Monstervekking på lørdagan?

Det e helt på sin plass å vekke monster av og tell syns æ..
De man har inni sæ, de som sjelden stekk fram haue.
Mitt monster har dorma frøktelig lenge.
I bunn og grunn så va det på tide det våkna.
Ikke nødvendigvis førr at det skal ut og frem, men førr å være litt klart te bruk.
Æ har litt sansen førr å dra løva i halen, poke en bjørn våken, og å riste liv i nån monster av og tell.
Æ e nemlig ikke redd dem.
På hverken den ene eller den andre måten.

Det skal innrømmes at æ va nåkka tankespredt og ukonsentrert om kjøringa heim fra jobb i natt, det e godt det går på autopilot hjem om natta.
Æ grubla endel over kofførr nån menneska så sjelden tørr å si det de mene, andre tørr aldri si det de mene.
Nån vise sæ å være direkte feig, mens andre har ett mot æ bare beundre.
Kofførr e det så vanskelig å si rett ut det man egentlig syns, om situasjona, eller om nån man kjenne?
Og når man spørr, så får man tåkesvar som e hverken fuggel eller fisk..
merkelige greier...
I dag trur æ faktisk at æ riste monstret mitt såpass våkent at æ må ha det i band ilamme mæ resten av dagen.
Det knurres, og det snerres, og flekkes tenner.
Helt supert!
Det e faktisk litt festlig. :)

Avstand e en relativ ting for øvrig..
Den halve månen som hang på himmeln i natt va den samme som alle såg som va ute i natt, uansett korhen i landet.
Det va helt nydelig ute, sjøl om det va nåkka kjølig.
Mai-natta i nord e ett syn.
No e det ikke lenge før isen e borte oppe på Andsvatnet, den ser temmelig råtten ut.
Det va en av de få tingan æ fikk med mæ på heimturen hvertfall.

Haren har ikke fått skifta te sommarpels enda, og reven har det travelt førr tia.
Ka ho tenkte på den sjura som satt så ettertenksomt på veien i natt må vårherre vite, ho va hvertfall såpass opptatt av sine egne grubleria at å fløtte sæ va ikke ett tema engang.
Men fin, ja, det va ho. :)
Det kan bli ei festlig helg det her, av ymse grunna.
Æ skal få brynt mæ på jobb, og det skal bli mæ ett liv i kveld trur æ.
Æ telle ned, bit sammen tennern og holde ut.
Blir det førr ille så får æ sleppe laus monstret.. :)
Høre du det knurres i dag, se dæ rundt.. det kan være mæ.
Eller ikke. :)

Seint men godt? Fredagsnatta..

Natta kan være god den også..
Når man akkurat har kommet sæ inn døran, etter ei seig vakt.
Det har vært en dag med mye tanka, mye stri-sinne, og mye skuffelse.
Skuffelse over kor grunn menneskan kan være, korr lite gjennomtenkt ting tydeligvis e..
Skuffelsen over sånne menneska går heldigvis fort over, og no e det allerede ett tebakelagt kapittel.
Det e som vanlig bare blitt registrert, og arkivert.
Mens andre igjen har atter en gang vist sæ å være enda bedre enn forventa, med humor og en laaaang tålmodighet med mitt tell tider overstadige humør.
Æ fungere sånn at når en skuffelse har lagt sæ, så kommer lettelse og gleden over å sleppe mer av det.
Og da tar æ av... i rein livslyst, og heldigvis, enkelte takle det bedre enn andre.
Æ fikk også nån knusklemma i dag som va ekstra god, en god venn og fruen hannes kom og spiste, og rundklemte mæ først.
Dæm e så god... :)

Sommarn e ikke langt unna, æ nyt å kjøre hjem i lyse netter, men det æ ser må gjennom en prosess før det kan beskrives.
det gledes over at de som va verd tia stadig e der...
I morra kan æ heller se om det fortsatt stemme.
No e det kveld..

