Fredag... og litt lei mæ i magen...

Her sitt man da..
På en fredags formiddag og e faktisk litt opprevven innvendig..
Det e kun tima tell flyttebilen kommer.. til han Simen sønn min kommer..
Og på tross av korr mye æ gleda mæ, så e æ lei mæ i magen også i dag.
Det e en flyttebil som drar i dag allerede, med reserveungan mine i, reservesøstra mi, reservefamilien min.
Og æ vet at no blir det ikke bare å stikke innom sånn i hytt og pine lengre.
Ikke nå mere herjing med bikkja, roping etter "karoline-mat", ikke mer film på sofaen, ikke mer soving på sofaen.. ikke mer "spontanmiddagslaging" sammen..
Det e en fase i livet som e over.

Og plutselig datt det ned over mæ korr endelig det her blir på en måte.
Om man vil eller ikke...
Forandringa e ikke en vond ting, men det kan være litt ondt når det blir så mye på en gang.
Tross alt, 120 mil e og blir 120 mil..
Men som vi trøste oss med, det går heldigvis fly mellom Bodø og Oslo.
Og no går det heldigvis fly mellom Bodø og Bardufoss, så det e mulig å ta nån tura oppover på besøk også.
Æ får heller stoppe litt på gratangsfjellet når æ drar og gråte en skvett, æ legg igjen mye av sjela mi og hjertet mitt her oppe.

Det e underlig korr mange man har plass tell, korr mange man blir glad i, og kommer tell å savne.
Ikke bare menneskan her oppe har fått plass i hjertet mitt, men naturen her vil bli savna..
Æ har hatt så mange vanvittig flotte natur-opplevelsa, så mange øyeblikk som har brent sæ fast..
Og tell dags dato må målselvnatta med nordlyset være høydepunktet..

Æ skal pakke i dag, siste resten, vaske, pakke i bil når den kommer.. æ skal på en måte pakke med mæ livet mitt og begynne på nytt, men hjemme..
Og når i dag den nye huseiern min ringte mæ så blei det så endelig, no e æ helt sikker på at æ skal hjem.
Men midt oppi gleden over det så e æ likevel lei mæ i magen..
Forandring fryder, men det koste litt også..
I dag trur æ vektskåla e litt skjeiv, livet e ikke helt i balanse.
Ka som skjer no fremover e helt opp tell mæ sjøl, men først må æ jobbe mæ gjennom litt savn og litt grådag..
Sånn e nemlig livet, av og tell e en grådag skikkelig grå..
Det gledes... og det grues....
Og det e ikke nå godt å være lei sæ i magen..

seint men godt..

Det e seint, men godt-dagen.
Dagen da det meste har gått sånn i ett merkelig tempo.
I perioda i full fart, av og til gørrtregt..
Men det som har vært positivt i dag e været..
Sol og varme, nydelig..

Det e blitt avgjort i dag at æ får med mæ en ekstra passasjer nedover når æ drar, ett lite nurk på fire føtter.
Modern har forbarma sæ over en av de finaste kattungan æ har sett på lenge.
Så ho sku ha den.
Sia æ nekte å ha anna husdyr enn de som svøm i vann så e det like greit.
Men det va ei nydelig katt, det e helt klart.


æ har levert kjøleskap, henta ting og tang, kjørt hit og dit, og tellslutt måtte æ bare svinge innom jobben og få mæ mat, det gikk opp førr mæ at æ hadde glømt å ete.
Da blir lunta kort..
Så no e lunta lang igjen, men æ e trøtt..
I morra blir det pakking, siste resten, eller hvertfall nesten siste rest.
Så får vi se da, om æ berge med mæ senga mi, og skoen mine, og sofaen, og ellers alt det som sku holdes som gissel her. :)
I morra kommer fløttebilen.. og han Simen.
Det gledes stort!

Ospesang og barnelatter

Det har vært en sånn dag..
En dag der man har gjort unna en haug med ærend tidlig på dagen, førr så å komme hjem, hiv innpå nån små kvite førr å ta den verste verken, og så vrenge av sæ klær.
Stort sett det meste av klær.
Og det å ligge i sola og kjenne at det ikke gjør vondt nån plassa, men tvert imot at det e bare godt, det e en nytelse..
Siden æ har litt farge på skrotten fra før så har æ passert det stadiet med solfaktor 50, det smøres med sol-olje.
Og da kan man ligge der å bli pent grilla, det lukte så godt av lettsalta, lettrøkt bacon med en tøtsj av kokkosnøtt her i troms..

