"Og med hue under armen, og armen i bind"..
Fins det en bedre måte å beskrive oss optimista på??
Vi som har ei genuin klokketru på at alt ordna sæ???
Dokker må aldri finne på å spørre oss om kofførr vi e så sikker på akkurat det, førr da e det sannsynlig at vi går i "blank", og ikke kan svare..
Eventuelt så bare lyse vi opp innanfra, ser på dokker med verdens største smil og svare: "førr det e det det gjør!"
Vi optimista kan drive pessimistan tell nesten galskap, vi ser det positive i alt mellom himmel og jord, og det e aldri så galt at det ikke kunne vært verre, da glede vi oss over at det ikke blei verre!
Muligens e vi eksperta på å stole på flaksen, eventuelt så har vi ei tru på at vi får litt hjelp fra "oven", men uansett korr vi går og ka vi gjør, trua har vi!
En liten beskrivelse på optimisme og flaks?
Tja...
Æ sku tell legen i vinter, og hadde blingsa litt på klokka.
Så det va en ting å gjøre, hive sæ i bilen og trollkjøre tell Gibostad. (kontrollert trollkjøring altså) :)
Det va faktisk småglatt på Gibostad, så æ hadde nesten ikke fart idet æ sku svinge inn foran legekontoret.
Men det va glatt nokk tell at æ bare sklei med bilen ned mot ei drosja som sto der, og så sa det: "dunk"..
Æ spratt ut av bilen etter å ha fått rygga mæ bak en meter førr å se om det blei nå skade, æ såg førr mæ tusenlappan flaug, bonustap, mens æ takka mæ sjøl før å ha ordna mæ med ei skikkelig forsikring.
Drosjesjåføren kom også ut, vi titta på støtfangern hannes, og mens han kosta unna nåkka sand og skjit førr å se på en bitteliten bongel i støtfangern, så retta jaggu bulken sæ ut av sæ sjøl!
Den bare spratt ut, og støtfangern såg helt fin ut!
Æ flira så æ sto krokat, og fjæset på han som trudde han sku få ny støtfanger va ubetalelig!!!
Det va en gammel skade på støtfangern lengre frem, men det va meget tydelig at den va ikke æ ansvarlig for, så der gav han sæ ganske fort, æ leita fram mobilen og va klar tell å ta bilda.
Det vistes nemlig på min front korr æ hadde hatt nærkontakt med den drosja..
Optimismen idet æ hoppa ut gikk på at det va sikkert ikke så alvorlig, flaksen va at bulken retta sæ sjøl ut mens vi sto og så på begge to..
Æ e fremdeles en ukuelig optimist!
"prove me wrong" hvess dokker unnskylde fransken.. :))
Æ e brennsikker på å få mæ en jobb heime i Salten, æ e brennsikker på å få en plass å bo, æ e brennsikker på at alt blir knallbra!!!
Kofførr??
Førr at æ e positiv, optimistisk, og har trua!
Sola skinn ute, det e ett alldeles praktfullt vær!
Æ skal heller henge med geipen når det e dårlig vær, muligens kommer det nån surmaga oppgulp om livet og korr urettferdig alt e, og korr fælt æ har det, og kor ensom og lei mæ æ egentlig e, og korr slem alle e, og stakkars mæ og stakkars mæ... PØH!!!
Heller tvilsomt ja!
Livet må man ta tak i sjøl, det e fullt mulig å få fine daga når man bare ser positivt på tingan.
Æ lar probleman bli ei utfordring heller, og titte frem fra under armen og glise mot verden.
Så i mellomtia så:
"vender jeg livet det andre kinn, og legger tippelappen inn hver onsdag"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar