
Først forsvinne de små rosa grisan på veggen i ei barneavdeling på sykehuset, så får vi ikke si nei til moskean, siden det e religionsfrihet i Norge..
Halal-ribbe blir vel det neste!!
Og julenissen får turban, mens ho askepott må knaske tre nøtter med sløret på.
Jau, mannskjit!!
Æ har jobba sammen med innvandrera, muslimske sådan, men det skal sies at det fins nån som faktisk bruke vettet av dem.
Muligens hadde æ bare flaks, men de æ har jobba sammen med va skikkelige folk!
Og tru mæ, hadde nån av dem avbrutt jobben førr å slenge ut ei bønnematta midt i stresset, så hadde de antagelig havna midtfjords, godt innrulla i den samme matta!

Æ håpe så mange som mulig les det dama skreiv, og tenke over hvilken vei vi e på..
Livet e..
med og uten religion!!

http://pluss.vg.no/2013/03/02/1139/yXVMnU

No e æ drit lei...

Altså, da mene æ dritlei!!
Møkkelei vinter, sny, kulde, is, vind. snykov og slaps..
Æ e så lei at æ vil kast opp!!

Så æ tar mæ sjøl i handa, lukke øyan, og tassa mæ en tur i fjæra mi.
Og det fine med ei mental fjæra e at den e fremdeles grønn, og varm!
Æ glede mæ tell det blir på ordentlig, og ikke bare en "mental-tur".
Æ vil sette kursen ned mot havet, æ vil kippe av mæ skoen og tusle langs en grusvei..
Kjenne småstein og grus under fotsålan, og gressstrå som kile på leggen i vegkanten...
Høre lyden av småfugla og insekta, og se måsen og terna fly lavt over havflata.

Æ glede mæ tell å tasse i knehøyt gress, finne en sti som nesten ikke vises, og kjenne havlukta fylle nesen og sjela!
Varm, dirranes varm sommardag..
Kjenne gresset e kjølig nede ved bakken, at fotbladet møte fuktig luft nede i gresset, fukt etter natteduggen.
La det gå automatikk i å unngå brenn-neslan, de svir fortsatt..
Æ vil høre bølgeskvulpan bli sterkere i lyden førr hver meter, høre terna skrike tell maken om småfisk, og høre suset i trærne.
Salige lyda, salig fred, salig årstid..
Ett lite brus hver gang bølgan trekke sæ tellbake mot havet, sand og skjell lage også sin lyd..
Æ vil kjenne solvarm skjellsand under føttern, ei tua med gress som stritte mot alt og alle, tang som sklir når æ trør på den..
Og æ vil kjenne lukta av solvarm tang, se en tarelegg som danse i havflata, se ørna fly høgt over ett lite stykke land, totalt uten å bry sæ..
Æ vil sitte på ett berg, høre nisa komme opp førr å blåse, se blomster som nikke i sommervind!

Æ vil, æ vil, æ vil....
Det skjære i hjertet at det e lenge tell den tid, men eneste trøsta e at det kommer..
Livet e..
å kunne rusle ei sommerfjære en vinterdag.

Vintern glefse!

Jammen fikk Kong Vinter siste ordet i dag!
For første gang siden æ tassa mæ over grensa så har vintern stoppa alle planan.
Det blås mer enn æ sett pris på, og snøen kove i alle retninga!
Med andre ord, det e ikke så forsvarlig å kjøre i dag.
Tatt i betraktning av at planan førr dagen gikk i vasken, så e det like greit at det e såpass ille som det e.
Men i morra e det atter en dag...
Det e ikke så kaldt at det e nåkka krise, men snøkov e ikke akkurat det artigste æ vet.

Vel, vi prøve i morra..
Æ vil tel Umeå, æ vil at vi skal på "Tropikhuset", æ vil se slanga, edderkoppa og øgla på nærmest mulig hold!
Men det e nån tima tell..
Så da gjelde det å finne de gyldne øyeblikkan i hverdagen heller enn så lenge.
Det e lørdag, det e fred, skiløp på tv, "hjertet" kose sæ med barnehelg, og æ kjenne på det å ha ei lita tulle
rundt mæ.
Kortspill, brettspill, "jenteting", det e gull i kantan på en sånn dag.

