Drømte du?

Stille pust..
Nattstille gate ute.
Mens æ venta på at æ skal få reise inn i søvnlandet, så ligg æ stille og lytta..
Lytta tell ett hjerte som slår rolig, høre på rytmisk pust.
Æ lot fingran få vandre over varm hud, kjente ei arm som va avslappa, ei hand som låg åpen mot mæ.
Og mens du reiste i ett land som va ukjent førr mæ, drømmelandet som va bare ditt, så kjente æ på at det va helt greit.

Ikke vet æ korr du va, ikke vet æ ka du fikk oppleve, men du såg så fornøyd ut..
Det hende at natta ikke bringe hverken hvile eller så mye søvn, men det gjør ikke så mye.
Å få krølle sæ inntell en varm kropp, få lytte tell pusten din, små lyda som kommer, veie opp førr akkurat det.
Og tankan mine får vinga i natta..
Tankan om det som va dagen, det som ska bli en dag, og det som e natt.
Tankan flyr høyt og langt, får mye luft under sæ, og æ kan se ned på ei jord som e mørk og stille.
Små lysglimt som kan være ka som helst..

Natta får vise veien med hjelp av stjernan..
Så underlig godt å la tankan fly i natta, ei mørk vinternatt uten å fryse..
Og mens det kommer ei forsiktig dirranes lysstripe der jorda kurve sæ, så kjenne æ at det e min tur å reise inn i søvnlandet..
Kanskje møtes vi der, kanskje ikke.
Varm pust og søvn e det som sende mæ på reisa mi..
Men æ kan ikke hjelpe førr at æ undres...
Drømte du?

Livet e..
også netter med lite søvn.