Gledeshylet kom!! På en Torsdag! :)

Det e litt vanskelig å puste akkurat no...
Gleden e så stor, så gjennomført stor at æ e litt nummen faktisk..
Det siste døgnet har æ kryssa fingra, håpa, bedt, og ønska.. og æ fikk ønsket mitt oppfylt!
Æ ringte i går førr å høre om æ kunne få  leie den gamle leiligheta æ hadde i saltstraumen, og i dag fikk æ telefon, om at æ fikk den..
Æ e så gjennomført glad, at det e faktisk ikke heilt lett å beskrive!.
Ikke bare kommer æ mæ heim, men æ kommer mæ heim te straumen!
Kort vei tell brodern, kort vei tell tantegullet mitt, kort vei tell alle mine!!!
På en skala fra 1 tell 10 over glede, så ligg æ på 200!

De av dokker som måtte tru at det e ett digert palass æ har fått må tru om igjen..:)
Det e den minste søteste leiligheta ever, æ sa før mens æ bodde der at det va den største hybeln i nordnorge.
Ei kjellerleilighet, med 1 soverom, bad, stue og kjøkken i ett, en bod, og en gang med trappa ned dit.
Men det e ei fantastisk god stemning i den leiligheta, det e det egentlig i hele huset.
Det e ett stille og rolig område, med to vindua i stua der æ ser ut over fjorden mot mørkved, æ får kveldssola... oh glede...

Æ får faktisk midnattsola også!!! Æ elske den plassen.
 Æ har feira jul i den leiligheta en gang, æ har kosa mæ uttaførr huset om sommern.. æ har slette mæ igjønna snyskavlan med bilen  ut på veien om morran, og æ har stått i vinduet og kikka på verdens største edderkopp om sommern.. Fantastisk!!!
Det e faktisk lenge sia æ har vært så gjennomført lykkelig som æ e no...
Ei hindring mindre.

Kanskje e det den ukuelige optimismen som betale sæ, kanskje e det bare meininga at æ skal hjem?
Takk og pris at æ kom tell å tenke på den leiligheta!
Den e bittelita, men i mine øya så e det lykke på jord!
Heldigvis så måle æ ikke livskvalitet i antall kvadratmeter æ bor på. :)
At hus-eieran driv å pusse opp leiligheta e jo ett pluss, dermed så kunne både de og æ slappe litt av, de va fornøyd med å slippe å stresse, æ va fornøyd med at de syns juli va en fin mnd æ flytta inn i.
Og det slo mæ no, det e ikke så  mange æ må forklare kor æ skal bo, de fleste vet kor det e hen. :)

Ting falle så veldig på plass, den ene gledelige tingen før og den andre etter.
Og du verden, æ har mye å glede mæ tell!
Det e ett strålanes solskinn ute, æ har vært ute og fått nån flere fregna oppe på verandaen, og jabba litt skjit med folket oppe og hundan.
Men egentlig så kunne det ha regna i dag, æ trur ikke æ hadde merka det engang. :)
Æ vet det e folk der nede som e på utkikk etter jobb tell mæ, og e æ virkelig heldig så falle den biten på plass også.
Hvis ikke så får æ bli forfatter... :)
Det e inga skam i å være kunstner på Straumøya, tvert imot.
Kanskje va det det som va den egentlige meininga?

Det e vanskelig å holde smilet på framsia av øran, det vil helst forbi dem.. akkurat no.
Æ har ett hjerte som danse av glede.. akkurat no.
Hele kroppen e fylt med rein lykke.. akkurat no.
Det gledes.. akkurat no!

En fin onsdag?? OH YEAH!!!

I bunn og grunn en fantastisk onsdag!
Æ krysse fingra i dag, æ har tell og med fletta håret førr å krysse litt ekstra.
Går det min vei så høre dokker nok hylet av glede ja!
Æ lure veldig på kofførr værgudan e i så godt humør førr tia, det kan da umulig være bare æ som registrere korr fantastisk det e ute?
Takk sendes dit takken skal, sjøl om det e litt usikkert korr.. :)

Egentlig så e det så mykkje så vil ut her i dag at det e vanskelig å velge ka som skal skrives om.
Men en ting æ e bare må nevne innpå her, e korr absolutt takknemlig æ e førr at det fins så flotte ungdomma rundt mæ.
En god del av med-russen tell min sønn "presten" e ungdomma æ har fått bli kjent med de siste åran, nån har gått inn og ut av døran heime ofte, andre har vært litt mer sjelden.
Men tell syvende og sist så e det ungdom æ e blitt glad i, æ e stolt av dem, æ ser for nån flotte voksne de kommer tell å bli!
Siden det ikke e mine egne unga så ser æ dem på en litt anna måte, og æ ser kanskje andre ting hos dem enn foreldran deres ser.
Æ e sikker på at de kommer tell å klare sæ helt flott, særlig "mine" ungdomma.
Æ kommer heilt klart tell å savne dem, la det ikke være nå tvil om det.
Enkelte av dem  blei litt mer "mine", det e helt naturlig.
Heldigvis så har æ de på vennelista, så æ trøste mæ med at om ikke anna så får æ følge dæm framover på facebook.

