Stormvalsen

Vi e blitt lova storm.
Og på tross av at det fins nån som trur æ e gal, så e æ glad førr det.
Man må ut førr å kunne se og føle været..
En liten tur ut sa at det brygge opp tell nåkka flott.
Fjorden vise tenner, den glefse og rulle, og i dag e det hoggtennern den vise frem.
På andre sia av veien satt en ravn i ei vindskjeiv buske, den såg heller mistrøstig ut stakkar.

I mellom vindkulan hørtes lyden av nån måsa som skreik klaganes, antagelig så har de tatt tell vett
og har landligge de også.

I nån grantrær her borte har sjura laga sæ reir ganske høgt, men det e vel som vanlig, det sjura bygge opp, det må det en orkan tell førr å rive ned.
Grantrærne e brukbart stor, så de gynga og dansa med vindkastan, stormvalsen har de tatt før ser det ut som.
Også en sein høststorm har lyd, det huije, pip, plystra og dura i trærne.
Det e liksom ikke tvil om at naturen e klar over ka som kommer, man kan føle at livet ute har trekt pusten og stålsatt sæ i påvente av de neste timan.
I løpet av den siste timen har det regna, hagla, blåst, det har vært gråsvarte skya, lysgrå himmel, og no sist, ett gløtt av blå himmel der oppe.

Æ glede mæ tell å se ka som kommer..
Sist æ va lova en storm, så blei det knapt nok en stiv kuling,da må æ innrømme at æ blei direkte skuffa.
Dog, bølgan fra ett rasanes hav slo inn over land, illsint bølgekraft som dansa sæ innover fra storhavet.
Det e å håpe at man får oppleve det igjen, krafta fra havet kan ta pusten fra en stakkar.
Illsint storhav, bølga som vise muskla, natur som kreve at vi vise den respekt..
Og, i åsan  eller på mark, der står det store grantrær som danse stormvals...
det e vakkert...