Det aller beste e når det blir så varmt at svetten bare renn..
da e det godt å leve!
Det va helt stille i huset, og æ låg å lytta tell trafikken som for forbi, insektan som surra rundtomkring, kattan som spankulerte rundt mæ, og ospa som laga musikk..
æ får aldri helt grepet på sangen, men det e vakkert..
I dag blei musikken tell ospetrærne her akkompagnert av barnelatter.
Akkurat så trillanes og hjertelig som unga kan, den lattern som smitte om du vil eller ikke.
Det fins barnelatter, og det fins barnelatter.
Den æ hørte i dag va den som du bare må dra på smilebåndet når du høre, det e nesten kul umulig å la være.
Ikke vet æ kem ungen va, ikke ka som va så vanvittig morsomt, men æ fikk gleden av barnelattern.

Da e det godt å ligge på magen på en veranda, ei katta som ligg og snorre ilag med dæ, ospa som lage musikk, og unga som gir oss sånne gleda.
Legg tell lyden av en motorsykkel, en båt nede i bukta her, og måsan som skreik, så e bildet komplett..
No e det såpass med farge på kroppen at "rekrutten" lurte på om æ hadde oppholdstillatelse..
Det e bra sant, det e av sine egne man skal ha det!

Det e ikke mange dagan igjen no...
Det gledes!!!

Æ har skulka..

Æ skulka bloggen i går.
Men ikke med vilje..
Og dagen i går var ikke egna te anna enn å bare hoppe elegant over..
Æ våkna med ei tannpina som va en gullmedalje verdig, og en telefon seinare så satt æ bare å grua mæ tell tannlege-timen..
Men siden æ va klar over at nerven låg åpen så skjønte æ at her va det bare å leite fram det motet æ ikke hadde og gå tell tannlegen..
Og det gjorde æ...
Æ kom hjem, mørbanka i tranten, sår i hele munnhollet, og ei halv årslønn fattigere..
Klynk, klynk, og klynk..

Men du all verden førr ei god natt det blei!
totalt uten tannverk, og det va en nytelse...
I morres våkna man av at sola skjein, det va fugla som kvitra, og ikke vondt.
Helt fantastisk!
Så i dag har æ stort sett bare vært ute i sola, æ har baka litt brød og æ har vært på besøk.
Det e jo litt arti å bake brød med ei halv arm, men det e mulig.
Brøan blei visst god også..
Æ måtte ta med mæ ett nystekt brød tell reservefamilien min i sørreisa, såpass at æ kunne få låne ho Aina tell litt data-arbeid mens æ har ho her.
Så æ har fått orden på dataen, æ har sneke mæ middag her i dag, nyfeska røya med tilbehør.
I bunn og grunn en kanonflott dag.
No skal æ snart kjøre hjem, og legg mæ i senga og planke litt..
Æ kjenne at det e en god dag....

Søndag i tåka..

Men ikke ute..
Det e stort sett bare æ som e i tåka..
Med innlagt tannpine, sånn av den typen som får tåran tell å sprute.
Og sta som æ e så går æ ikke tell tannlegen ei helg, det koste det tredobbelte av normaltakst, som e blodpris.
Da blir det stort inntak av smertestillanes..
Og æ blir nåkka tåkat både i hodet og på synet.
Æ trur ikke æ e spesielt kjørbar no akkurat.

Æ va på ett kjempekoselig besøk i går kveld, og allerede i dag fikk æ besøk av dama sjøl.
Vi har kosa oss, flira, prata litt alvor, filosofert litt, og drukke de foreskrevne 100 koppan med kaffe..
En søkktrivelig søndag sålangt i så måte..

Ho e ett sånt menneske som æ må ha hatt nært mæ i ett tidligere liv, vi forstår hverandre så det e nesten nifst, æ blir varm om hjertet når æ ser ho, æ blir gla i magen av ho..
Ei hjertevarm og snill dame, ho har nåkka ved sæ som gir mæ så mye, ho e god tvert igjønna.
Vi har stort sett alle møtt nån iløpet av livet som vi bare kjenne fra første sekund, vi to blei sånn..
Og æ glede mæ tell å få ho på besøk..
Ho hadde med sæ en liten ting tell mæ, en ting som antagelig har større verdi for oss to enn førr nån andre.
En sånn ting som betyr så mye førr oss siden det e oss to.. vanskelig å forklare..
En figur av tre som kunne vært laga med oss som mal.. Nærmere enn det vil æ ikke beskrive det.
Den som kommer på besøk i fremtia vil kanskje se den og skjønne ka det e, førr mæ e det ikke så viktig om andre skjønne den.
Ho og æ vet ka det e.
Det e egentlig nok..:)

Det e sol ute.. og blå himmel. God været kom det, som vi blei lova.
Så resten av dagen blir antagelig tilbragt i sola, mens æ knaske kjemikalia, og vente på at det skal bli mandag.
Æ høre kortmappa mi ynke sæ, kortet ligg vel inni der og vrir sæ i vånde over utgifta i morra.
Men må man, så må man.
No e det ikke lenge tell æ skal sitte på ett berg i saltstraumen, og kjenne at kreftan i straumen får berget tell å dirre..
Akkurat no e det kjemikalian som får mæ skjelven..
Tannpine-tåka e ikke nåkka å rope hurra førr, det kan æ love!

