Fredag... og litt lei mæ i magen...

Her sitt man da..
På en fredags formiddag og e faktisk litt opprevven innvendig..
Det e kun tima tell flyttebilen kommer.. til han Simen sønn min kommer..
Og på tross av korr mye æ gleda mæ, så e æ lei mæ i magen også i dag.
Det e en flyttebil som drar i dag allerede, med reserveungan mine i, reservesøstra mi, reservefamilien min.
Og æ vet at no blir det ikke bare å stikke innom sånn i hytt og pine lengre.
Ikke nå mere herjing med bikkja, roping etter "karoline-mat", ikke mer film på sofaen, ikke mer soving på sofaen.. ikke mer "spontanmiddagslaging" sammen..
Det e en fase i livet som e over.

Og plutselig datt det ned over mæ korr endelig det her blir på en måte.
Om man vil eller ikke...
Forandringa e ikke en vond ting, men det kan være litt ondt når det blir så mye på en gang.
Tross alt, 120 mil e og blir 120 mil..
Men som vi trøste oss med, det går heldigvis fly mellom Bodø og Oslo.
Og no går det heldigvis fly mellom Bodø og Bardufoss, så det e mulig å ta nån tura oppover på besøk også.
Æ får heller stoppe litt på gratangsfjellet når æ drar og gråte en skvett, æ legg igjen mye av sjela mi og hjertet mitt her oppe.

Det e underlig korr mange man har plass tell, korr mange man blir glad i, og kommer tell å savne.
Ikke bare menneskan her oppe har fått plass i hjertet mitt, men naturen her vil bli savna..
Æ har hatt så mange vanvittig flotte natur-opplevelsa, så mange øyeblikk som har brent sæ fast..
Og tell dags dato må målselvnatta med nordlyset være høydepunktet..

Æ skal pakke i dag, siste resten, vaske, pakke i bil når den kommer.. æ skal på en måte pakke med mæ livet mitt og begynne på nytt, men hjemme..
Og når i dag den nye huseiern min ringte mæ så blei det så endelig, no e æ helt sikker på at æ skal hjem.
Men midt oppi gleden over det så e æ likevel lei mæ i magen..
Forandring fryder, men det koste litt også..
I dag trur æ vektskåla e litt skjeiv, livet e ikke helt i balanse.
Ka som skjer no fremover e helt opp tell mæ sjøl, men først må æ jobbe mæ gjennom litt savn og litt grådag..
Sånn e nemlig livet, av og tell e en grådag skikkelig grå..
Det gledes... og det grues....
Og det e ikke nå godt å være lei sæ i magen..