Æ ser sånn fram tell alt som ligg foran mange av oss, det e så mye positivt i lufta førr tia at det e litt skummelt!
No såg æ i går at det sitt nån i Bodø-traktan og e klar med gaffateipen når æ kommer nedover, sånn at det ikke e mulig å stikke av igjen..
Ho e faktisk truanes tell det også. Å teipe mæ fast altså..
Det kan jo bli ei ny erfaring... :)
Min kjære mor ringte i dag også, og gjennomgangstonan der va: ÅÅÅhhhhh, no kan du være med tell Forstranda ofte!
Hvilket ho har helt rett i!
Det vil bli nån tima på en stein i favorittfjæra mi ja!
Heldigvis så rekke æ midnattssola på Forstranda i sommer, såfremt det e vær tell det da.
Det e hvertfall en som skal få være med mæ i fjæra, og sitte på en stein, eller utpå bergan  nån nattetima.
Han skal få oppleve stemninga, få se korr vakkert havet kan være, og e vi heldig så finn vi havhesta i sjøen innmed land..
Han e enda ung nok tell å forstå den barnslige gleden min over de små tingan, han e ung nok tell å kunne se etter trollan i steinan.
Og han har ikke nåkka imot å dele tid med mora si.
Æ ser førr mæ nån tima med brunostmat og kakao-termos ja.. mens vi diskutere kem som e mest barnslig av oss to og klaske mygg...
Det kan jo være at man e så heldig at vi får med oss flere, æ har ingenting i mot å få dele tid i fjæra med alle ungan mine samtidig, tvert imot. :)

I dag har æ fri, æ skal kose mæ glugg, nyte været, nyte livet, nyte å leve!
Og krysse fingra...
Kanskje sende æ ett nytt brev tell han gammelfar i taket, eller kanskje tar æ mæ en tur i skogen..

Den som har lever får se!
:)

At det ordna sæ ja?? Sjøl på en tirsdag!

"Og med hue under armen, og armen i bind"..
Fins det en bedre måte å beskrive oss optimista på??
Vi som har ei genuin klokketru på at alt ordna sæ???
Dokker må aldri finne på å spørre oss om kofførr vi e så sikker på akkurat det, førr da e det sannsynlig at vi går i "blank", og ikke kan svare..
Eventuelt så bare lyse vi opp innanfra, ser på dokker med verdens største smil og svare: "førr det e det det gjør!"
Vi optimista kan drive pessimistan tell nesten galskap, vi ser det positive i alt mellom himmel og jord, og det e aldri så galt at det ikke kunne vært verre, da glede vi oss over at det ikke blei verre!
Muligens e vi eksperta på å stole på flaksen, eventuelt så har vi ei tru på at vi får litt hjelp fra "oven", men uansett korr vi går og ka vi gjør, trua har vi!

En liten beskrivelse på optimisme og flaks?
Tja...
Æ sku tell legen i vinter, og hadde blingsa litt på klokka.
Så det va en ting å gjøre, hive sæ i bilen og trollkjøre tell Gibostad. (kontrollert trollkjøring altså) :)
Det va faktisk småglatt på Gibostad, så æ hadde nesten ikke fart idet æ sku svinge inn foran legekontoret.
Men det va glatt nokk tell at æ bare sklei med bilen ned mot ei drosja som sto der, og så sa det: "dunk"..
Æ spratt ut av bilen etter å ha fått rygga mæ bak en meter førr å se om det blei nå skade, æ såg førr mæ tusenlappan flaug, bonustap, mens æ takka mæ sjøl før å ha ordna mæ med ei skikkelig forsikring.
Drosjesjåføren kom også ut, vi titta på støtfangern hannes, og mens han kosta unna nåkka sand og skjit førr å se på en bitteliten bongel i støtfangern, så retta jaggu bulken sæ ut av sæ sjøl!
Den bare spratt ut, og støtfangern såg helt fin ut!
Æ flira så æ sto krokat, og fjæset på han som trudde han sku få ny støtfanger va  ubetalelig!!!
Det va en gammel skade på støtfangern lengre frem, men det va meget tydelig at den va ikke æ ansvarlig for, så der gav han sæ ganske fort, æ leita fram mobilen og va klar tell å ta bilda.
Det vistes nemlig på min front korr æ hadde hatt nærkontakt med den drosja..
Optimismen idet æ hoppa ut gikk på at det va sikkert ikke så alvorlig, flaksen va at bulken retta sæ sjøl ut mens vi sto og så på begge to..
Æ e fremdeles en ukuelig optimist!

