Full panikk, eller stikke hodet i sanda?

Man kan jo velge sjøl?
Eller?
Geipen heng nede på valk 7.
Sånn ca.
Samtidig så har æ valgt å stikke hodet i sanda..
Hvertfall litt.
Eller, æ kan la være å få auan full av sand, og heller putte fingran i øran og synge høyt! !Æ trur æ går førr den...
Æ kan velge å få panikk også!
Kul i ett bryst...

Så der sitte man da..
Skrekktanka om kreft, stråling, redsel førr å faktisk være "sjuk", eller å stikke en finger i jorda, og innse at det e nok ikke så farlig som man trur.
Eller?
Har ikke vi alle hatt de øyeblikkan der vi faktisk trur at vi e skikkelig ute på tynn is, førr så å ile tell en lege som ser på oss med ett overbæranes blikk og si at: Lille venn, det feile dæ ikke en skjit..
Og så sitt man der da, og føle sæ som verdens verste hypokonder.
Æ har hatt den følelsen ett par ganga.
Inn på sykehus i bæbu-bilen, og så finn dem ingenting.


Så en ting e altså bra sikkert, her lar æ valget om å putte fingran i øran og synge høyt få overtaket.
Ei stund hvertfall..
Jada, æ skal gå tell legen...
Om kulen vokse mer..
Eller om den begynne å gjøre vondt..
Æ skal hvertfall gå tell lege når æ kommer tell Norge.
Trur æ..
Om ikke anna så e det greit å skylde på panikkangst og ett snev av hypokonderi om æ vente tell da.

I dag?
I dag så skal æ la tankan få kretse om andre ting resten av dagen.
Kanskje får æ storgjedda på kroken, kanskje får æ ingenting.

Livet e..
fingra i øran...

17 mai, i bunn og grunn KUN for norske flagg!!

I dag er jeg sint!
Så sint at jeg har skrevet blogg-innlegg på bokmål, for å unngå den verste bannskapen!

Forbannet???

JA!

Altså, helt ærlig, om du skal feire ett lands nasjonaldag, da bruker du flagget til det landet!

Kall meg rasist, kall meg nasjonalist, kall meg hva du vil, men det står jeg for!

Det er en grunn til at vi feirer dagen, det er en grunn til at vi hedrer det norske flagget!

På mange måter så lurer jeg på om folk i dette landet er både hjerneskadd og hjernevasket, som i det hele tatt overveier å bruke andre nasjoner sitt flagg i ett 17 mai-tog.

Hvor idiot er det lov å være uten å bli straffet for det?

Integrering eller hva kaller man sånt?

Skal virkelig barna på en skole i Ålesund læres opp til å vise forakt for det norske flagget?

Vi lærer våre barn mye, noe lærer de ute blandt andre barn, og mye lærer de på skole.

Det burde være en SELVFØLGE at alle barn i Norge lærer respekt for det norske flagget, de norske lover og regler, norske tradisjoner etc!

Om ett barn blir adoptert til Norge, inn i en norsk familie, ja så blir det barnet lært at det er norsk!

Med alt det som det innebærer!

Nå blir det mye utropstegn her, men ja, sinnet er i kok.

Total mange på respekt for landet, total mangel på respekt for det 17 mai innebærer.

La så være at det er en skole med bare innvandrerbarn, det er ikke det som er saken.

I mine øyne så virker det som om lærerne har mistet noe på veien, i sin streben etter å integrere og å legge til rette.

Nei, det er ikke greit å bruke andre flagg enn det norske, NEI, det er IKKE greit å fjerne det norske flagg fra 17 mai-feiringen!

Det som er mest skremmende med hele saken er at det i det hele tatt er ett tema! 

Skal mennesker bo i Norge, og kalle seg norsk, ja så får de jammen meg bare finne seg i at vi bruker det norske flagget på grunnlovsdagen! 

Sånn er det med den saken! 

Kjærestekilo og gråe hår..

