Søndag i tåka..

Men ikke ute..
Det e stort sett bare æ som e i tåka..
Med innlagt tannpine, sånn av den typen som får tåran tell å sprute.
Og sta som æ e så går æ ikke tell tannlegen ei helg, det koste det tredobbelte av normaltakst, som e blodpris.
Da blir det stort inntak av smertestillanes..
Og æ blir nåkka tåkat både i hodet og på synet.
Æ trur ikke æ e spesielt kjørbar no akkurat.

Æ va på ett kjempekoselig besøk i går kveld, og allerede i dag fikk æ besøk av dama sjøl.
Vi har kosa oss, flira, prata litt alvor, filosofert litt, og drukke de foreskrevne 100 koppan med kaffe..
En søkktrivelig søndag sålangt i så måte..

Ho e ett sånt menneske som æ må ha hatt nært mæ i ett tidligere liv, vi forstår hverandre så det e nesten nifst, æ blir varm om hjertet når æ ser ho, æ blir gla i magen av ho..
Ei hjertevarm og snill dame, ho har nåkka ved sæ som gir mæ så mye, ho e god tvert igjønna.
Vi har stort sett alle møtt nån iløpet av livet som vi bare kjenne fra første sekund, vi to blei sånn..
Og æ glede mæ tell å få ho på besøk..
Ho hadde med sæ en liten ting tell mæ, en ting som antagelig har større verdi for oss to enn førr nån andre.
En sånn ting som betyr så mye førr oss siden det e oss to.. vanskelig å forklare..
En figur av tre som kunne vært laga med oss som mal.. Nærmere enn det vil æ ikke beskrive det.
Den som kommer på besøk i fremtia vil kanskje se den og skjønne ka det e, førr mæ e det ikke så viktig om andre skjønne den.
Ho og æ vet ka det e.
Det e egentlig nok..:)

Det e sol ute.. og blå himmel. God været kom det, som vi blei lova.
Så resten av dagen blir antagelig tilbragt i sola, mens æ knaske kjemikalia, og vente på at det skal bli mandag.
Æ høre kortmappa mi ynke sæ, kortet ligg vel inni der og vrir sæ i vånde over utgifta i morra.
Men må man, så må man.
No e det ikke lenge tell æ skal sitte på ett berg i saltstraumen, og kjenne at kreftan i straumen får berget tell å dirre..
Akkurat no e det kjemikalian som får mæ skjelven..
Tannpine-tåka e ikke nåkka å rope hurra førr, det kan æ love!