"prove me wrong" hvess dokker unnskylde fransken.. :))

Æ e brennsikker på å få mæ en jobb heime i Salten, æ e brennsikker på å få en plass å bo, æ e brennsikker på at alt blir knallbra!!!
Kofførr??
Førr at æ e positiv, optimistisk, og har trua!

Sola skinn ute, det e ett alldeles praktfullt vær!
Æ skal heller henge med geipen når det e dårlig vær, muligens kommer det nån surmaga oppgulp om livet og korr urettferdig alt e, og korr fælt æ har det, og kor ensom og lei mæ æ egentlig e, og korr slem alle e, og stakkars mæ og stakkars mæ... PØH!!!
 Heller tvilsomt ja!
Livet må man ta tak i sjøl, det e fullt mulig å få fine daga når man bare ser positivt på tingan.
Æ lar probleman bli ei utfordring heller, og titte frem fra under armen og glise mot verden.
Så i mellomtia så:

"vender jeg livet det andre kinn, og legger tippelappen inn hver onsdag"

mandag?? med og uten småengla og smådjevla... :)

Været har mye å si førr korr æ lande innpå her.

Det sila ned ute, og uten å ha vært uttaførr dørran førr å sjekke tempen så ser æ kor surt og kaldt det e. 

Regnskyan heng nedpå nesen på den stakkarn som hæres å gå ut no hvertfall.

Det e såpass grått at æ ser ikke inn tell sørreisa, og det e ikke lange biten dit. 

Det e surt ute.

Æ sett krølla opp i sofaen under ett pledd, med kaffekoppen, og en million tanka.

Normalt sett så lar æ det gode humøret få lov å ta overhånd, det e vanskelig å tøyle det som e mest naturlig førr mæ. 

Æ har brukt de siste to dagan te å reflektere litt over verden, over menneskan i den. 

No orke æ ikke å bekymre mæ over absolutt hele verden, men æ tar litt tak i den verden æ kjenne.

Æ har lagt litt av den verden litt bak mæ, rusla litt videre aleina, og no ser æ korr fort ting blir "historie", egentlig så e det litt fascineranes.

Det vise at æ har egentlig hatt litt rett, det e i etterkant man ser kem folk e, det e da dem vise ka dem egentlig mente.. 

Det e ikke første gangen det observeres, men litt arti at man ser at det e mer en regel enn ett unntak.

Æ kjenne at æ e litt likegyldig te ting som ville ha irritert mæ før, det e nok en del av prosessen man skal gjennom, det e ikke alt som e så viktig lengre.

Det å sette sæ i fjæra og reflektere over livets videreverdigheta e litt greit av og tell.

Å høre på at måsen skrik, se at naturen gjør sæ klar tell å gi nytt liv igjen e nok tell at man skjønne korr uviktig det e å henge sæ opp i bagatella. 

Det e det store bildet som gjelde te syvende og sist.

At det i perioda kan føles som om man blir dratt i alle retninga e jo endel av det store bildet.

I dag e det muligens en sånn dag der det sitt en liten engel på ei skulder, og en liten djevel på den andre..

Dem kommer aldri tell å bli enig, og dem slit i hver sin retning, men det e heldigvis opp te mæ å ta avgjørelsan.

I perioda så e det bare å innrømme at man e full av f..., i andre så e man ikke riktig så slem..

Nån engel blir æ aldri, det har æ innsett førr lenge sia. 

I dag skal æ på jobb, og egentlig så gleda æ mæ litt.

Det e fort gjort å bli rastlaus av å gå heime førr mange dagan,  æ e laga førr å jobbe trur æ. 

