Del også sorgen.

I dag har æ fått lov å dele sorg..
Dele erfaringa, dele av mi erfaring, dele og lære av andre.
Det har på mange måta vært en god dag, men den har blitt prega av
det som e molltonan i livet.

Nån æ e gla i har fulgt ett menneske te grava, fått føle på det tunge og grå.
Og sjøl om æ va langt unna fysisk, så va æ nært likevel.
Det blir sånn..
Man prøve å være der sånn som man kan, på tross av avstand.
Dela av sorgen kan man ikke lette førr andre, sånn e det bare.
Men å være ett medmenneske kan man gjøre uansett korr stor avstand e.
Det skal ikke så mye tell i så måte.

Æ fikk dele en anna sorg også i dag, der det e ei stund sia det va bunnmørke og tungt.
Ett menneske som ville dele sine tyngste stunda med mæ, fortelle korrdan det va.
Ikke for alle andre, men kor æ fikk se inn i tanka, følelsa, håp og fortvilelse.
Den nakne og hudløse sannheta, ei historie om fødsel, håp, fortvilelse og styrke mellom to menneska
som måtte innse at livet demmes ikke blei som dem hadde håpa.
Det e en gave, nåkka man aldri kan stille sæ likegyldig tell når man får dele sånne ting.
Lattern og gråten fikk gå hand i hand i dag.

Bilda blei henta frem, og historia kom sammen med bildan.
Dag førr dag, time førr time.
Og respekten min førr sånne menneska e enorm, det skal ett stort og varmt hjerte tell førr å dele det som e mest sårt.
Små menneska som blir født vil alltid sette spor, uansett om tia demmes her blei kort.
Så lenge vi huske dem, så har de satt spor.
Ett bittelite menneske, med bittesmå hender kan gripe fatt i hjertet tell flere enn bare mor og far.
Sånne bittesmå føtter kan sette store spor etter sæ, spor som ikke blir borte.

Dele man sorg e den halvert, vel, det e ei sannhet med modifikasjona.
dele man sorg så e den lettere å bære e vel nærmere sannheta.
Nån av oss har fått erfare akkurat det på den harde måten, likevel så e det ikke alle man
kan dele sånt med.
De bittesmå blir ståanes i stjernelyset, mens de som har levd får kveldssola som lys..
Sporan e der, bare størrelsen e forskjellig.

I dag så takka æ førr å få tilliten, sånt e ikke en selvfølge uansett korr nært man e.
Det e stjerneklart ute i kveld.
Himmeltaket gir ikke mye lys hvis man ikke ser etter det,på en sånn kveld.