Jo, det kommer perla tell en livstråd også når vintern vise fram den sinte sida si, og i dag ser æ det e perlemor med gull i kantan.
En sofakrok, en kopp med kaffe, ei god stemning, og fred i huset..
Livet e..
i snøstorm og med gullkanta perla...

Ski e opptenningsved!

Så har æ sagt i årevis.
Ski e opptenningsved!
Og tru mæ, æ har meint det!
Ski e nåkka verdens-eliten går fort på, det e nåkka som e arti å se andre bruke...
Den seinere tia så har æ sett litt på sport, på VM, og jada, æ har heia, blitt litt skuffa, og æ har blitt inderlig førrbanna!
Det blir liksom ikke heilt det store å høre at en norsk skiløper har fått gull, når han bruke det førr å slenge med leppa og være en arrogant oppblåst skjitstøvel etterpå!

Med fare førr å være litt "gammel", så huske æ førr nån år siden når de norske skiløperan va litt ydmyk, de fant sæ ikke ett land å "mobbe" under mesterskapan.
De som gikk ut på ett løp førr å gjøre sitt beste, førr å kanskje klare ett gull, og som gratulerte vinneran om de ikke klarte det sjøl!
Ja, æ snakke om han Petter Northug!
Han e begynt å irritere mæ, tell den grad at æ blir ikke lei mæ om han ikke klare gull!
Nei, det har ingenting med at æ har en svensk kjæreste å gjøre, sånn bare førr å få det helt klart!
Æ irritere mæ over arroganse i idrett, æ irritere mæ over at det skal slenges skjit til motstanderan.
De siste dagan så har æ fått med mæ endel intervju og kommentara på svensk tv, og det e sjelden å høre at det slenges skjit om de norske løperan!
Svært sjelden!!!!
Tvert imot, de skryt, de glede sæ med de norske løperan, og de e flink å sende intervju med de norske løperan..

I særdeleshet så e de svenske skijentan flotte representanta førr sporten.
I motsetning tell...
Jaja, æ får ikke gjort nåkka me hverken det ene eller det andre, men helt ærlig:
æ kommer ikke tell å gråte når han "Petter`n" legg opp!

Livet e..
med og uten ski!!!

Joda, det kan man si!

Og det kan æ si...
At æ har det bra!
Tura i skogen, dog kun tråkk i ei scooterløypa i skogen.
MEN, takket være det samme sporet så kom vi oss opp tell det tårnet som  fikk besøk i høst.

Uten å klatre opp denne gangen..
Stigetrinnan va i glatteste laget førr mæ, så æ feiga ut.
Likevel, brunost-mat og te med honning smakte både folk og hund.
Og godt e det, at man klare å komme sæ ut i marka..
Kiloan e kommet på, og det skal være ett slit å få dem av igjen e æ stygt redd førr!

No e det heldigvis vårstemning i bakkan i disse dager, snyen tine, det e blitt plussgrader og sol.
Æ e på tur å bli vår-yr... trur æ.... muligens e æ bare yr?
Uansett, så lenge sola varme så kan æ også stråle litt!
Livet e..
scooter-spor og ekstra kilo!

Februar-torsdag med fred

Det e torsdag, snart kveld og ei snill stund.
Middagen får godgjøre sæ i kroppen, torsk i form med potetogbroccoli-mos. :)
Smaskens mat!
No e det ei stille stund, lett underholdning på tv, og en og anna samtale med ungan på nettet.

I dag har æ vært inne på mi egen side på facebook og kikka flere ganga på ugla æ fikk bruke som forside-bilde.
Tenk at æ e så heldig å ha ei så kreativ svigerdatter... som har mala ei så fin ugle med kaffe!!
Jo mer æ ser på bildet, jo mer imponert blir æ.
Kaffe???
KAFFE??????????
Sukk....

Det hende det e enkelte små humpa på livsveien tell mæ og mine, men i dag så e æ faktisk nokså lykkelig!
Ikke sånn dyptenkanes overlykkelig, men sånn stille god hverdagsglede, sånn som gjør at man legge sæ om kveldan med en god følelse i magen.

Livet e..
kaffe i kopp, eller kaffe på papir?