mandag?? med og uten småengla og smådjevla... :)

Været har mye å si førr korr æ lande innpå her.

Det sila ned ute, og uten å ha vært uttaførr dørran førr å sjekke tempen så ser æ kor surt og kaldt det e. 

Regnskyan heng nedpå nesen på den stakkarn som hæres å gå ut no hvertfall.

Det e såpass grått at æ ser ikke inn tell sørreisa, og det e ikke lange biten dit. 

Det e surt ute.

Æ sett krølla opp i sofaen under ett pledd, med kaffekoppen, og en million tanka.

Normalt sett så lar æ det gode humøret få lov å ta overhånd, det e vanskelig å tøyle det som e mest naturlig førr mæ. 

Æ har brukt de siste to dagan te å reflektere litt over verden, over menneskan i den. 

No orke æ ikke å bekymre mæ over absolutt hele verden, men æ tar litt tak i den verden æ kjenne.

Æ har lagt litt av den verden litt bak mæ, rusla litt videre aleina, og no ser æ korr fort ting blir "historie", egentlig så e det litt fascineranes.

Det vise at æ har egentlig hatt litt rett, det e i etterkant man ser kem folk e, det e da dem vise ka dem egentlig mente.. 

Det e ikke første gangen det observeres, men litt arti at man ser at det e mer en regel enn ett unntak.

Æ kjenne at æ e litt likegyldig te ting som ville ha irritert mæ før, det e nok en del av prosessen man skal gjennom, det e ikke alt som e så viktig lengre.

Det å sette sæ i fjæra og reflektere over livets videreverdigheta e litt greit av og tell.

Å høre på at måsen skrik, se at naturen gjør sæ klar tell å gi nytt liv igjen e nok tell at man skjønne korr uviktig det e å henge sæ opp i bagatella. 

Det e det store bildet som gjelde te syvende og sist.

At det i perioda kan føles som om man blir dratt i alle retninga e jo endel av det store bildet.

I dag e det muligens en sånn dag der det sitt en liten engel på ei skulder, og en liten djevel på den andre..

Dem kommer aldri tell å bli enig, og dem slit i hver sin retning, men det e heldigvis opp te mæ å ta avgjørelsan.

I perioda så e det bare å innrømme at man e full av f..., i andre så e man ikke riktig så slem..

Nån engel blir æ aldri, det har æ innsett førr lenge sia. 

I dag skal æ på jobb, og egentlig så gleda æ mæ litt.

Det e fort gjort å bli rastlaus av å gå heime førr mange dagan,  æ e laga førr å jobbe trur æ. 

Mandagan e fremdeles fine daga, en av de beste i uka faktisk. 

Æ kan allerede no si at æ har hatt en fin dag på jobb når æ stenge i 11-tia i kveld.. 

Og kem vet, kanskje ser æ ei hulder i disen over myra, en grå skygge under grantrean, eller bare en rev som titte fram bak en stein på turen heim.. det vet æ ikke enda.

Det kan æ fortelle i morra heller..

Kanskje.