Egentlig så hadde æ tenkt å refse verden litt i dag.
Men nei..
Æ nekte å være negativ!
Selvsagt, æ kunne ha sutra og klaga, beklaga mæ over alt mulig fra ei betent skulder (igjen), tell alt anna som ikke e heilt som det ska være.
Men i dag, i dag så klare æ ikke heilt å være nede.
Bare på grunn av at han kjærest faktisk fikk opp humøret mitt i går kveld tell de grader!!
Altså..
Gårdagen gikk med tell en av de aller siste pimpleturan, siden vi faktisk fant is som va ganske så trygg.
Fikk vi fisk?
Nei!
En tur heim midt på dagen førr å knaske i sæ nåkka smertestillanes, og så tellbake.
Og tru mæ, æ e ikke akkurat ett syn førr guder eller han Dior når æ e på tur!
Ullgensern, stilongs, ulllesta, vintersko, og en scooterdress.. ullhua og ett skjerf..
Null sminke, og en hårfrisyre som hadde fått ho Nikita-Ellen tell å trygle om å få gjøre nåkka med!
Det e mæ på tur!
Fregna i søkk og kav, og med nesen sånn passe rød-blåst..
Vakkert..

De som kjenne mæ litt vet at æ e ikke nå fan av å bruke lua, så de siste turan har æ lagt den pent igjen i bilen.
Godt vær, sol, og sånn passe norsk sommertemperatur, ( 7-12 grader) da orke æ ikke lua.
Ja ja, han kjærest bekymra sæ ikke over at æ ligna michelin-gubben i klean, ei heller over at æ har lagt på mæ siden æ kom hit.
Så lenge valkan ikke e større enn brystpartiet så klage han ikke!
Og i går kveld va æ på badet før æ sku legge mæ, og tok en lang titt på mæ sjøl...
En laaaaaaaang titt...
Null sminke, en halv million fregna, og valkan i pene brettekanta nedover..
Og ett hår som va blitt meir hvitt i luggen enn normalt blondt!
Av og tell så vises mine hvite hår.. veldig godt!
Ondt i skuldra på toppen av det her, jau, æ følte mæ hverken ovenpå eller spesielt vakker!
Æ tassa inn på soverommet med geipen henganes nede på knean ilag med valk 8, og sutra om hvit pannelugg..
Da kom det fra mitt svenske vidunder:
Ja men elskling, du har jo vært i sola uten lue, det e jo bare solbleika!

Æ smelta...
Fullstendig og totalt!
Så mens han mumla om gale nordmenn som ikke visste ka solbleika hår va, ja så rundkyssa æ han!
Det e ikke så ille å ha bare nån få år igjen tell 50, det hefte ikke å ha nån kilo førr mye, æ blås i hvite hår, ikke med en sånn kjærest!
Man kan pimple fisk i frysedisken på Konsum, om man ikke får den på isen.
Det e mulig å se ut som en fotomodell om man syns det e det viktigste i verden..
Men det e nesten ikke mulig å finne nån som klare å gi en stakkar en sånn opptur, ikke uten å ha griseflaks!
Æ fant han.
Så æ knaske litt smertestillanes, og e litt veldig lykkelig i dag..

Livet e..
også hvite solbleika hår!!

Tålmodighet e ingen dyd, det e en tvangsnevrose!!

Altså..
Førr dem som kjenne mæ, så vet de at æ e ikke så inni hampen tålmodig at det gjør nåkka!
Hvertfall ikke når æ vil at ting skal skje I GÅR!!
Så e det de gangan at æ faktisk bare e nødt tell å smøre mæ med tålmodighet..
Mens æ bannes, sverte, spøtte, og frese!
Neeeeeeeeeeeeiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii..............
Æ vil ikke vente!

Nevrosen tar mæ...
Tvangsnevrosen tar mæ..
førr ting skjer, de skjer bare så inni helsikes sakte!
I mine aua hvertfall..

No kan det være at barneboka tar form, og æ e livredd, hypernervøs, vettakremt, panikkslagen!
Herregud, ka e det æ gjer mæ ut på...
Livet e..
en dyd?

der tåka dekke landet..

Det e tåke ute.
Det va det forsåvidt i går også, men i dag e den tettere, hvitere, mer kald.
Gårdagens tåkehav tok en pause på dagen, den lot sola få overtaket ei stund.
Sola fikk lage perlemorsfarga i små tåkeskya over hustak, den laga eventyr i tåkesløret i tretoppan.
Det va mulig å stå i vinduet og se tåka danse over gata, ei lita stund hvertfall.
I dag hverken danse den eller leke den med tretoppan.
I dag ligg tåka kald og rå over området, vinterhvit på farge.