Kjærlighetsbrev på en lørdag

Og formen e flott!!!
En eller anna plass blei det bestemt at æ ikke sku bli dårlig dagen derpå, så det har vært en fin dag.
Det lette mer og mer ute, skyan heng ikke så langt nedpå lenger.
Og håpet stig om at værmeldinga førr nån daga sia stemme, den som sa at vi sku få finvær fra i morra av.
Presten e sendt avgårde førr å hjelpe venna med å bære fløttelasset demmes, æ skal straks avgårde å hente ett akvarium.
Det blir nok en stille og rolig hjemmekveld i dag trur æ..

I dag har æ fått kjærlighetsbrev.
Opptell flere.
Skrevet og tegna med all den kjærligheta og omhu ei jenta på 6 år klare å legge i å skrive sånt.
Æ overnatta hos ei æ jobba ilag med, og hennes lille solstråle ga mæ flere sånne blå lappa med hjerta og tegninga
på, som æ sku få ta med mæ.
Sånne kjærlighetsbrev e det fineste æ får, og dem tar æ godt vare på.
Så uansett om det sku skje nåkka i dag som ikke va nå hyggelig, så har æ allerede fått nåkka som veie opp førr det meste.
Lille skjønne ungen, du sku bare ha visst førr en stor plass du har i hjertet mitt...

Gårdagen blei fin..
Vi hadde en søkktrivelig kveld, og den blei vel egentlig som forventa.
Full av humor, dårlige historia, mat og drikke, musikk, og trivelig selskap av ca 8 milliona mygg...
Pussig nok så va mygga verre å suge sæ på de andre, æ va ikke så plaga.
Kanskje æ har dårlig blod, eller hadde drukke førr lite.
Ikke blei æ "prest", ikkje blei æ spesielt "skjeiv", men du verden, det e arti å se folket så avslappa og fin..
Egentlig va det greit å være bare sånn passe småsusa, æ fikk med mæ alt som foregikk, og fikk snakka med alle.
Pussig nok, førr æ drakk ikke så lite at det gjorde nåkka.
Og når klokka hadde bikka 3 så syns æ det va greit å ta kveld.
Så da blei det rett bort tell venninna mi, og der slokna vi på hver sin sofa..
Helt greit! :)

Æ skal suse avgårde tell verdens beste hyene-gjeng, og høre med mi eia hyena ka han skal finne på i kveld.
Det e under ei uke igjen...
Det gledes!!!

Dame?? Æ???

Æ kjenne panikken tar mæ litt..
Det her med å kle sæ pent, oppføre sæ pent, njæææhh..
Sannheta e vel mer den at æ e ett sånt omtrentlig smårøff av mæ, sjøl om æ vet meget godt korrdan æ skal være dame. Tell og med Dame med stor D.
Til fingerspissan til og med.
Men det skjer ikke ofte..
Det skal innrømmes at det e med forventning at æ leite fram klean tell kvelden, æ har sjøl valgt å ikke stille i dongeri eller joggebukse.
I dag stille æ i kjole, så det så..
Og sjøl om skoen kommer tell å ta livet av mæ så skal dem på, og brukes. :)

Om ikke mange timan blir æ henta, og så e det kos resten av kvelden.
Huseierean lurte på om æ sku drekke mæ tell prest eller om æ sku drekke mæ skjeiv..
Det blir neppe nån av delan, når æ har drukke sjefen fin fær æ heim!
grei huskeregel.. :)
Æ håpe bare nån klare å få mæ dit.. :)
Æ glede mæ..
Hadde æ kunna fått putta inn alle de faste gjestan mine, de æ e blitt så gla i så hadde det vært enda bedre.
Men da har vi måtta leid en hall trur æ.
 Æ får heller henge opp en lapp på butikken trur æ, og si pent takk førr mæ.

Været e sånn passe grått, det regne litt ute.
Ikke akkurat vær førr å oppholde sæ lenge ute i.
Men værmeldinga framover love godvær, så da stole vi på det.

Dagen i dag har foreløbig vært ei salig blanding av opp og nedtura,  men heldigvis mest opptura.
Og fortsette den sånn så blir resten av 1 juli flott!
Tenk, 1 juli, vi e midt i sommern, og livet e godt.
Tell og med i kjole...