Mandagan e fremdeles fine daga, en av de beste i uka faktisk. 

Æ kan allerede no si at æ har hatt en fin dag på jobb når æ stenge i 11-tia i kveld.. 

Og kem vet, kanskje ser æ ei hulder i disen over myra, en grå skygge under grantrean, eller bare en rev som titte fram bak en stein på turen heim.. det vet æ ikke enda.

Det kan æ fortelle i morra heller..

Kanskje. 

Been there, done that.. :)

Den store søndagen..
Førr veldig mange av mitt og mine e det den store Søndagen.
Konfirmasjonsdagen.
Og i dag så kan æ slappe av og tenke som så: been there, done that!
Tatt i betraktning av at æ vet kor mye jobb som i forkant så e æ rimelig lykkelig førr å være ferdig med det.

I dag har faktisk min yngste sønn bursdag, han blir 17..
Ett bittelite år igjen, så e jaggu han også myndig!
Kor blei åran av????
Katti blei æ så gammel at ungan mine plutselig va nesten voksen?

Det må være en feil en plass...
Her har en stakkar gått rundt og trudd at det e lenge te man e gammel, huff som æ har lurt mæ sjøl... :)
Det einaste som antagelig har berga mæ e at æ e så søkke barnslig!
Muligens e det livslysten som gjør at æ ikke skjønna at æ e blitt voksen, eventuelt så e det det at æ nekte å bli voksen!
Ei "moden" dama på snart 45 skal vel egentlig begynne å oppføre sæ litt mer "modent"..
Æ håpe den "modenheta" aldri rekke å ta mæ igjen.
Foreløbig så e det veldig greit å ønske sæ mye ut av livet, det e greit å være litt grådig når det gjelde de goe tingan i livet, det e greit å ikke ta sæ sjøl så høytidelig.
Æ syns det e helt ok å kle på mæ en klovne-nese i ny og ne..

I dag har æ faktisk vært innpå bloggen her flere ganga uten å få tell å skrive nåkka, og det va en enkel grunn tell det..
Æ trur panikken tok mæ på en måte..
Æ fikk lagt inn en sånn teller i går, og det vise sæ at det har vært nesten 5000 treff innpå her..
Æ trudde kanskje det kunne være en 5-600 treff da den blei innstallert, trur dokker æ holdt på å svime av når det viste sæ å være så mange??
Men så tok æ mæ sammen, tenkte som så at det her e helt siden i januar, og familien e jo innpå her..
Da blei det ikke så galt likevel..
Så det så..:)

Det kom en tlf fra Harstad i dag, ei av jenten mine ringte.
Æ fikk oppdatering på kordan gud-sønn min har det, korrsen ho har det, og ho lurte på om æ klarte å holde mæ røykfri..
Æ fortalte da om hosten blandt anna..
Og vi fant årsaken te at hosten egentlig gav sæ rimelig fort...
Æ dreiv jo å dytta i ansiktet sånne "Fishermans Friend" drops mens æ hosta som verst...
De fleste vet vel at du ikke bør spise så veldig mange sånne på rappen, de dropsan har en festlig effekt på hard mage... den blir ikke hard så lenge..
Kombiner det med hoste, og katastrofen kan fort være ett faktum. :))
Heldigvis førr mæ gikk det bra. :)

Æ har hatt en fantastisk dag i dag, æ våkna på aller beste måte, æ har hatt goe drømma i natt tydeligvis.
Det har vært sol og finvær, æ unne alle de som har konfirmanta godværet.
Alt e så mye lettere når man kan være litt ute på en konfirmasjonsdag også.
Det har vært velsigna stille i heimen, russepresten e ikke  kommet heim enda.
Æ nyt livet tell fulle, de goe øyeblikkan e ikke så vanskelig å finne nemlig.
Det blei en rask men lykkelig samtale med bursdagsbarnet i dag, han glede sæ veldig tell vi kommer nedover.
Det gjør æ også!!!
Det e flere i familien som har bursdag i dag, samt nån goe venna, æ sende nån goe tanka ekstra tell dem.

Ka resten av dagen bringe e det vel kun han Gammelfar som veit, æ mollkose mæ, blåse en lang marsj i at æ e på tur tell å bli "overmoden",
og snart e det sommer. :)