I øyenkroken kan man ane den,  det ligne litt på sne i lufta.
Man kan la sæ lure av en kjapp gløtt i vinduet.
Men kanskje kan æ lure det gråhvite som heng i lufta her ute likevel..
Om tåka blir ligganes så blir muligens forholdan de samme som i går kveld?
Det låg litt magi i lyset ute da..
Gatelysan fikk lage den magien, der det ble store lyskula i tåka..

Lydan ute va dempa, alt va lagt inn i sløret som sveva over her.
Gråhvite snøhauga  fikk låne litt farge fra gatelysan, men ikke mye..

Hvit, grå, perlemor, svakt oransje.. kanskje man sku leite etter fargan idag?
Livet e..
litt i den store tåka.

Æ savne havet..

Æ savne lyden.
Lyden av vann i bevegelse.
Lukta..
Æ savne lyden av sommarhavet en sein kveld, når det suse i strandkanten, lyden av små bølga som kommer inn mot land, bruset når det bryt mot stein og sand..
Og det lille sukket havet gir fra sæ når det trekke sæ tellbake..

Ut fra land, ut for å hente inn ei ny båra, en ny bølge, ett nytt forsøk på å overta landstripa.
Æ savne å se havet danse mot land, den evige dansen som har foregått i alle år siden tidenes morran.
Der havet kaste fra sæ tang og tare, eller ting som flyt og ikke høre til.
Æ savne å sitte i ei  lita sandgrop med tærne godt begravd i kjølig sand, se havet danse vals med tang, høre tonan fra dypet.
Sommarhav, sommervind..
Visst e det ett sukk fra havet, hver gang det må trekke sæ tellbake uten å vinne kampen mot stein og land?
Visst e det en liten anelse av "bare vent du" i lyden?
Havet gir aldri opp.
Uførrtrødent ligg det der, og danse inn mot land i små og store bølga.
Lage lyd, lage lukt, lage liv.
Og i en liten strandkant kan det sitte ett lite menneske og gruble på kem som tell slutt vil vinne denne prestisje-kampen.
Enn så lenge så holde æ en knapp på havet.
Kjøligkaldt, ramsalt, uforsonlig og mildt..
Spiskammers og grav..
Jo, æ savne lyden..
Man kan høre lyden av gråt i suset, lyden av fortvilte sjela i sukket fra havet, og man kan høre jubel over maten  fra havet når båran bryt mot land.

Livet e
ett ramsalt hav?

Pimpel og polt? Pompel og pilt?

Det va det vi va nemlig..
Litt pompel og pilt.
Her sku en nydelig dag benyttes, tell isfiske og kos i sola.
Og vi dit!
Altså. tell isen..
Ute på Kråken.
Det hete nemlig det der.
I håp om å få litt sik.. eller nåkka anna.
Og når han pompel og han pilt e på tur, så e pimpelutstyret i sekken, kaffen på termos, og litt snavvel å tygge på e med også.
Etter å ha konferert litt med google-maps så hadde vi sånn ca sikra oss nøyaktig posisjon, nemlig
ute ved "sik-hella".
Det hørtes jo ut som ett lovanes navn, ikke sant?
Og vi dit!
Ett nydelig stykke natur, og is så langt øyet kunne se...

Det blåste endel, men ikke så mye at det ikke sku la sæ gjøre å pimple.
Tenkte vi.
Pompel og pilt..

Vi bora først nån hull, og målte ca 2-3 meter dypt, førr dypt!
Så tassa vi rundt nån isformasjona,

Og fant ett område som såg lovanes ut..
Så vi bora først ett hull, men der va det også førr dypt.
Noen meter lengre bort såg det lovanes ut, og vi dit.
Og vind sleit i klean og frosten beit...
Det snodige va at isen der va så mye lavere enn lengre ut?
Æ fikk ei lengre forklaring om is, vind, hav og pålandsvindens effekt på isen mens han bora ett nytt hull.
Det såg bra ut.. så flytta han sæ ett par tre meter unna, og bora ett nytt hull..
Da va det at æ oppdaga at det va litt mer vannstand enn isen fikk oss tell og tru.
Før da steig vannet, over hullet!
Vi hadde vårres egen lille fontene kan man si...
en liten dam blei etterhvert tell en stor dam.

Arti!!! 

Ja ja.. det va bare å tasse oss mot land førr vi blei søkkblaut, og heller prøve en anna plass.

Men om isen der ute på Kråken ser ut som en sveitserost, ja ja.. så e det vell vårres feil da..

Og langt der ute gikk isbrytern fram og tellbake..

Livet e 

Også førr han pimpel og polt?