November-fredag

I regn og tåka.
Ute e det mildt sagt grått, det e surt og kaldt, og temmelig vått.
Ikke engang bikkja æ har på lån e gira på å være førr mye ute.
Her ventes det.
Vente på å bli henta, førr å være på forstranda i helga.
Venta på at helga skal begynne.
Det ventes på daga som ska komme, ting som skal skje, menneska æ skal møte igjen.
Fredagsventing..
Om ikke anna så blir man god på å vente.
Helga skal brukes på å skrive, nåkka si mæ at det e mye som blir tasta ned i helga.
Håpet e å få ferdig boka, han Smutt har enno endel å fortelle før han tar litt fri.
Så, da får æ bare bære over med figuren og skrive ferdig da.
Mange skal ha fortalt historian sine, og det blir endel tasting.
Da får det bli sånn da.
Æ har ett bittelite håp om bedring i været, men det ser smått ut.
I går kveld, seint, da va æ ute med lånebikkja mi, Conan Barbaren.
En liten kvit klump, full av sjarm, og full av kjærlighet tell alle.
Han e definisjon på snill hund, takknemlig førr å få kos og oppmerksomhet.
Vi tok en tur ut sånn litt seint, og min vane tro, æ titta opp.
Delvis skya, delvis måneskinn gjennom skyan, og ett stort område av himmeln va heilt klar, med stjernan tent.
Vakkert..
ett sånt bilde som feste sæ i hukommelsen, ett som ikke heilt lar sæ fange i ett foto.
Stjernebilda og en glad og lykkelig liten hund..
Jo, det e ikke så verst å vente på helg..
Det gledes over de små tingan som ikke koste nåkka.
God helg tell alle dokker.